Blogger: Marius Johansen, medisinskfaglig ansvarlig lege hos Sex og samfunn
Spiral og p-stav (LARC) er de sikreste prevensjonsmetodene, mer brukervennlig enn andre typer prevensjon, og er uten farlige bivirkninger. Bruken av LARC har økt de siste årene, men hvorfor øker den ikke mer? Og hvilke tiltak kan bidra til å øke bruken?
LARC (long-acting reversible contraception) er en samlebetegnelse for langtidsvirkende prevensjon. I Norge regnes spiral (hormon- og kobberspiral) og implantat (p-stav) til LARC-metodene. De langtidsvirkende prevensjonsmetodene har en overlegen preventiv effekt sammenlignet med for eksempel p-piller [1] . Dersom flere norske kvinner hadde brukt LARC-metodene i stedet for p-piller ville mange uønskede svangerskap vært unngått [2] . Metodene er også brukervennlige. Etter innsetting av spiral eller p-stav kreves det minimal eller ingen oppfølging. Dette gjenspeiles i undersøkelser som viser at LARC-brukende kvinner er mye mer fornøyde og tilfredse enn p-pillebrukere [3] .
I tillegg gir LARC-metodene ingen økt risiko for de alvorlige bivirkningene som brukerne av p-piller risikerer (blodpropp, brystkreft, hjerteinfarkt og hjerneslag) (4,5). Satt på spissen, så kunne man forhindret alvorlig skade og at menneskeliv går tapt, dersom flere kvinner i Norge skiftet fra p-piller til LARC.
Tallet på svangerskapsavbrudd i Norge var i 2016 historisk lavt og fallende [6] . En antar at denne positive trenden skyldes billigere prevensjon (bidragsordningen), lettere tilgang på prevensjon og utvidet forskrivningsrett for helsesøstre og jordmødre. Det har dessuten vært en betydelig økning i bruken av spiral, men særlig p-stav de siste 5 årene [7].
Kunnskapsmangel
Den viktigste årsaken til at ikke flere kvinner bruker LARC-metodene er mangel på kunnskap, både blant pasienter og blant helsepersonell.
Dette ble belyst gjennom en spørreundersøkelse blant fastleger i Oslo og pasienter ved Sex og Samfunn i 2013 [8]. Artikkelen konkluderte med at misoppfatninger er hovedårsaken til at kvinner ikke Dette ble belyst gjennom en spørreundersøkelse blant fastleger i Oslo og pasienter ved Sex og Samfunn i 2013 . Artikkelen konkluderte med at misoppfatninger er hovedårsaken til at kvinner ikke velger LARC-metodene og til at leger og annet helsepersonell ikke anbefaler disse metodene til unge kvinner. For eksempel var det kun 35 % av allmennlegene som informerte om LARC-metoder under prevensjonskonsultasjonen, og enda færre som informerte om p-stav. Den viktigste årsaken ifølge legene selv, var at de manglet trening på administrering (særlig innsetting av p-stav). Samtidig var det mange av legene som ikke nevnte spiral under prevensjonskonsultasjonen fordi mange av legene feilaktig trodde at unge kvinner som ikke har født barn, ikke kan få satt inn spiral.
Bidragsordningen
Bidragsordningen for prevensjon til unge kvinner har eksistert siden 2006 [9] . Ordningen innebærer at kvinner fra 16 til og med 19 år får dekket 456 kr i året (114 kr per 3. måned) ved kjøp av prevensjon på apoteket. Tidligere gjaldt ordningen kun for p-piller, p-ring, p-plaster og p-sprøyte, men 2015 ble også LARC inkludert i ordningen. Dette førte til at p-stav og spiral ble gratis for 16- og 17-åringer. For 18-åringer ble kobberspiral gratis, og det ble en liten egenandel på p-stav og hormonspiral, mens 19-åringer får 432 kr i rabatt ved kjøp av en LARC-metode på apoteket.
Studier viser at flere velger LARC når disse metodene blir billigere eller gratis[10] . Utvidelsen av bidragsordningen har ført til at det for de fleste unge kvinner ikke er noe økonomisk hinder for å starte med en LARC-metode. Samtidig er det fortsatt en begrensende faktor at en mange steder i landet ikke finner helsepersonell som behersker innsetting og fjerning av p-stav og spiral. Dette gjelder i størst grad for p-stav.
Utvidet forskrivningsrett for helsesøstre og jordmødre
Gjennom 2015 sluttførte man arbeidet med prosessen, som i desember førte fram til rundskrivet om Utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler og Helsesøstre og jordmødres administrering av LARC, fra Helsedirektoratet [11].
