Blogger: Andreas Christensen, Universitetslektor 1 ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.
Et nyoppdaget virus har vist seg å være årsaken til luftveisinfeksjoner hos mange barn, og en ny tilnærming kan også vise seg å være nyttig ved diagnostisering av andre virus.
Vanlig også hos friske barn
Humant bocavirus 1 (HBoV1) ble oppdaget i 2005 i luftveisprøver fra barn med luftveisinfeksjon. Det tilhører familien Parvoviridae, og var det første viruset i denne familien som man har assosiert med luftveisinfeksjoner hos mennesker. Senere studier har vist at viruset er vanlig også hos friske barn, og at det ofte påvises sammen med andre virus. Det har derfor vært tvil knyttet til om viruset spiller noen rolle ved luftveisinfeksjoner. Forskningen på dette viruset har vært ytterligere komplisert av at det mangler gode cellemodeller og at dyremodeller mangler helt.
Sammenheng mellom viruset og luftveisinfeksjoner
Vårt prosjekt har hatt som mål å se nærmere på om det kan være en årsakssammenheng mellom HBoV1 og luftveisinfeksjoner hos barn. Prosjektet ledet til doktoravhandlingen: «Causal role of human bocavirus 1 in respiratory tract infections in children». Vi har basert oss på materiale fra det pågående prosjektet «Childhood Airway Infection Research» (CAIR) ved St. Olavs Hospital og NTNU, som i 2015 bestod av 3285 prøver fra barn innlagt med luftveisinfeksjoner, og 628 kontrollprøver fra barn innlagt til elektiv kirurgi uten symptomer fra luftveiene. Ved hjelp av genteknologiske metoder har vi studert assosiasjoner mellom ulike virusmarkører og luftveisinfeksjoner hos barn. Markørene var viruskonsentrasjon, påvisning av viruset alene (monodeteksjon), påvisning av viruset i blod (viremi) og viralt mRNA (markør for aktivt formerende virus).
Ny diagnostisk metode
Vi fant at HBoV1 var blant de hyppigst påviste virus hos barn yngre enn to år, og det var det viruset som oftest ble funnet sammen med andre virus. Rundt 10 % av neseprøvene fra barn innlagt med luftveisinfeksjon var positive for HBoV1, og i 75 % av tilfellene ble minst ett virus påvist i tillegg. Viruset var like hyppig hos barn med og uten luftveisinfeksjon, men subgruppeanalyser avslørte interessante sammenhenger. Påvisning av HBoV1 i blod var sterkt forbundet med luftveisinfeksjon. Høy virusmengde eller monodeteksjon av HBoV1 i neseprøve var også forbundet med slik infeksjon, men denne sammenhengen var svakere. I tillegg har vi utviklet et nytt testprinsipp for påvisning av viralt mRNA og kunne vise at HBoV1-mRNA forekom i neseprøver hos 25 % av de HBoV1-DNA-positive barna med luftveisinfeksjon og hos ingen av kontrollene.
Vil se på kroniske infeksjoner
Resultatene støtter hypotesen om at HBoV1 forårsaker luftveisinfeksjoner hos barn. De utgjør en viktig del av et stadig økende evidensmateriale som støtter en slik årsakssammenheng (se figur). Ulike kriterier for kausalitet diskuteres i avhandlingen, og vi konkluderer med at HBoV1 i dag kan anses som årsak til luftveisinfeksjoner hos barn. I tillegg kan vi konkludere med at tradisjonell, kvalitativ HBoV1-DNA-PCR er lite egnet i diagnostikken av HBoV1-infeksjoner hos barn. HBoV1-DNA kan skilles ut i flere måneder etter en akutt infeksjon, og en positiv HBoV1-DNA-test har derfor liten klinisk relevans. HBoV1-mRNA er en bedre markør på akutt HBoV1-infeksjon hos barn. Dette er en ny tilnærming ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner, og kan bli aktuell for andre virus. Kandidater er adenovirus, rhinovirus og coronavirus. Langvarig tilstedeværelse av HBoV1-DNA tyder på at viruset kan gi persisterende eller kronisk infeksjon, noe som vil være fokus for fremtidige prosjekter.
Figuren viser ulike HBoV1-markørers tidsmessige relasjon til symptomer på luftveisinfeksjon hos barn. (Brikkene faller på plass i tråd med velkjente modeller for akutte virusinfeksjoner.) Den røde linjen angir mengde HBoV1 i NPA (nasofarynxaspirat/neseslimprøve). De blå linjene angir kvalitativ tilstedeværelse av seks ulike virusmarkører: DNA, mRNA, antigen, viremi (virus i blod) og spesifikke antistoffer (IgM og IgG). Stiplet linje angir variasjon eller usikkerhet.