Tag Archives: LBK

Fra ebola til fedme – Global helsedag 21.oktober

MariaHenningsenBlogger: Maria Henningsen
Seniorkonsulent ved Forskningsseksjonen ved Det medisinske fakultet

Global helsedag ved Det medisinske fakultet (DMF) har blitt en fast tradisjon, og ble i forrige uke arrangert for sjette gang på Kunnskapssenteret, som et samarbeid mellom DMF, St. Olavs og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Et stort og engasjert publikum (360 påmeldte) vitner om en stadig økende bevissthet om helse som et globalt anliggende og ansvar.

Globalhelsedag6

Helsepersonell med beskyttelsesdrakt i Sierra Leone. Foto fra Bjørn Fougners foredrag.

Årets tema, ebola og fedme, er ikke to sykdommer vi ofte har hørt omtalt i en og samme setning, ulik i sin natur som de er. Den ene oppfattes ofte som en selvforskyldt følge av materiell rikdom og overflod, den andre feide sist år som en flodbølge hardt og nådeløst over de mest fattige og sårbare delene av jordens befolkning. Men verden blir stadig mindre, og vi ser at ulike helseutfordringer som tidligere var geografisk begrenset, stadig vinner terreng i nye land og verdensdeler. Vi mennesker er kanskje ikke så ulike som vi tror? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Studieliv

Det medisinske fakultet gjennom 40 år

Utsnitt av skulpturen "Opp-ned" utenfor Medisinsk teknisk forskningssenter. Foto: Jon Terje Fossland

Utsnitt av skulpturen «Opp-ned» utenfor Medisinsk teknisk forskningssenter. Foto: Jon Terje Fossland

For 40 år siden fikk Trondheim en medisinerutdanning. Det markerer begynnelsen for Det medisinske fakultet ved NTNU, som i 2015 feirer sitt 40-årsjubileum. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Studieliv

Funn av ny mutasjon som øker risiko for tarmkreft

Maren F. HansenBlogger: Maren F. Hansen
Phd Stipendiat og Molekylærgenetiker ved Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, NTNU og St. Olavs Hospital

 

 

Vi har funnet en ny sykdomsgivende mutasjon i en familie med høy forekomst av tarmkreft ved bruk av ny sekvenseringsteknologi som gjør det mulig å sekvensere alle 22 000 gener i det menneskelige genom. En kartlegging av syndromet denne mutasjonen forårsaker kan føre til nye retningslinjer for bedre oppfølging og kontroller, og denne studien [1] er et viktig bidrag til denne kartleggingen.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Hvor stor er risikoen for å dø etter en hjerteoperasjon?

Kristin_Sandal_BergBlogger: Kristin Sandal Berg
PhD stipendiat, Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.

 

 

En hjerteoperasjon er en stor operasjon, og i de fleste tilfeller er man nødt til å sage over hele brystbenet, og stanse hjertet og pusten mens man opererer på hjertet. Dette medfører en liten risiko for et av de store organene i kroppen, som hjertet eller nyrene, får problemer med å fungere som de skal etter operasjonen, eller i verste fall at man kan dø.

Det er umulig å vite helt sikkert før operasjon hvem som vil tåle en hjerteoperasjon og hvem som ikke vil tåle det. Vi har utviklet et verktøy som kan forutsi risikoen for tidlig død og for nyresvikt og hjertesvikt etter en hjerteoperasjon. Dersom man får vite den nøyaktige risikoen før operasjonen kan det være lettere å ta en beslutning om eventuelt å la seg operere.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Forskerlinjestudenter presenterte «Prognostiske faktorer i hjernesvulster» i Danmark

Sverre TorpBlogger: Sverre Torp
Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK)

 

 

I juni i år deltok tre forskerlinjestudenter fra Trondheim på nevropatologikonferansen XI Northern Lights Neuroscience Symposium on Brain Tumor i Danmark. De presenterte hver sin poster med temaer innen prosjektgruppen «Prognostiske faktorer i hjernesvulster»:

  • Varughese, Rosilin K.; Torp, Sverre Helge. Mitosin and surviving in grade II and III astrocytomas. Clin Neuropathol. 2015; 34 (3): 163
  • Arnli, Magnus B.; Torp, Sverre Helge. Expression of internal and external domains of EGFR in human meningiomas. Clin Neuropathol. 2015; 34 (3): 142
  • Mikkelsen, Vilde E.; Torp, Sverre Helge. The frequencies of histopathological features in human glioblastomas – a descriptive study. Clin. Neuropathol. 2015; 34 (3); 154
Astrocytom med positiv immunfarging for mitosin.

