Category Archives: Hjerte-kar

Nye synspunkter på risikoen for komplikasjoner etter hjerteoperasjon

Tone Bull EngerBlogger: Tone Bull Enger, Stipendiat, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Data fra pasienter som har gjennomgått åpen hjertekirurgi ved St. Olavs Hospital viser at individuelle variasjoner i inflammatoriske og hemodynamiske signalveier bidrar til å forklare en økt risiko for komplikasjoner etter hjertekirurgi. Måling av genetiske variasjoner og ulike nivåer av sirkulerende molekyler i blod bidrar til en bedret risikoklassifisering sammenliknet med tradisjonelle kliniske risikofaktorer alene. Man har også sett at langtidsdødeligheten etter hjertekirurgi ikke har endret seg over de siste 15 årene, og dette styrker hypotesen om at langtidsdødeligheten blant hjerteopererte avhenger av pasientrelaterte mer enn kirurgiske risikofaktorer. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Hjerte-kar

Spør en forsker: Trening og atrieflimmer

I denne utgaven av “Spør en forsker” lurer en leser på om han kan ta for hardt i under utholdenhetstrening. Forsker Jan Pål Loennechen fra  Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk svarer.

Spørsmål:

Hei, jeg lurer på om det er belegg i forskningen for at det er mulig å ta i for hardt på trening og dermed pådra seg hjerteproblemer. Jeg har selv hatt det travelt i høst og har tenkt at jeg bør ta i ekstra hardt på trening (spinning) når jeg først har trent. Nå kan det virke som om jeg har fått atrieflimmer, og jeg lurer på om det kan være en sammenheng. Jeg har alltid trodd at det er utelukkende bra å ta i skikkelig når man driver med utholdenhetstrening.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, Hjerte-kar, Spør en forsker

Behov for mer nøyaktige verktøy i kampen mot diabetes

Blogger: Anne Jølle, PhD-stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og spesialist i allmennmedisin/fastlegeAnne Jølle

Overvekt og fedme øker over hele verden, og som en følge av det ser vi også en betydelig økning i type 2 diabetes. Et moderat estimat antyder at omfanget av type 2 diabetes på verdensbasis vil øke fra 382 millioner (2013) til 592 millioner (2035). Siden mild hyperglykemi (høyt blodsukker) ikke gir noen spesielle symptomer er over 30 % av type 2 diabetestilfellene uoppdaget.

Majoriteten av de med diabetes i verden har type 2 diabetes. I korte trekk skyldes type 2 diabetes kroppens ineffektive bruk av insulin, og – litt forenklet sagt –  er årsaken på individnivå i hovedsak gener, overvekt/fedme og for lavt aktivitetsnivå.

Hovedproblemet med type 2 diabetes er egentlig ikke selve diabetesen, men de potensielle senkomplikasjonene man kan få ved å gå med høyt blodsukker over lengre tid; dette kan føre til skader på hjerte, blodårer, øyne, nyrer og nerver – noe som gir lavere livskvalitet og høyere dødelighet. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Sterk reduksjon i blodtrykket

publisert av Maria Stuifbergen, rådgiver HUNT forskningssenterMarjaStuifbergen-liten

En nylig publisert HUNT-studie viser at blodtrykket i den nordtrønderske befolkningen gikk betydelig ned i 22-års-perioden fra HUNT1 (1984-86) til HUNT3 (2006-08). Blodtrykksreduksjonen var særlig uttalt fra midten av 1990-tallet (HUNT2) til midten av 2000-tallet (HUNT3), og den var størst hos eldre. Den observerte blodtrykksreduksjonen var så stor at forskerne trodde først at det var noe feil med målemetodene, men gjentatte kontroller viste ingen avvik. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Syklodekstrin, et sukkermolekyl for behandling av hjerte-karsykdommer

Bloggere: Siril S. Bakke og Terje Espevik, forskere ved CEMIRBakke-og-Espevik

Forskere har funnet at et sukkermolekyl kan ha potensiale for å behandle og forhindre utviklingen av aterosklerose.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Likestillingsmidler til Ingrid Eftedal og Dorthe Stensvold

Ingrid Eftedal og Dorthe StensvoldProsjektleder og forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Ingrid Eftedal, og forsker og leder av studien Generasjon 100, Dorthe Stensvold fikk tildelt 150.000 kroner hver i kvalifiseringsstipend fra NTNUs likestillingsbudsjett.

– Disse midlene er akkurat det som skal til for at jeg får gjort ferdig de siste analysene og kan publisere og presentere prosjektet, sier Eftedal.

Les hele saken på CERG-bloggen her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Spør en forsker: Er pulsen min normal under intervalltrening?

Hei!

