Kommunale barnevernansatte: Våre dagers helter

Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge

Foto: Geir Mogen

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder ved RKBU Midt-Norge

Svært mange barn og unge vokser opp i familier der minst en av foreldrene har en psykisk lidelse og/eller vokser opp i en familie der minst en av foreldrene har et omfattende rusproblem.  Vi vet at om lag 30 000 barn og unge hvert år fødes inn i en familie der minst en av foreldrene har betydelige egne problemer og der risikoen for at barna får en skjev utvikling med senere store problemer øker vesentlig.

Klarer mor og far å ta vare på det enkelte barnet?  Ser de barnet, klarer de å regulere spedbarnet som ikke kan respondere på annen måte enn å gråte? Skjønner de nødvendigheten av å respondere og leke med barnet fra dag 1, er de sensitive for spedbarnets uttrykk for ubehag, frykt, sult, tørst, tretthet, og klarer de å hjelpe det enkelte barnet tilbake til en god og regulert tilstand der verden er trygg og varm? Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

Nasjonal folkehelsekonferanse 2014: felles kamp for økt hverdagsaktivitet

Vi trimmer stadig mer! Og vi pakker i oss færre kalorier enn før. Likevel blir vi feitere – og stadig flere får diabetes. Hva er det egentlig som skjer med folkehelsa vår? Svaret ligger i hverdagsaktiviteten, som synker dramatisk.

– Vi trenger en drastisk snuoperasjon, og denne konferansen er en viktig brikke i riktig retning! Det sier professor Steinar Krokstad, daglig leder ved HUNT forskningssenter.

forskere på fysisk aktivitet og folkehelse Vegar Rangul (HiNT/HUNT) og Steinar Krokstad /HUNT) - her ved typisk tomme sykkelstativer ved en arbeidsplass i Levanger...

forskere på fysisk aktivitet og folkehelse Vegar Rangul (HiNT/HUNT, t.h.) og Steinar Krokstad (HUNT)- her ved typisk tomme sykkelstativer ved en arbeidsplass i Levanger…

Praksis og forskning

Sammen med Norges Idrettsforbund (NIF) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) arrangerer HUNT en nasjonal folkehelsekonferanse i Levanger 26.-27.november. To hele dager hvor idrett og fysisk aktivitet settes på dagsorden.

LES MER: Program og praktisk informasjon Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine

Halvparten av sykehusinnlagte hjertesviktpasienter kan være i ernæringsmessig risiko

mann med hjertesviktUnderernæring øker risikoen for å dø som følge av kronisk hjertesvikt. En screeningsundersøkelse av pasienters ernæringstilstand ved St. Olavs Hospital i Trondheim viste at 75 av 131 hjertesviktpasienter oppfylte kriteriene for å være i ernæringsmessig risiko, selv om ingen av dem tidligere hadde fått diagnosen.

Antallet nordmenn med kronisk hjertesvikt øker, og det finnes ingen fullgod behandling mot tilstanden. Underernæring kan ha betydning for hvordan det går med pasientene som har hjertesvikt, og studier fra andre land viser at en stor andel av sykehusinnlagte hjertesviktpasienter er underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Det blir anbefalt å bruke screeningverktøyet NRS-2002 når pasienter legges inn på sykehus, og en nylig publisert NTNU-studie har sett på om dette verktøyet gir gode mål på ernæringsstatusen for pasienter med hjertesvikt.

Les mer om studien på UNIKARDs hjerteblogg

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hjerte-kar

Hjerneekspert fra Kavli-instituttet på tv

Charlotte Alme

Foto: Erlend Lånke Solbu/NRK

Stipendiat Charlotte Alme jobber til daglig sammen med nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser på Kavli-instituttet ved Det medisinske fakultet, NTNU. Denne høsten kan du se henne i tv-ruta som dommer i tv-programmet Hjernekamp.

Første sending var forrige uke, og frem til jul ser du henne torsdager 19.45 på NRK1 . Det er også mulig å se programmet på nett-tv.

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Spør en forsker: hvordan angriper lepra kroppen?

Spørsmål

Vi er to jenter som har et biologiprosjekt om lepra. Vi finner ikke mye om hvordan bakterien angriper og vandrer i kroppen. Kan du hjelpe oss med dette?

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine, Spør en forsker

Are Holen takkes av

Professor Are Holen går av som pensjonist i mars 2015, og for å takke ham for mange års innsats holdt hans kolleger og venner ved Det medisinske fakultet og Institutt for nevromedisin en markering 19. november 2014.

Instituttleder Lars Jacob Stovner overrekker blomster og gave fra Institutt for nevromedisin, som takk for mange års innsats.