Astrocytom med positiv immunfarging for mitosin. Mange positive kjerner indikerer et svulstvev med mange tumorceller i celledeling (høy proliferativ aktivitet). (Foto: Rosilin K. Varughese/Sverre H. Torp).

Arbeidet til Rosilin K. Varughese omfatter studier på en av vanligste ondartede hjernesvulstene hos mennesker, astrocytomer. Denne kreftdiagnosen stilles av patologer ved lysmikroskopisk undersøkelse av det opererte svulstvevet. Dette er ofte vanskelig og krever lang rutine. Man er derfor stadig på jakt etter markører som kan gjøre diagnostikken sikrere.

Rosilin K. Varughese har i vevssnitt fra astrocytomer undersøkt tilstedeværelse av markørene mitosin og survivin, som er såkalte proliferasjonsmarkører som sier noe om en tumors veksthastighet, og funnet at økt uttrykk av disse er assosiert med en dårligere prognose. Disse to markørene er således potensielle kandidater for bruk i diagnostikk og prognose av disse hjernesvulstene.

Meningeom med positive immunreaksjon for EGFR..

Meningeom med positive immunreaksjon for EGFR. (Foto: Magnus B. Arnli/Sverre H. Torp).

Magnus B. Arnli forsker på forekomst av visse reseptortyper i hjernesvulster av typen meningeomer. Meningeomer er i prinsippet godartede svulster, men de har en lei tendens til å komme tilbake (residivere). Selv et meningeom som ser godartet ut i mikroskopet, kan ha en slik risiko, og man leter derfor etter markører som kan identifisere disse mer aggressive svulstene.

De reseptorene som Magnus B. Arnli undersøker, tilhører en vekstfaktorreseptorfamilie som kalles EGFR-familien («epidermal growth factor receptor»). De spiller en viktig rolle i utvikling og vekst av mange typer kreft, deriblant meningeomer. I sitt arbeid viste han at et av medlemmene av EGFR-familien, c-erbB1 eller EGFR, forekommer i stort antall i meningeomer og at disse uttrykkes forskjellig i svulstcellene. Videre uttrykkes EGFR forskjellig i ulike undergrupper av meningeomer. Disse resultatene skal så undersøkes om de kan ha diagnostisk og prognostisk betydning. Høy forekomst av EGFR er også interessant når det gjelder såkalt «targeted therapy».

Mikroskopisk bilde fra et glioblastom.

Mikroskopisk bilde fra et glioblastom med betydelig patologi når det gjelder blodkar. (Foto: Vilde M. Mikkelsen/Sverre H. Torp).

Vilde E. Mikkelsen studerer vekstmekanismer på en alvorlig hjernekreftform, glioblastom, der ca. 90 % av pasientene er døde et år etter operasjonen. Vurdering av vekst og utvikling av tumorhenfall (nekroser) gjøres på MR-bilder. På de aktuelle svulstene har vi sett etter og registrert en rekke forandringer som kan sees mikroskopisk. Disse forandringene skal vi så korrelere til vekst og nekroser vurdert på MR, og foreløpige resultater ble presentert på konferansen. Sentralt i disse prosessene synes celledeling og blodkarforandringer å være. Slike studier er viktige for å forstå tumorbiologi som i neste omgang kan bli potensielle behandlingsmål.

For studentene var dette en flott anledning til å presentere sine arbeider og få diskutert problemsstillinger med andre vitenskapelig interesserte. De får også trening i å formidle sine resultater samt at de får god motivasjon til forskningsarbeidet.

Programmet på konferansen var i stor grad knyttet til fremskritt innen molekylærgenetikk i hjernesvulster. Det er helt klart at molekylærgenetiske forandringer i fremtiden vil supplere den tradisjonelle lysmikroskopiske diagnostikken av disse svulstene, og man ser for seg en integrert diagnostikk med lysmikroskopibasert diagnose og molekylærgenetiske funn. Det overordnede målet er at hver pasient skal få en så skreddersydd behandling og oppfølging som mulig (personalisert medisin). Dette vil redusere over- og underbehandling, helseforetakene vil spare ressurser og pasientbehandlingen vil bli rasjonell.

