Trenger samfunnet oss forskere?

av @NTNUhealth 21. juni 2016

Bloggere: Magnus Steigedal, direktør, NTNU Helse
Björn Gustafsson, dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Björn GustafssonMagnus Steigedal

Helseforskingen vi driver med skal komme samfunnet til nytte. Politikere som skal løse våre fremtidige utfordringer vil gjerne høre om det vi finner ut.

I dag har lederen av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, og sentralstyret i Arbeiderpartiet besøkt NTNU og St. Olavs hospital. De har fått høre om utfordringer som kommer og noen løsninger på disse som forskning kan gi. Vi er glade for at Støre ville komme til oss. Det er ikke gitt at politikere og andre som bestemmer retningen for samfunnsutviklingen vil snakke med forskere.

På NTNU blir vi vist tillit da vi har levert god forskning over tid. Tid er et nøkkelbegrep for å forstå hva vi forskere driver med. Selv om vi forskere vet at forskning ofte gir gode løsninger, vet vi også at dette ikke alltid er tilfelle. I alle fall ikke hele tiden. Forskning tar tid, og når noen utfordringer virker vanskelige og kompliserte, kan det hende at det nettopp er realiteten. Ikke alt har en enkel og lettvint løsning.

Vi må også være i stand til å forholde oss til alle sider av forskningen vi driver med. Forskning kan gi ubehagelige svar. Disse må også legges til grunn når fremtiden utformes. Kort fortalt vil det si at vi må gjøre mindre av det vi vet ikke hjelper, mindre av det vi vet at skader fremtiden og mer av det som vi vet at virker. En forutsetning for å gi gode svar er at forskningen vi leverer er av høy kvalitet. Klarer vi det vil folk fortsette å ha tillit til at forskere er viktige bidragsytere til samfunnsutviklingen.

For å fortsatt ha tillit må vi forskere hjelpe politikere i møte med utfordrende avgjørelser ved å gi dem ny kunnskap der vi kan. Et område hvor utviklingen går raskere enn lovverk klarer å følge med, er innen genetisk kartlegging av enkeltindivider og i tilknytning til skreddersydd behandling. Teknologiske fremskritt har gitt oss muligheten til en slik kartlegging og det vil helt sikkert bedre behandlingen for enkeltgrupper. Denne teknologien og kunnskapen bringer også med seg utfordringer, som det kanskje ikke finnes noen fasitsvar for å løse. Likevel må vi informere om det vi vet, forsøke å finne svar på det vi ikke vet og diskutere hvordan vi kan gjøre det på en måte som er til det beste for samfunnet.

En arena for slike samtaler er Arendalsuka i august. Her møtes  forskere, politikere og andre samfunnsaktører for å få påfyll av kunnskap og finne  argumenter for gode løsninger på fremtidige samfunnsutfordringer. Et av NTNU sine bidrag er et møte mellom fagmiljø og politikere om befolkingsundersøkelser, genetiske studier og individuell behandling. Vi håper på et godt oppmøte av lydhøre politikere og andre som er interessert i helseforskning. NTNU har mye å bidra med og vi gleder oss til gode dialoger der vi kan dele kunnskap som kan bidra til en litt bedre verden.

Som Støre sa i dag ved besøket hos NTNU og St. Olavs hospital: Det er viktig at fagfolkene er tydelige om det de vet.

Foto: NTNU Fra venstre: Magnus Steigedal, Jonas Gahr Støre og Nils Kvernmo.

Fra venstre: Magnus Steigedal, direktør, NTNU Helse,  Jonas Gahr Støre, leder av Arbeiderpartiet,  og Nils Kvernmo, direktør,  St. Olavs Hospital. Foto: NTNU

 

 

Du liker kanskje også