Blogger: Tone Bull Enger, medisinstudent, forskerlinjestudent
Fra 29. juni til 4. juli 2014 ble Lindau Nobel Laureate Meeting arrangert for 64. gang i historien. 37 tidligere Nobelvinnere, hovedsakelig fra kategorien medisin/fysiologi, men også enkelte fra fysikk eller kjemi som forsker innenfor medisinskrelaterte områder, var til stede. I tillegg var opp mot 600 unge forskere fra rundt 80 ulike land som hadde gjennomgått en flertrinns seleksjonsprosess invitert nedover. Dette er en internasjonalt høyt anerkjent konferanse.
Musikalsk innslag fra Vienna Philharmonic Orchestra under åpningsseremonien til det 64. Lindau Nobel Laureate Meeting 2014.
Fra Norge var det to deltakere, jeg som er en 6. års medisinstudent ved NTNU, samt ei utdannet lege fra Bergen.
Dette var en uke fullpakket med et spennende program, blant annet innlegg fra alle nobelvinnerne, diskusjoner mellom nobelvinnerne og unge forskere om dagsaktuelle tema, og i tillegg hadde unge forskerspirer mulighet til å presentere deres arbeid og få tilbakemelding fra de erfarne forskerne. Det hele fant sted i de idylliske omgivelsene ved Lindau, en by som ligger ved Bodensjøen i Sør-Tyskland.
Etter det vitenskapelige dagsprogrammet sto ulike kulturelle og sosiale begivenheter for tur på kvelden. Dermed fikk vi muligheten til å etablere nærmere relasjoner med både andre unge forskere så vel som nobelvinnerne på et personlig plan.
Å heie Tyskland frem til VM-gull hørte også med!
Selv om en såpass generell konferanse med over 700 forskere innebærer at det er store variasjoner i hva slags forskning man holder på med, både med tanke på forskningsområde og metoder, så var det svært spennende å dele erfaringer og engasjement. Ingen nobelvinner kan garantere veien til å vinne en Nobelpris, men de fortalte sin historie. Hver historie er helt unik, men det var tydelige noen grunnleggende fellestrekk for alle: Nysgjerrighet, kreativitet, pågangsmot og tålmodighet. Men det er ikke noen tvil at man også trenger en liten dose flaks. For det finnes mange gode forskere der ute som aldri mottar en nobelpris; det handler også om å finne det rette som vekker oppsikt.
Men som mange forskere presiserte, nobelprisen er ikke ment å hylle én enkelt forsker. Man er nemlig sjeldent alene om sin oppdagelse. Det er mange navn som gjemmer seg bak prisen, mange hender og hoder, innsats fra et helt lag. Vitenskap er et stort puslespill med mange brikker. Den årlige Nobelprisen er viktig for å anerkjenne den vitenskapelige innsatsen og fremme videre innsats og engasjement.
Søndagstur i Schwarzwald i Baden-Württemberg som en del av post-programmet.
I tillegg til selve konferansen, ble det arrangert et post-konferanse program der 17 utvalgte forskerspirer fikk gleden av å reise på en rundreise i Baden-Württemberg. Dette programmet ble sponset av Baden-Württemberg International, og i løpet av én uke reiste vi med buss gjennom fylket og besøkte mange anerkjente universiteter og forskningsinstitusjoner.
Dette var en unik mulighet til å få et overblikk over internasjonale forskningsmuligheter, for egen forskningsaktivitet, men også for potensielt samarbeid over landegrenser. Særlig European Molecular Biology Laboratory (EMBL) og Deutsches Krebsforschungszentrum (German Cancer Research Center, DKFZ) ga et godt inntrykk.
Det er ikke tvil om at denne regionen satser høyt på velorganisert forskning av høy kvalitet, og jeg vil uten tvil anbefale denne regionen til forskere som ønsker seg et forskningsopphold i utlandet. I tillegg ble vi guidet gjennom regionens byer og natur, noe som ga både kulturell og gastronomisk mersmak. Altså, her kan man både leve og jobbe godt!
Tilbake igjen på norsk jord sitter jeg igjen med mange internasjonale kontakter, større innsikt i forskningens verden og ny inspirasjon til å heve forskningen ved NTNU et steg høyere opp på stigen. De unge deltakerne var både medisinere, biologer spesialisert i molekylær medisin, kjemikere, fysikere, ingeniører i biomedisin, som regel enten PhD-studenter eller post-docs. Det var en svært høy tverrfaglighet, noe dagens forskningsaktivitet er helt avhengig av.
Jeg følte meg beæret som fikk reise nedover, og jeg synes det var en uforglemmelig opplevelse som jeg vil ta med meg videre i min utdannelse og karriere.