Alt i alt var dette en flott konferanse for studentene med et meget solid faglig program som alle hadde nytte av og som gav inspirasjon til videre forskning og diagnostikk. Undertegnede, som hovedveileder, var også svært så stolt av sine flinke forskerlinjestudenter. Det at flere drar sammen slik, gir et verdifullt merutbytte for alle, ikke minst er det også veldig sosialt. Slike turer blir det flere av.

Hjernesvulstgruppen

«Hjernesvulstgruppen» med forskerlinjestudentene (fra venstre mot høyre) Rosilin K. Varughese, Vilde E. Mikkelsen og Magnus B. Arnli. Hovedveileder Prof. Sverre H. Torp.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Studieliv

Blødning etter hjertekirurgi – risiko og forebyggende behandling

Guri GreiffBlogger: Guri Greiff
 PhD kandidat, og avdelingssjef og overlege i anestesi ved St. Olavs Hospital

 

 

Blødning er en relativt vanlig komplikasjon etter hjertekirurgi, og er forbundet med økt fare for pasienten. Årsakene til blødning etter hjertekirurgi er mange. Vi ønsket å undersøke risikofaktorer for blødning, og i tillegg studere muligheten for å forutsi blødning. Vi studerte også forebyggende medikamentell behandling hos en gruppe pasienter med høy risiko for blødning.

Papworth Bleeding Risk Score er tidligere utarbeidet for å identifisere personer med høy blødningsrisiko. Ved evaluering av denne scoren fant vi at den ikke er anvendelig til klinisk bruk på individnivå. Vi utviklet også lokale modeller for å forsøke å identifisere risikopasientene før operasjonen, men fant at disse modellene ikke var bedre enn den tidligere scoren til å forutsi blødning hos den enkelte pasient. Risikoscorene kan derimot relativt presist peke ut pasienter med lav risiko for blødning. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

195 millioner til helseinfrastruktur i Trøndelag

MR-bilde av en hjerne

Penger til hjerneforskningsmiljø. Foto: Geir Mogen.

Forskningsrådet delte ut nærmere 1,3 milliarder kroner til forskningsinfrastruktur forrige uke. 195 milloner av denne potten går til prosjekter innenfor helseforskning i Trøndelag.

– Infrastrukturen innenfor helseforskningen skal styrkes med tre store investeringer, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Avslutningsseremoni for kull 09 – medisinstudiet

Fredag 12. juni inviterte Det medisinske fakultet til avslutningsseremoni for avgangskullet i medisin.

Storsalen i Studentersamfundet var pyntet og fylt av spente gjester. Kandidatene gikk inn i prosesjon til musikk fremført av musikere fra Trondheim kammermusikkfestival.

Glimt fra starten av seremonien

Glimt fra starten av seremonien

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Professor emerita Ann-Mari Brubakk utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Gruppebilde1_web

Stolte kolleger ved NTNU og St.Olavs Hospital hedrer professor emerita Ann-Mari Brubakk under middagen på Lian Restaurant mandag kveld.

H.M. Kongen har utnevnt professor emerita Ann-Mari Brubakk ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Hun får utmerkelsen for sin årelange innsats for nyfødtmedisin.

Vi gratulerer Brubakk med utnevnelsen!

Mandag kveld ble hun hedret av kolleger ved NTNU og St.Olavs Hospital under en høytidelig markering ved Lian Restaurant i Trondheim. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine

Spør en forsker: Blodtyper og foreldreskap

Hvis begge foreldre har blodtype B, kan de da få et barn med blodtype AB?

 

Vibeke Videm. Foto: Geir MogenSvar fra Vibeke Videm,
professor

 

Det kjappe svaret på dette spørsmålet er: «nei» – det grundige svaret er: «det er ikke umulig».

Først litt om ABO blodtypesystemet, som er det viktigste og mest kjente av de mange blodtypesystemene som finnes. På overflaten av de røde blodlegemene finnes en sukkerkjede. Personer av blodtype A har et enzym om omdanner sukkerkjeden litt, og vi kaller den da for A-antigenet. Personer av blodtype B har et enzym som omdanner sukkerkjeden på en litt annen måte, og vi kaller denne versjonen av sukkerkjeden for B-antigenet. Personer av blodtype O, som også kan skrives som tallet 0, har ikke noe enzym og beholder den opprinnelige versjonen av sukkerkjeden.

Arv av blodtyper Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, NTNUmedicine, Spør en forsker