Ønsker overvektige deltagere (særlig menn under 50 år) til ny studie

Blogger: Siren Nymo Siren Nymoen
Klinisk ernæringsfysiolog, PhD-stipendiat, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM)

 

I august 2015 begynner Det medisinske fakultet, i samarbeid med Regionalt senter for sykelig overvekt og tverrfaglig Fedmepoliklinikk på St. Olavs Hospital, en studie for overvektige. Dette er en studie hvor vi undersøker effekten av ulike former for oppfølging og støtte til pasienter som gjennomgår en diett med streng kalorireduksjon.

Vi rekrutterer nå deltakere til studien.

Illustrasjonsbilde: Deltager i BodPod for å måle kroppssammensettning. Fotograf: Tryggve Andreassen.

Illustrasjonsbilde: Deltager i BodPod for å måle kroppssammensettning. Fotograf: Tryggve Andreassen.

Hvem kan delta?

Har du BMI mellom 30 – 47 kg/m2, er frisk og ønsker vektreduksjon kan dette være noe for deg.

Studien innebærer følgende:
• 8 uker på lavkalori pulverkur og 4 ukers vektstabilisering.
• Ukentlig samtale med ernæringsfysiolog
• Oppfølging av sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog
• Månedlig oppfølging ved St Olavs Hospital i et år etter gjennomført kur
• Du vil få alt gratis

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine

Trening for schizofreni = økt livskvalitet

Tekst: Hanne Sterten
Kommunikasjonsrådgiver i Helse Midt-Norge

Trening bedrer livskvaliteten til pasienter med schizofreni, og kan spare samfunnet for milliardbeløp. Det mener en gruppe forskere ved St. Olavs Hospital og NTNU som jobber med en ny studie.

Illustrasjonsbilde iStock

Illustrasjonsbilde iStock

- Schizofrene har en overhyppighet av kroppslige sykdommer og har ofte 15-20 år kortere levetid enn resten av befolkningen. Dette prosjektet har vist at noe som var en utenkelig innblanding i den etablerte psykiatrien er mulig å gjennomføre. Helsevesenet kan i stor grad tilrettelegge for at mennesker med alvorlig psykisk lidelse aktivt kan forbedre sin egen helse. Dette kan bidra til å spare samfunnet for mange milliarder kroner, sier Jørn Heggelund som er forsker, idrettsfysiolog og PhD ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Nervesystemet og hjernen

Tverrprofesjonell trening for studenter i Medisinsk SimulatorSenter

Stine GundrosenBlogger: Stine Gundrosen
Leder av Medisinsk SimulatorSenter

 

Den 3. februar i år arrangerte Medisinsk SimulatorSenter en praktisk tverrprofesjonell samhandlingstrening (TverrSim) for studenter innen medisin, sykepleie og radiografi for første gang. Simulatorsenteret drives i et samarbeid mellom Helse Midt-Norge, NTNU og St.Olavs Hospital, og sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag arrangerte vi TverrSim.

Flytting av pasient

Forflytting til seng. Foto: Medisinsk SimulatorsSenter

Treningen var en pilot der en ønsket å møte både en faglig og politisk anmodning om at helsestudenter i ulike profesjonsutdanninger bør ha tilbud om å lære sammen. Fire medisinstudenter, fire sykepleierstudenter og en radiografstudent deltok.

Medisinsk simulering er en undervisningsmetode der en ved hjelp av en avansert datastyrt dukke og realistiske omgivelser gjenskaper pasientscenarioer fra klinisk virkelighet. Et team av studenter behandler «pasienten» og diskuterer deretter løsningene som ble valgt sammen med kliniske spesialister med pedagogisk kompetanse (debriefing). Videoopptak fra simulatortreningen gir studentene en mulighet til å se seg selv jobbe og med det være et grunnlag for å reflektere over kompetanse og roller.

 

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine, Studieliv

Jakten på målrettet kreftbehandling

Even Holth RustadBlogger: Even Holth Rustad
forskerlinje- og medisinstudent

Dette blogginnlegget ble først publisert på Kreftforeningens blogg.

 

I hver kreftpasient foregår et evolusjonskappløp mellom kreftceller og kreftmedisin. Ny kunnskap og målrettede medisiner kan gi oss overtaket.

Morten var bare noen år eldre enn meg. Gift, med to små barn. Ungene lekte i gangen på kreftavdelingen mens jeg og mine studentkolleger skulle lære om pappaen deres sin kreft.