Fra 2002 har helsesøstre og jordmødre med særskilt opplæring kunnet skrive ut resept på p-piller til unge kvinner (fra 16 til og med 19 år). Fra 2006 ble ordningen utvidet, slik at helsesøster og jordmor også kunne skrive ut resept på p-ring, p-plaster og p-sprøyte [12] . Med den utvidede forskrivningsretten, som trådte i kraft 1. januar 2016, kan helsesøster og jordmor nå dessuten skrive ut resept på LARC. I tillegg er det ikke lenger noen øvre aldersgrense. Den nye forskrivningsretten innebærer derfor at helsesøster og jordmor kan skrive ut resept til alle kvinner over 16 år.
I tillegg kan helsesøster og jordmor nå selvstendig administrere LARC (det vil si sette inn og ta ut p-stav og spiral), og det er verdt å merke seg at det ikke er noen nedre aldersgrense for å administrere LARC.
Hovedmålet med de nye ordningene er å øke tilgjengeligheten og bruken av LARC. Samtidig peker rundskrivet på at det vil ta lang tid før man får en tilnærmet full dekning av helsepersonell som har kunnskaper og ferdigheter til å administrere LARC over hele landet.
Erfaringer fra Sex og samfunn
Det er viktig at alle kvinner i Norge har et reelt valg om selvbestemt prevensjon. Kvinnen skal ideelt sett få velge mellom alle tilgjengelige metoder og finne fram til prevensjonsmetoden som hun er mest fornøyd med. Dette krever oppdatert kunnskap både hos helsepersonellet hun møter i prevensjonskonsultasjonen og hos kvinnen selv. Valgfrihet og lett tilgang på prevensjon, styrker kvinnens seksuelle autonomi, øker sikker bruk av prevensjon og forebygger uønskede svangerskap og abort.
Dessverre opplever vi at det stadig er mangel på kunnskap om LARC-metodene både blant brukerne og blant helsepersonell. Dette er dels basert på erfaringer fra de over 41 000 pasienthenvendelsene i 2016, og dels gjennom de mange tilbakemeldingene vi har fått fra helsepersonell som daglig kontakter oss, som vi har undervist eller som har hospitert på Sex og Samfunn.
Ut fra vår erfaring, bør det satses på to hovedområder:
1. Øke helsepersonells faglige kompetanse om LARC:
- God kunnskap om LARC må formidles i undervisningen av helsefagstudenter
- Undervisningen må også inkludere praktiske øvelser
- Kurs med teori og praktiske øvelser må også tilbys helsepersonell
- Helsepersonell må ha tilgang på hospitering hos mer erfarne kollegaer
- Gode, norske fagkilder til informasjon om prevensjon (bokform og nettbasert)
- Opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter for prevensjon og seksuell helse
2. Øke prevensjonsbrukernes kunnskap om LARC:
- God, pålitelig og forståelig informasjon på nett og i brosjyrer
- Lett tilgang på helsepersonell som kan gi informasjon og som kan administrere LARC
Kurs i LARC – metoder for helsesøstre og jordmor, ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.
[1] WHO. Medical eligibility criteria for contraceptive use. 5. utgave. WHO, 2015. http://who.int/reproductivehealth/publications/family_planning/MEC-5/en/ (23.6.2016).
[2] Winner B, Peipert JF, Zhao Q et al. Effectiveness of long-acting reversible contraception. N Engl J Med 2012; 366: 1998 – 2007. [PubMed] [CrossRef]
[3] Diedrich JT, Zhao Q, Madden T et al. Three-year continuation of reversible contraception. Am J Obstet Gynecol 2015; 213: 662.e1 – 8. [PubMed] [CrossRef]
[4] FSRH. CEU Guidance Progestogen-only Implants Feb 2014. https://fsrh.org/documents/cec-ceu-guidance-implants-feb-2014/ (17.6.2016).
[5] FSRH. CEU Guidance Intrauterine Contraception April 2015 https://fsrh.org/documents/ceuguidanceintrauterinecontraception/ (17.6.2016).
[6] https://www.fhi.no/hn/statistikk/statistikk3/abort—fakta-med-statistikk/
[7] https://www.fhi.no/publ/2017/reseptregisteret-20122016/
[8] Long-acting reversible contraception for adolescents and young adults – a cross-sectional study of women and general practitioners in Oslo, Norway. Bratlie M, Aarvold T, Skårn ES, Lundekvam JA, Nesheim BI, Askevold ET. Eur J Contracept Reprod Health Care. 2014 Jun;19(3):194-202. doi: 10.3109/13625187.2014.903237. Epub 2014 Apr 17.
[9] https://helfo.no/stonad-til-prevensjon-for-unge-kvinner
[10] Øren A, Leistad L, Haugan T. Endres prevensjonsvaner og abortrate hos kvinner 20 – 24 år ved tilbud om gratis hormonell prevensjon? SINTEF A14751 – Åpen Rapport. Oslo: Sintef, 2010. https://sintef.no/globalassets/upload/samfunn/a14751-gratis-p-pille.pdf (23.6.2016).
[12] https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1998-04-27-455