Symptomer på angst og depresjon (internaliserte vansker) er relativt vanlig hos barn, og forekomsten øker med alderen. Angst og depresjon gir høyere risiko for blant annet mistrivsel og dårlige karakterer på skolen og frafall fra videregående skole. Tidlige målrettede tiltak er viktige for å forhindre en negativ utvikling.
Tjenestene for barn, unge og familier har utviklet seg til separate siloer der staten har satt opp «hamsterhjul» av prestasjonskrav. PP-tjenesten har sine sakkyndigutredninger, barnevernet sine saksbehandlingsfrister og prosedyrer for bekymringsmeldinger, sykehusene har sine fristbruddregler og pakkeforløp, skolene har nasjonale prøver og skolevurderinger, og NAV har regler og politiske føringer som spriker. Fagfolkene løper så fort de kan i hver sine pålagte hamsterhjul, og rop fra andre siloer om å samarbeide og samordne blir forstyrrelser, ikke invitasjoner.
Hva kommer først av høna og egget er som kjent et vanskelig spørsmål. Blir en psykisk syk av stress, eller påfører psykiske plager og lidelser deg stress i hverdagen? Psykisk lidelse, som somatisk lidelse, rammer ikke bare individet.
Barn og unge med psykiske helseproblemer bor og lever sine liv hjemme i en kommune. Det kan være en stor kommune eller en liten kommune. Det er i kommunen mulighetene ligger for tidlig oppdagelse av mulig skjevutvikling med mye angst, atferdsproblemer, traumer eller lammende tristhet. Det er på helsestasjonen, i barnehagen, på skolen eller i skolehelsetjenesten disse barna må ses og forstås.
RKBU Midt-Norge har i 2019 arbeidet med en utfordring vi fikk av Barneombudet høsten 2018. Jeg har i tre tidligere blogginnlegg beskrevet 10 tiltak på universelt nivå og tre blogginnlegg om tiltak på selektivt nivå. Jeg skriver nå tre nye blogginnlegg om våre foreslåtte tiltak på indikativt nivå. Universelt nivå handler om tiltak som omfatter alle barn og unge. Selektive tiltak retter seg mot utsatte grupper barn og unge og deres familier, mens indikative tiltak retter seg mot de barn og unge som allerede har utviklet symptomer på en psykisk lidelse.
RKBU Midt-Norge har i 2019 arbeidet med en utfordring vi fikk av Barneombudet høsten 2018. Jeg har i tre tidligere blogginnlegg beskrevet 10 tiltak på universelt nivå og skriver nå tre nye blogginnlegg om våre foreslåtte 10 tiltak på selektivt nivå. Her er de tre siste tiltakene vi foreslår.
Å oppleve sosial støtte er en viktig faktor for barn og unges utvikling. Sosial støtte er sentralt for å mestre stressende livssituasjoner og for god psykisk helse, spesielt for sårbare barn og unge. Ungdommer som bor i barneverninstitusjon har ofte en belastende bakgrunn med omsorgssvikt, flere flyttinger og mange brutte relasjoner, som alle er kjente risikofaktorer for å oppleve mindre sosial støtte videre i livet. I artikkelen Perceived social support among adolescents in Residential Youth Care undersøkte vi dette området nærmere. [1]
Familieambulatoriet er et forebyggende tiltak som har lykkes med å fange opp, før barnets fødsel, familier som har en høy sammensatt risiko for barnets framtidig helse og utvikling. Tre sykehusdistrikt som etablerte slike pilottjenester viste i betydelig reduksjon av dårlig utviklede premature barn og forekomst av lav APGAR-skåre ved fødselen.
RKBU Midt-Norge har i 2019 arbeidet med en utfordring vi fikk av Barneombudet høsten 2018. Jeg har i 3 tidligere blogginnlegg beskrevet 10 tiltak på universelt og generelt nivå og vil i 3 nye blogginnlegg beskrive våre foreslåtte 10 tiltak på selektivt nivå.
RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge. Hansken ble kastet – og vi tok imot den. Her kommer de siste 4 tiltakene som vi mener er viktige.