Det begynte med litt blod fra en føflekk på skulderen. Den ble raskt operert vekk, men noen måneder senere var den tilbake, sammen med noen små pigmenterte flekker like i nærheten. Lymfeknutene i armhulen var hovne, og CT-undersøkelse viste spredning til lever.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hud, Kreft, NTNUmedicine

Spør en forsker: Gjelder 220 minus alder fremdeles for utregning av makspuls?

Spørsmål:

Jeg jobber i bedriftshelsetjenseste og vi tester o2 opptak indirekte med Åstrandstest. I de senere år er vi blitt mer oppmerksomme på maxpuls. Vi ser at det er store individuelle variasjoner på spesielt når folk blir eldre. 220 minus alder skal kunne brukes på 80% av befolkningen men jeg mener det er mange fler enn 20 % som avviker fra “normalen”. En del av de vi tester vet sin maxpuls og jeg ser jo at en estimert maxpuls gir feil resultat om personen ligger 20-30 slag over sin estimerte maxpuls. Eller motsatt vei.

Er det gjort noen nye studier på det med maxpuls? Eller gjelder 220 -alder regelen ennå

 

Andrea Hegdahl TIltnesSvar fra: Andrea Hegdahl Tiltnes
Kommunikasjonsansvalig ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening
Hei,
vi ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening har gjort flere studier på dette, og 220 – alder anbefaler vi ikke å bruke. Som du selv erfarer, jo eldre man blir, jo større blir feilen. Vi har utviklet en egen formel basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), 211- 0,64 ∙ alder. Formelen gir et sikrere estimat av maksimal hjertefrekvens med en feilmargin på ca. 11 hjerteslag per minutt. Vi har også utviklet en makspulskalkulator. Den og mer informasjon om makspuls kan du finne på våre nettsider!

Her kan du lese et tidligere blogginnlegg om denne formelen og studien bak!

For flere innlegg om vår forskning besøk vår blogg her!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Spør en forsker

MR avslører skadeomfang etter hodeskade

Hvert år kommer mer enn 1500 pasienter med mindre eller større hodeskader til legevakten eller akuttmottaket på St. Olavs Hospital. Hodeskader kan gi nedsatt funksjon og plager senere i livet, men risikoen for slike senvirkninger er vanskelig å forutse. Stadig mer avansert MR-teknologi gjør det mulig å undersøke hvor skaden er lokalisert, hvor mye av hjernevevet som er skadet, og hvordan hodeskader kan føre til senere plager.

Professor Anne Vik leder TBI-gruppen som forsker på MR-teknologi og hjerneskade. Foto: Geir Mogen / NTNU

Professor Anne Vik leder TBI-gruppen som forsker på MR-teknologi og hjerneskade. Foto: Geir Mogen / NTNU

Traumatic Brain Injury Group (TBI-gruppen) ved Institutt for nevromedisin, NTNU, forsker på hvordan leger kan bruke MR-bilder fra hodeskadepasienter for å lettere vurdere hvordan pasientene bør følges opp på lang sikt.

– Røntgenundersøkelsen CT, som tar tverrsnittbilder av hjernen, er den vanligste metoden for å undersøke hjernen umiddelbart etter skaden, men MR gir spesielt gode bilder av hjernen og kan vise oss hvordan hjernen reagerer på en skade over tid, sier Anne Vik.  Hun er professor ved Institutt for nevromedisin ved NTNU og overlege i nevrokirurgi ved St. Olavs Hospital, og leder TBI-gruppen sammen med Asta Håberg, professor i nevrovitenskap.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Skader og ulykker

Vis frem hjerneforskningen!

Lars Jacob StovnerLars Jacob Stovner
Instituttleder ved Institutt for nevromedisin, NTNU

 

 

At hjerneforskning er viktig og nyttig er det mange argumenter for. Prosjektet The Global Burden of Disease 2010  har vist at minst 10 prosent av all sykdomsbyrde, det vil si dødelighet og sykelighet, i Norge kan tilskrives nevrologiske sykdommer. Det inkluderer  hjerneslag, epilepsi, multippel sklerose, migrene, Parkinsons sykdom og demens.

Hvis man også tar  med de store psykiatriske sykdommene og rusavhengighet har forskning på europeisk nivå vist at en tredjedel av all sykdomsbyrde og opp mot halvparten av all invaliditet kan tilskrives hjernens sykdommer.

Transkraniell magnetstimulering

Stimulering av hjernebarken med magnet kan gi informasjon om hjernens funksjon. Bildet viser transkraniell magnetstimulering ved klinisk nevrofysiologisk forskningslaboratorium ved NTNU. Transkraniell magnetstimulering har også blitt tatt i bruk ved blant annet behandling av depresjon. Foto: Geir Mogen / NTNU

De totale samfunnsmessige kostnadene  av disse sykdommene utgjør sannsynligvis  en tredjedel av alle utgifter forbundet med sykdom. Disse kostnadene blir ikke mindre ettersom befolkningen eldes.

