Gjesteblogger: Førsteamanuensis Steinar Krokstad
Å sammenligne helse mellom befolkninger, eller mellom grupper i befolkninger, bidrar til viktig informasjon om hva som bidrar til god folkehelse.Når vi kjenner helsen til de friskeste, vet vi hvor stort helsepotensialet er. Men å sammenligne svært ulike befolkningen byr på utfordringer.
Dra til Nepal, sa prodekanus. Hvorfor, sa jeg? Nå skjønner jeg hvorfor. Etter å ha vært der. HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag ) i Nepal? Da må vi ta med Tibet for at akronymet skal fungere, var den første humoristiske tanken. Etter å ha sett levekårene folk bor under, og samtidig møtt så mange flotte mennesker, har humoren bleknet og blitt erstattet av litt fortvilelse og mye beundring.
Typisk kvinnearbeid i Nepal, årsaker til hodemine og nakkeplager?
Hva er helse?
Hvis vi skal forstå hvordan levekår påvirker helse, vil jo en sammenligning av land med svært forskjellige levekår kunne gi tydelige svar. Og vi har allerede litt erfaring. Spørreskjema 1 fra HUNT2 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-97) ble oversatt og benyttet i en liten helseundersøkelse i Papua New Guinea, i hovedstaden Port Moresby, blant unge kvinner.
Om du spør en kvinne i Papua New Guinea eller i Nepal og en i Stjørdal i Nord-Trøndelag om hvordan helsa er, svarer de på samme spørsmål? Hvordan tolker de helse, og hva mener vi med helse? Hvilken kultur har de for å beskrive angst sammenlignet med oss? Å stille samme spørsmål til forskjellige sosioøkonomiske grupper innad i Norge kan i seg selv by på problemer, hvordan skal man da kunne håndtere de store kulturforskjellene?
Kaos, støy og støv
Vi reiste til Nepal, landet i Katmandu, og fikk skyss til Dhulikhel med Dhulikhel Universitetssykehus sine biler. Kaos, støy, støv, søppel, hasardiøs trafikkultur og flotte mennesker tok pusten fra oss.
Allerede på flyplassen i Doha i Qatar, siste stoppested før Katmandu, møtte vi to leger og forskere fra Dhulikhel. De var også på veg fra Det medisinske fakultet i Trondheim til Katmandu Universitet i Dhulikhel. Usedvanlig trivelige folk. I denne lille byen, med omtrent 15.000 innbyggere, har de nesten uten statlig hjelp, nærmest på dugnad, greid å etablere et etter forholdene imponerende sykehus. Sykehuset har en tydelig sosial profil.
Befolkningen har ingen offentlige støtteordninger ved sykdom, og ingen helseforsikringer. De som har råd, oppsøker helsetjenesten hvis de har penger. Ved akutt farlig sykdom får de likevel hjelp. Men de satser på utdanning og forskning. Et stort antall ungdommer og unge voksne var under utdanning til forskjellige helseyrker. Og alle fikk trening i forskningsmetode.
Bondegård i Nepal. Ganske ulikt Nord-Trøndelag.
Livsstilssykdommer også i Nepal
Og nå ønsker de å lage en «HUNT» i Dhulikhel kommune. Og ønsker å etablere en studie med gode forskningsdesign. Det vi si at de ønsker å lage en kohortstudie, en studie som følger deltakere over år for å se på årsaker til sykdom, med basis i en befolkningsundersøkelse som vi har gjort i Nord-Trøndelag. De ønsker blant annet å forske på årsaker til hjerteinfarkt og slag.
Hjerteinfarkt og slag, i fattige Nepal? Ja. Internasjonal statistikk viser at livsstilssykommene øker raskt i fattige og mellomrike land, mens de smittsomme sykdommene gradvis kommer under kontroll. Det vil si at morgendagens helseproblemer i Nepal er de sykdommene vi har slitt med de siste tiårene. Tenk hvor mange liv og tapte leveår vi kunne spare Nepalerne for i framtiden, hvis de greide å unngå de nye ikke smittsomme «livsstilsepidemiene».
Så la oss etablere en HUNT i Dhulikhel, og følge opp befolkningen over tid! Det er enklere sagt enn gjort. I Norge har vi det unike personnummeret, som gjør at vi kan knytte sammen forskningsdata flere fra avidentifiserte datakilder fra samme person. Vi har det nasjonale dødsårsaksregistret, og vet hvem som faller fra. Vi har data fra sykehus registrert på personnummer i journalene, og kan telle hvem som blir syke av spesielle sykdommer og finne dem igjen i helseundersøkelsene, og dermed undersøke årsakene. Vi kan sende ut spørreskjema, og vet at nesten alle forstår spørsmålene. Vi har økonomiske ressurser. Vi tar det for gitt.
Ingen ting av dette er på plass i Dhulikhel. Men de har mange unge energiske og kloke mennesker under utdanning, og kloke og karismatiske ledere på Dhulikhel Universitetssykehus og i deres folkehelseavdeling.
So lets go for it – lets HUNT for health in Nepal!