RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge. Hansken ble kastet – og vi tok imot den. Her kommer de siste 4 tiltakene som vi mener er viktige.
Vi vet i dag en god del om hva som gir oss god helse og hva som kan gjøre oss syke. Forskning har gitt oss mange svar og pekt på sammenhenger; for eksempel vet vi at økonomiske og sosiale levekår har mye å si for helsa, både her i Norge og i verden.
Med arrangementet Folkehelsepolitikk og sosial ulikhet ønsker vi å utfordre fagmiljøene og politikerne våre på hvordan politikken kan løse utfordringene forskerne kommer med.
De kommunale omsorgstjenestene er det mange som synser mye om, men ingen som har god nok kunnskap om. Omsorgssektoren i kommunene har om lag 120 milliarder kroner i årlige utgifter og utfører mer enn 140 000 årsverk for 360 000 tjenestemottakere i alle aldre i løpet av et år.
Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.
Kan det forsvares at en lege blander seg inn i skolenes vurdering av elevers fravær, ut fra et argument om at det har betydning for befolkningens framtidige helse og at politisk aktivisme kan være helsefremmende for den enkelte elev?
Den 24. mars markerer vi verdas tuberkulosedag. Det var på denne dagen i 1882 at Dr. Robert Koch offentleggjorde at han hadde oppdaga bakterien som forårsaka sjukdomen tuberkulose, nemleg Mycobacterium tuberculosis. Tuberkulose er truleg årsaka til 1 milliard dødsfall dei to siste århundra og i dag døyr det årleg 1,5 millionar menneske av sjukdomen på verdsbasis. Ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR) i Trondheim forskar vi på tuberkulose. Det er fordi vi er avhengige av å gjere nye oppdagingar for å betre den tilgjengelege behandlinga og for å stogge den varsla krisa med antibiotikaresistens.
Jeg heter Tonje og tar en mastergrad i bevegelsesvitenskap, som jeg fra tidligere har en bachelorgrad i. Verken master eller bachelor i bevegelsesvitenskap er profesjonsutdanninger som leder frem til et bestemt yrke, som for eksempel fysioterapeut eller ergoterapeut. Det kan ofte gi flere spørsmål og skape usikkerhet rundt videre jobbmuligheter – hva blir jeg?
Jeg vil her fortelle dere litt om min hverdag som forsker på beinmargskreft, også kjent som myelomatose. Beinmargskreft er en av de vanligste formene for hematologisk kreft, det vil si kreft knyttet til blodsystemet og beinmargen.
I sommer feiret jeg mitt 10-års jubileum som forsker ved Fakultet for medisin og helsevitenskap og et raskt tilbakeblikk avslørte at jeg har holdt på med mye forskjellig: Fra å måle bevegelse av vannmolekyler i kreftsvulster, via eksperimenter med nanopartikler laget av superlim, til studier av spredning av kreft i sebrafisk. Felles for alle disse prosjektene er at de er drevet fram av min egen og andres nysgjerrighet. I denne bloggen vil jeg slå et slag for den langsiktig forskningen som er drevet frem av nysgjerrighet!
Januar. Måneden etter jul, måneden etter sofakos og ribbefett. Måneden der treningssentrene får flest nye medlemmer og de fleste nyttårsforsetter settes ut i livet…. Er du som «nordmenn flest» vil det å trene mer være høyt oppe på lista av nyttårsforsetter. Og hvis du var riktig så heldig lå det kanskje en liten hard pakke under juletreet som er designet for å hjelpe deg å nå akkurat dette forsettet.