2015 er det europeiske hjerneåret, der formålet er  å inspirere til aktivitet for å ta bedre vare på hjernen, og ikke minst styrke forskningsinnsatsen rettet mot forståelse av hjernen og dens sykdommer. I Norge drives dette arbeidet av Hjernerådet, Nansen Neuroscience Network og Norsk nevrologisk forening i fellesskap. Målet er å spre kunnskap om menneskehetens viktigste ressurs, – den menneskelige hjerne, gjennom ulike aktiviteter rundt i landet.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Vil du delta i studie om trening og kosthold for barn og ungdom?

Blogger: Mansoureh Hosseini,
idrettsfysiolog

jente og gutt syklerForskere på det medisinske fakultet ved NTNU og St. Olavs Hospital ønsker å undersøke hvordan ulike treningsmetoder og/eller kostholdsendringer påvirker hjertefunksjonen til overvektige barn og ungdom i alderen 7-16 år.

I tillegg ønsker vi å undersøke hvordan de ulike treningsmetodene påvirker kjente risikofaktorer for hjerte og karsykdom som blodtrykk, blodsukker og kolesterol.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Barn og unge, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Ny studie blant HUNT deltakere med nedsatt lungefunksjon

Snart vil 4000 tidligere deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) få et nytt spørreskjema i postkassen. Det gjelder personer som har oppgitt at de har kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) eller som hadde målinger av lungefunksjon som kunne tyde på kols da de var med i HUNT3 (2006-2008).

Spirometritest i HUNT3

Måling av lungefunksjon

Astma og kols er lungesykdommer hvor trange luftrør gjør det vanskeligere å få tømt lungene for luft. Ved astma kan størrelsen på luftrørene økes spontant eller med medisiner, og de fleste pasientene trenger ikke ha symptomer i det hele tatt om de får/tar medisiner. Ved kols er forandringene i luftrørene mer permanente pga. skader etter betennelser. Den viktigste årsak til slike skader i Norge er røyking, men for noen kan det også skyldes at de har vært utsatt for passiv røyking eller støv og gasser. Medisiner eller annen behandling kan derfor ikke normalisere lungefunksjonen ved kols slik det er mulig ved astma. Den viktigste behandling ved kols er røykeslutt; klarer man dette stopper man det økte tapet i lungefunksjon som man har sammenlignet med de som ikke røyker. Pasienter med kols har også bra effekt på plager og funksjonsnivå av medisiner, men fysisk trening er også svært viktig.

Lungeprosjektet i HUNT har bidratt til mye forskning på kols og astma basert på HUNT2 og HUNT3. For at lungeforskere bedre skal kunne finne hvilke forhold som har gunstig og uheldig innvirkning av sykdomsutvikling, er det viktig å få informasjon om livssituasjon for den enkelte pasient nå, mange år etter deltagelse i HUNT. Kols er en sykdom som rammer mange med ulik virkning, alt fra lette begrensninger i aktivitet til betydelige pusteplager der man nesten ikke klarer forflytte seg i det hele tatt. Blant de som har lite symptomer er det nok mange som ikke helt tenker at de har særlig plager av kols; man kan tro at begrenset utholdenhet skyldes aldring.  Samtidig reduserer mange på kravene for fysisk aktivitet ved for eksempel å ta heis i stedet for å gå trapper.  Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis.

Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis. Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Luftveier, NTNUmedicine

Søker friske kvinner til forskningsstudie om ME

Har du 30 minutter å avse for å hjelpe til å løse ME-gåten? Friske kvinner i alderen 18 – 60 år søkes til å delta i en studie om utmattelse og forandringer i immunforsvaret.

Utmattet kvinne

Studien søker forkaringer på den lammende utmattelsen som pasienter med ME og fibromyalgi opplever. Foto: iStock

Studien skal sammenligne immunendringer og noen psykiske forhold hos friske og hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) og fibromyalgi.

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) er en tilstand hvor man opplever en overveldende utmattelse og ofte en del andre plager som blant annet smerter og konsentrasjonsproblemer. CFS/ME rammer også mange unge mennesker. Tilstanden kan vedvare over år og virke invalidiserende. Problematikken går ut over pasienten selv, skole, jobb, utdannelse, familie og sosiale relasjoner.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Betennelse og immunsystemet, Forskning, NTNUmedicine