Nye synspunkter på risikoen for komplikasjoner etter hjerteoperasjon

Tone Bull EngerBlogger: Tone Bull Enger, Stipendiat, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Data fra pasienter som har gjennomgått åpen hjertekirurgi ved St. Olavs Hospital viser at individuelle variasjoner i inflammatoriske og hemodynamiske signalveier bidrar til å forklare en økt risiko for komplikasjoner etter hjertekirurgi. Måling av genetiske variasjoner og ulike nivåer av sirkulerende molekyler i blod bidrar til en bedret risikoklassifisering sammenliknet med tradisjonelle kliniske risikofaktorer alene. Man har også sett at langtidsdødeligheten etter hjertekirurgi ikke har endret seg over de siste 15 årene, og dette styrker hypotesen om at langtidsdødeligheten blant hjerteopererte avhenger av pasientrelaterte mer enn kirurgiske risikofaktorer.

Hjerteoperasjon

Hjerteoperasjon. Foto: Hilde Pleym

En åpen hjerteoperasjon er et stort inngrep i kroppen, og innebærer at man stopper hjertets aktivitet og all blodstrøm inn/ut av hjertet. Man bruker derfor en såkalt hjerte-lunge-maskin som midlertidig overtar hjertets og lungenes funksjon, det vil si, tilfører blodet oksygen og pumper det videre ut i kroppen. Hjerte-lunge-maskinen sørger for at hjertekirurgene kan operere med stor nøyaktighet på et stillestående hjerte og i et blodløst arbeidsfelt. Det utføres i overkant av 4000 hjerteoperasjoner årlig i Norge, og av disse blir om lag 600 utført ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Operasjonsdødeligheten ligger på 1-4 % avhengig av hvilken prosedyre som utføres.

Opp til 20 % av de hjerteopererte pasientene utvikler komplikasjoner i etterkant. Det kan dreie seg om blant annet pustevansker, hjertesvikt, nyresvikt, blødning eller infeksjon. Det finnes flere risikoskårer basert på kliniske risikofaktorer som skal forsøke å identifisere pasienter som er mer utsatt for komplikasjoner etter hjerteoperasjon. Men skårene er fortsatt ikke gode nok og det er vanskelig å identifisere pasienter med økt risiko.

Samtidig analyse av mange biomarkører bedrer evnen til å forutsi komplikasjoner

En økt risiko for komplikasjoner kan henge sammen med individuelle forskjeller i signalveier relatert til inflammasjon (betennelse) og/eller endret sirkulasjon. I den første studien undersøkte vi sammenhengen mellom genetiske variasjoner og risikoen for økt væskeoppsamling under og etter operasjonen. En genetisk risikoskår viste at risikoen for væskeoverskudd økte lineært med antall genetiske risikovarianter. Et liknende mønster fremkom i den andre studien. Her undersøkte vi risikoen for akutt nyresvikt etter hjerteoperasjon ved å måle preoperative nivå av fem markører (stoffer) i blod. Markørene kan tilknyttes ulike potensielle årsaksmekanismer. En samtidig analyse av de fem markørene viste en bedret evne til å fange opp reelle høyrisikopasienter.

Våre funn understreker hvordan komplikasjoner etter åpen hjertekirurgi ofte kan være sammensatte og skyldes flere faktorer. I mange tilfeller er det vanskelig å forutsi utfallet etter operasjonen ut fra tradisjonelle kliniske risikofaktorer. Den underliggende sårbarheten kan ha sammenheng med endret organfunksjon og/eller redusert reservekapasitet, som bedre kan fanges opp med markører i form av genetiske variasjoner eller stoffer i blod. Ulike årsakssammenhenger kan ha forskjellig betydning fra pasient til pasient, og derfor er det viktig å ta hensyn til mange faktorer samtidig når man skal vurdere pasientens totale risiko før operasjonen.

Kvinner og yngre pasienter viser dårligere langtidsoverlevelse etter hjerteoperasjon

I en annen studie har vi undersøkt langtidsoverlevelsen hos hjertekirurgiske pasienter. Våre data viser at både kort- og langtidsdødeligheten etter hjerteoperasjon har holdt seg uendret fra år 2000 til 2014, til tross for at pasientene gjennomgår stadig mer kompliserte prosedyrer og i økende grad har flere preoperative risikofaktorer.

Vi sammenliknet langtidsoverlevelsen hos hjertekirurgipasientene med den generelle norske befolkningen med justering for kjønn og alder. Totalt sett hadde pasientene sammenliknbar overlevelse med den norske befolkningen de første syv årene etter operasjonen. Deretter falt overlevelsen gradvis. Nærmere analyse viste at overlevelsen hos enkelte pasientgrupper var lavere enn den forventede levealderen ut ifra kjønn og alder. Dette gjaldt yngre pasienter, kvinner og pasienter som gjennomgikk andre inngrep enn bypassoperasjon. Disse pasientgruppene bør derfor være målgrupper for videre forbedring av langtidsresultater etter hjertekirurgi.

Les mer om dette i Gemini: Hjertesykdom – mer alvorlig hos kvinner?

Datamateriale

Studiene i min doktorgradsavhandling har tatt utgangspunkt i pasienter som gjennomgikk åpen hjertekirurgi ved St. Olavs Hospital i Trondheim mellom 2000-2014. De to første studiene som omhandler preoperative risikomarkører er basert på data fra omtrent 1000 pasienter som ble operert i årene 2008-2010. Logistisk regresjon ble brukt til å studere sammenhengen mellom genetiske variasjoner og markører i blod med risikoen for henholdsvis et væskeoverskudd og akutt nyresvikt etter operasjonen. Langtidsoverlevelse og dødelighet ble fulgt opp hos ca. 8500 voksne pasienter operert mellom 2000 og 2014. Data om død frem til 31.12.2014 ble utlevert fra Dødsårsaksregisteret. Observert langtidsoverlevelse og dødelighet ble sammenliknet med data fra den generelle norske befolkningen, matchet på kjønn, alder og kalenderår.

Fredag 31. mars skal Tone Bull Enger forsvare sin avhandling “Risikofaktorer for kort- og langtidskomplikasjoner etter åpen hjertekirurgi hos voksne” for graden ph.d. i medisin. Doktoravhandlingen utgjør en del av Cardiac Surgery Outcome Study (CaSOS) som er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU-Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og St. Olavs Hospital. På plass i salen er førsteopponent Professor Dr. Marco Ranucci fra Milano, Italia, andreopponent Dr. Mariann Tang fra Århus, Danmark og 3. opponent førsteamanuensis Dr. Sigurd Fasting fra ISB ved NTNU. Engers disputas finner sted i Auditoriet, LA21, fredag 31. mars, kl. 12.15. En prøveforelesning med tittel «Fluid management during surgery – crystalloid or colloid?» vil bli avholdt samme sted kl 10.15.

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Hjerte-kar