Plutselig var sommerferien over og en spennende tid står foran både små og store, med barnehage- eller skolestart for første gang, eller på nye steder. I august i fjor hadde vi temamåned rundt skole- og barnehagestart, og det er selvsagt stoff som fortsatt er like aktuelt. Under får du en kjapp oversikt over de forskjellige innleggene fra i fjor, samt et ferskt et fra May Britt Drugli om barnehagestart for ettåringen.
Bloggerne har fagkunnskap som spenner fra fysisk og psykisk helse til pedagogikk og samfunnsfag. Her er det mulig å få ny innsikt og gode tips på veien!
Hvordan er egentlig oppvekstsvilkårene i Norge i dag?
Er norske barn født med gullskjea i munnen og med alt tilrettelagt for et godt liv? Nyfødte kan forvente å leve til de er over 80 år i Norge, mens i verdens fattigste land er forventet gjennomsnittlig levealder fortsatt under 50 år. Hvorfor er det i såfall en betydelig økning i bekymringsmeldinger til barnevernet og et økende behov for tilrettelagt undervisning? Professor Steinar Krokstad mener han har svarene på dette.
Slik får barnet en trygg barnehageoppstart
I fjor skrev universitetslektor Kjersti Sandnes om hvordan hun synes man skal legge til rette for at ettåringen skal få en skånsom oppstart i barnehagen. Hun viser til at de minste barnehagebarna kan ha et forhøyet nivå av stresshormoner i blodet sammenlignet med barn som er hjemme, noe som blant annet kan føre til redusert immunforsvar og mer sykdom. En god overgang er derfor veldig viktig.
11 råd ved barnehagestart
Sandnes sine synspunkt sammenfaller fint med de 11 rådene professor May Britt Drugli nylig skrev om i denne bloggen. Drugli påpeker f.eks. at små barn har et grunnleggende behov for å føle seg trygge og det gjør de kun når de er sammen med voksne de kjenner og som de har etablert en nær og positiv relasjon til.
Blir små barn stresset i barnehagen?
Drugli skriver her at studier fra flere land viser at de yngste barna i barnehagen kan ha et forhøyet stressnivå. I Norge er nå mer enn 80 prosent av ettåringene i barnehage. Vi vet foreløpig ikke noe om deres stressnivå. Det skal studien Liten i barnehagen finne ut mer om.
Verdien av et godt lærer-elevforhold
Gode relasjoner mellom lærer og elev fremmer elevenes læring, trivsel, tilhørighet til skolen og deres psykiske helse. De gode relasjonene oppstår lettest i et læringsmiljø som generelt er positivt, skriver Drugli i dette blogginnlegget. Videre at der det er positive relasjoner mellom lærer og elev er det også funnet at forholdet mellom elevene er mer positivt.
Hvordan kan skolen legge til rette for et godt foreldresamarbeid?
Skole og hjem er de to arenaene som har størst betydning for barn og unges utvikling. Derfor er et godt samarbeid mellom hjem og skole viktig. Lærere som ser på foreldrene som en ressurs i arbeidet med elevene vil jobbe mer systematisk med å få i stand et godt foreldresamarbeid.
Foreldre, involver dere i skolen!
Er du usikker på hvor mye du skal involvere deg i skolen til barnet ditt? Legg tvilen til side. Foreldre som involverer seg i barnas skolehverdag er av vesentlig betydning med tanke på barnas ferdigheter og tilpassing i skolen. Skole-hjem samarbeidet er en av de viktigste forutsetningene for at barn gjør det bra på skolen, skriver Bente Kirkhaug i fjorårets mest leste blogginnlegg fra RKBU Midt-Norge.
Fra magefølelse til melding
Barnehagen utgjør en positiv forskjell for barn som opplever vold, overgrep og andre former for omsorgssvikt. Forsker Åse Bratterud har sammen med førstelektor Kari Emilsen skrevet fagboka «Dørstokkmila – Barnehagens vei fra magefølelse til melding» som skal gi ansatte i barnehagen mot til å tørre å se det de ikke helt tør å tro at de ser og til å vite hva de skal gjøre med det de ser. I dette blogginnlegget skriver Bratterud litt om hva som kommer fram her.