Jeg er pensjonist (71 år) og hobbytrimmende. Jeg har i 5 år løpt intervall 4 x 4 minutter 3 ganger i uka pluss èn dag i uka med såkalt langkjøring, cirka 5 tusen meter. Jeg deltar ikke i konkurranser, formen er dog god. Høyden er 180 cm, vekta ganske stabil på 82 kg.Min hvilepuls er mellom 37-39 slag per minutt. Pulsen under intervalltrening kan komme opp til 140 slag per minutt. Per minutt etter intervalltreningen går antall slag ned med 35. Er disse tallene normale?

For orden skyld, jeg røyker ikke og drikker lite alkohol.

Svar fra: Øivind Rognmo
Forsker ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)Øivind Rognmo Forsker ved CERG

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Bli med å kåre Norges sprekeste fylke

Ulrik Wisløff - portrettbildeBlogger:Ulrik Wisløff
Professor i medisin og leder av K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Movember er her og tiden er igjen inne for å sette fokus på prostatakreft og mannehelse. Trening både forebygger kreft og bør ha en viktig plass i både i behandlingen og rehabiliteringen av kreftsykdom. I år kan man derfor delta på en ny måte gjennom kampanjen Move som oppfordrer folk til å være aktive. Vi ver K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening har laget et 4-ukers Movember treningsprogram som skal hjelpe folk å komme i gang med treninga, det kan du finne her!

Gjennom hele november kårer vi også Norges sprekeste fylke. Fyll ut vår kondiskalkulator å bli med på kåringa her!

Les med på CERG-bloggen her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Forståelse av mental helse for å forebygge hjertekarsykdom

blogger: Lise Tuset GustadLise Tuset Gustad

Hvordan henger mental helse og utvikling av hjertekarsykdom og tidlig død sammen? Og kan økt forståelse av mental helse forebygge hjertekarsykdom? Disse spørsmålene ble jeg bedt om å svare på da jeg forsvarte min doktorgrad den 5. mai dette år. Dette er komplekse spørsmål som jeg tror kan ha allmenn interesse.

Virkning av det autonome sypmatiske nervesystemet

For å forklare hva som kan skje i kroppen ved mental uhelse kan du se for deg hva som skjer i kroppen dersom du hadde møtt en vill ulv på vegen hjem fra jobb. Uten å tenke på det hadde puls og pustefrekvens økt, du hadde fått hjertebank, årvåkenhet, klamme fingre og svett hud. Plutselig hadde du vært i stand til å løpe som du aldri har løpt før! Grunnen til dette er en aktivering av det autonome sympatiske nervesystemet. Vanskelige ord, men autonomt betyr at dette skjer automatisk – uten at du trenger å tenke på det. Det sympatiske nervesystemet sørger for at kroppens organer fort får beskjed om å skaffe nok blod (hjertet pumper raskere) og oksygen (du puster fortere) til å flykte fra ulven. Budbringerne som bringer denne beskjeden til kroppen raskere enn du rekker å si ost er hormoner, slik som for eksempel adrenalin. Disse hormonene er altså i stand til å styre puls, pust, blodtrykk, blodstrøm til organer og mye mer i kroppen din – og de kan redde livet ditt dersom du møter en ulv. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Gullstandard for dykkerforskning

Andreas MøllerløkkenBlogger: Andreas Møllerløkken,
Forsker, Gruppe for barofysiology, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB)

 

 

Når du dykker stoler du fullt og helt på at den tabellen eller den computeren du følger gir deg de beste anbefalingene for hvordan du skal gjennomføre dykket uten å få noen problemer, enten du dykker på fritiden din, eller om du dykker på jobb. I Trondheim har vi et av verdens ledende forskningsmiljøer på effektene av dykking, og i sommer ble det etablert en gullstandard som vil hjelpe til å bedre forståelsen av hvordan dykkingen påvirker kroppen vår.

Dykker i testkammerOpphold og arbeid i områder med endret omgivelsestrykk, som for eksempel ved dykking, fordrer gode kunnskaper om kroppens evne til tilpasning for å unngå akutte og eller langtidsskader som følge av arbeidet. Et av verktøyene som benyttes for å undersøke dykkere etter en eksponering, er ultralyd. Gassbobler som slippes fri i blodbanen når dykkeren er på vei tilbake til overflaten, kan studeres ved hjelp av ultralyd, og mengden gass som slippes, forteller oss noe om hvor belastende dykket har vært.

Med den stadige utviklingen av ultralydsystemer, har også mengden studier gjennomført rundt omkring i verden hvor denne teknologien har blitt benyttet innen dykking økt betraktelig.
Vi har da fått en utfordring når vi forsøker å sammenligne studier med hverandre. Det er veldig sprikende metodikk for hva som rapporteres, og hvordan det rapporteres. Noen undersøker dykkerne en enkelt gang etter et dykk, mens andre observerer dykkerne gjentatte ganger over flere timer. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine