RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge. Hansken ble kastet – og vi tok imot den. Her kommer de siste 4 tiltakene som vi mener er viktige.
RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge. Hansken ble kastet – og vi tok imot den. Forrige blogginnlegg finner du her. Her følger ytterligere 3 tiltak som vi mener er viktige.
RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak burde hun framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i landet.
– Bruk av det britiske NEET-begrepet gir ny kunnskap for å forklare sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold, helse, skolegang, arbeidslivsdeltakelse og utenforskap.
I løpet av de siste tiårene har sykefravær hos unge og antall unge utføre økt i Norge. Unge menn i alderen 18 – 24 år utgjør den største gruppen. Den norske arbeidslinja med gode ordninger for kompensasjon for sykdom og fravær, forebygger både kriminalitet og sosial urettferdighet. Samtidig kan en mulig konsekvens være at noen unge velger sosiale velferdsordninger framfor inntekt gjennom arbeid.
Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.
Barnehagen har som institusjon gjort en lang reise i folks bevissthet, fra å bli sett på som en arena for oppbevaring av barn, til nå å utgjøre en grunnstein i livet for den oppvoksende generasjon og en bærebjelke for samfunnet. For 50 år siden gikk snaut tre prosent av norske barn i barnehage, for 10 år siden hadde antallet økt til rundt 40% og i dag hele 90 -95 %. Altså 9 av 10 av alle norske barn. Organisering og innhold er endret og barnehagens status har økt i takt med større bevissthet og mer kunnskap om barn og barndommens betydning. Utviklingen de siste 50 årene har vært betydelig, men det er likevel langt mer å gå på. Både når det kommer til samfunnets vektlegging og satsing på denne sektoren og i det å sikre en mer jevn kvalitet i norske barnehager. Av Maja Sandmo Grip, universitetslektor, RKBU Midt-Norge (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern).
Hvordan kan en utøve autoritet i skolen uten å bli undertrykkende? «Styrke i stedet for makt» er slagordet for implementering av metodikken IVA/NVR (ikke-voldelig autoritet/Non-violent response) i noen skoler i Tyskland basert på Haim Omer’s prinsipper.
Av Tormod Rimehaug, førsteamanuensis og psykologspesialist, RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse
Blogger: Odd Sverre Westbye Senterleder ved RKBU Midt-Norge Jeg blir så eitrende forbanna og fortvila. Hver dag får vi presentert bilder i fra krigen i Syria…
Blogger: Tormod Rimehaug Førsteamanuensis og psykologspesialist RKBU Midt-Norge Enkle løsninger og systemforståelse av fenomener I både psykologi og medisin har kunnskapsbasen vår utviklet seg…
Blogger: Odd Sverre Westbye Senterleder ved RKBU Midt-Norge Regjeringen legger nå fram en kvalitets- og strukturreform i barnevernloven. Her foreslås det at kommunene skal…