Blogger: Helena Bertilsson 
Mannen foran meg på 65 virker rolig, men livet hans er snudd litt på hodet. Det er ikke så rart da han har gått fra å ha følt seg helt frisk, til å bli en kreftpasient. Kona sitter ved siden av han ser bekymret ut.
Vi sitter samlet på urologens spesialistpoliklinikk for prostatakreft for å diskutere hva som er den beste behandlingen og veien videre. Vi tar oss ekstra god tid, 1 time isteden for 30 minutter som for vanlige konsultasjoner, for dette er en samtale som spenner over et vidt spekter av spørsmål om hvilken type kreft akkurat han har: Er den snill eller slem? Kan dette behandles med mål om å bli helt frisk, og i så fall med strålning eller operasjon? Eller skal vi overvåke sykdommen for å minske risikoen for å overbehandle og «skyte mygg med kanoner»?
Sykdommens aggressivitet for denne mannen tilsier at en form for aktiv behandling er nødvendig, og siden han frem til nå har vært helt frisk, blir vi enige om at operasjon kan være et bra alternativ. Men jeg går nøye igjennom for- og bakdeler med operasjon versus stråling. Begge er å betrakte som likeverdig behandling med formål å bli helt frisk.
Så glir samtalen over til å diskutere hva han kan forvente seg av problemer etter en operasjon, og hva han kan gjøre selv for og minimere eventuelle bivirkninger. Bekkenbunnstrening for å finne frem til lukkemuskelen etter operasjonen er lurt, for å gjenvinne blærekontroll så raskt som mulig etter operasjonen. «Det kan jeg hjelpe deg med!», sier kona og smiler.
Prognosen for prostatakreft som ikke har spredd seg utenfor kjertelen er meget god.
Jeg forteller at prognosen for prostatakreft som ikke har spredd seg utenfor kjertelen er meget god og ifølge nye tall fra Kreftregisteret i Norge viser statistikken fra de siste 10 årene at den relative 5-års-overlevelsen har økt og er snart på 90 %. Det vil si at nesten 9 av 10 menn nå lever fem år etter diagnosen.
Stemningen har lettet og spørsmålet kommer litt mer spontant. Det er viktig for meg som lege at jeg føler at pasienten og pårørende er med i samtalen og tar del i informasjonen slik at jeg kan veilede frem til ent beslutning basert på vitenskap, og på tillit. Det er lite verdi i å ta frem tall på hva statistikken sier hvis ikke pasienten har tillit til meg som fagperson. Å gi håp og vinne tillit til at vi yter det ytterste for hver pasient er nokså viktig i denne sammenhengen.
Formidling og kommunikasjon er en kunst for å få frem det som er essensen av alt det jeg ønsker å få sagt. Ikke for vanskelig, ikke for enkelt, ikke for arrogant eller for kameratslig.
Konsultasjonstimen går mot slutten, og vi har lagt en plan. Men fortsatt har jeg noe mer på hjertet:
Vil du hjelpe andre?
Her på urologen på St Olavs hospital sammen med forskere på Det medisinske fakultet, NTNU, ønsker vi å lære mere om prostatakreft, og akkurat du kan spille en viktig rolle for at vi skal kunne gi fremtidige menn enda bedre diagnostikk og behandling. Kan du tenke deg at delta i noen forskningsprosjekt? Det er selvfølgelig helt i orden å takke nei, men jeg har fortsatt til gode å høre det.
Prostatakjertel forberedes til oppbevaring. (Foto: Helena Bertilsson)
Det vi gjør er å spare en vevsbit fra prostataen din etter at den er fjernet, i en spesiell biobank som gjør det mulig for oss å finne ut hva som skjer i kreftcellene på gennivå med høyteknologiske metoder. Vevsbiten er en 2 mm tynn skive fra prostata som lagres i -80 grader slik at ikke RNA molekylene ødelegges.
Metoden er utviklet av leder for Regional forskningsbiobank Midt-Norge, professor Jostein Halgunset og kirurg og professor Anders Angelsen. Disse fremsynte legene og forskerne la for 10 år siden grunnsteinen til en verdifull bank av vev som har blitt brukt av blant andre meg for å få svar på hva som skjuler seg nede på cellenivå for å finne ut hva som skiller aggressiv fra snill kreft.
Jeg er også stolt over alle pasienter som sier ja til å bidra til forskning – innsatsen deres teller!
Metoden med å samle ferskt vev fra prostatakreftopererte menn slik at man bevarer kvaliteten på vevet fungerer veldig bra og knytter sammen operasjonsstuen med laboratoriet slik at svar fra forskeren når tilbake til pasienten på poliklinikken. Dette er hva som karakteriserer såkalt translasjonsforskning eller brobyggende forskning som jeg liker å kalle det. Nøkkelen til fremgangsrik forskning er å knytte sammen fagmiljøer, kirurger, biologer, bioinformatikere og laboratoriepersonell. Det har vi lyktes med på St. Olavs hospital og NTNU, og det er jeg stolt over.
Jeg er også stolt over alle pasienter som sier ja til å bidra til forskning – innsatsen deres teller!
Så fortsett alle menn å dyrke barten nå i november! Og har du ikke mulighet eller lyst, så støtt en bart – pengene kommer tilbake til pasientene i form av ny kunnskap!
Les mer:
- A new method to provide a fresh frozen prostate slice suitable for gene expression study and MR spectroscopy.
- Changes in gene transcription underlying the aberrant citrate and choline metabolism in human prostate cancer samples.
- Spermine and citrate as metabolic biomarkers for assessing prostate cancer aggressiveness.