Som første instituttleder var Are Holen en av grunnleggerne av Institutt for nevromedisin. Her får han blomster og gaver fra nåværende instituttleder Lars Jacob Stovner.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Movember – bevegelse er bra for prostata!

Blogger: Mari Overgård,
spesialfysioterapeut

DMFs Movemberlag 2014Nå er det tid for å la bartene gro for å øke bevisstheten om menns helse, blant annet prostatakreft. Rundt omkring på alle arbeidsplasser gror bartene godt under nesene på menn i alle aldre og endrer bokstavelig talt menns ansikt. Barten er movemberbevegelsens symbol på den ekstra oppmerksomheten som må til for å fokusere på åpenhet rundt menns helse.

I Norge er prostatakreft den nest hyppigste dødsårsaken hos menn. Nesten 5000 menn får påvist prostatakreft hvert år. 90 % av dem lever fem år etter diagnosetidspunktet. Ulike typer behandling gir ulike typer bivirkninger. Urinlekkasje og impotens er de vanligste bivirkninger. Mange får også komplikasjoner med blant annet muskelsvinn av hormonbehandling.

Det Medisinske Fakultet ved NTNU har et eget movemberlag. Gå inn her for å se bartene!

På St Olavs Hospital ble det i 2008 publisert en klinisk studie som viser at oppfølging av fysioterapeut og styrketrening av bekkenbunnens muskler har bedre effekt enn å trene alene. Intervensjonen med individuell oppfølging av fysioterapeut og gruppetrening en gang per uke er for lengst et etablert poliklinisk tilbud ved St. Olavs Hospital.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Kreft

Spør en forsker: Kan jeg lesse innpå med snop når jeg ikke legger på meg?

Cupcake Foto: iStockSpørsmål

Jeg er 50 år og har alltid hatt hvilepuls på litt under 50. Har normalvekt, har god helse og trener regelmessig. De siste årene (lenge før jeg hørte om 5:2 dietten) har jeg startet med et spiseregimet der jeg spiser 1500 kalorier de tre dagene i uka jeg trener, og litt under 3000 kalorier de andre dagene i uka hvor jeg ikke trener. Jeg legger ikke på meg når jeg følger dette opplegget, og jeg kan «lesse innpå» med snop og is de dagene jeg har spisedag.

Etter jeg begynte med dette har hvilepulsen gått ned til ca 45. Jeg har alltid tenkt at lav hvilepuls er bra og jeg føler meg helt fin. Øker hvilepulsen betyr vel det at hjertet må slite litt mer for å få blodet til å flyte like bra, eller er det feil? Ser dere noe positivt eller negativt med denne måten å spise på?

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine, Spør en forsker

Mer helsefremming i folkehelsearbeidet

Myndighetene må tenke mer helsefremmende arbeid fremfor forebygging. Det er en av hovedkonklusjonene i NTNUs innspill til Folkehelsemeldingen 2015. Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider meldingen, og forskere fra tre fakultet ved NTNU har bidratt med innspill til den. Den ferdige Folkehelsemeldingen kommer våren 2015.

 

Nødvendigheten av et kunnskapsbasert folkehelsearbeid

folkemengde

Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på et vitenskapelig fundament. Regjeringen har som mål å gjøre folkehelsearbeidet mer kunnskapsbasert, og NTNU ønsker å bidra til dette.

Norge har alle forutsetninger for å få et godt datagrunnlag som grunnlag for å beskrive folkehelseutfordringene og iverksette effektive tiltak. I tillegg til sentrale helseregistre trenger vi data om levevaner og risikofaktorer. Vi trenger bedre kunnskap om sosiale helseforskjeller og kunnskap om hvilke forhold som fremmer og styrker helsen i befolkningen. Gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, bidrar NTNU i stor grad med å skaffe til veie slik nødvendig informasjon. En ny undersøkelse, HUNT 4, er under planlegging med oppstart i 2017.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Meninger, NTNUmedicine

Å stenge av blodtilførselen til armen styrker hjertet under operasjon

på operasjonssal

Foto: Geir Mogen

Å stenge av blodtilførselen til en arm eller ben før hjertekirurgi beskytter hjertet under operasjonen. Det har vi vist i en studie som nylig ble ublisert i International Journal of Cardiology.

Vi ønsket å se om muskelen i venstre kammer i hjertet ble påvirket av en teknikk som kalles RIPC (fjern iskemisk prekondisjonering), under hjertekirurgi. RIPC går ut på å stenge av blodtilførselen til en annen stor muskel, som en arm eller et ben. Teknikken er ikke ny, men effektene av den har aldri før blitt testet direkte på venstre kammer i hjertet.

Les mer på CERGs blogg.

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine