Ny innsikt om behandling etter akutt slag

BentIndredavikTorunAskimBloggere: Torunn Askim og Bent Indredavik
Institutt for nevromedisin, NTNU

Det har lenge vært antatt at tidlig mobilisering ut av seng er gunstig etter akutt hjerneslag, men nylig ble det gjennomført en internasjonal studie som rokker ved denne sannheten.

Det er godt kjent at behandling i en slagenhet som kombinerer akutt medisinsk behandling og rehabilitering redder liv og bedrer funksjonsnivået og livskvalitet. I følge nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefales det at slagenhetsbehandling skal være tverrfaglig med fokus på, tidlig mobilisering og opprettholdelse av stabilt blodtrykk, adekvat væskebalanse og normal kroppstemperatur.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hjerneslag, NTNUmedicine

Fant to nye kombinasjoner av kreftmedisiner

Åsmund FlobakBlogger: Åsmund Flobak,
stipendiat ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin

 

Mitt forskningsprosjekt handler om å forutsi gode kombinasjoner av kreftmedisiner. Og for å si dette mer presist: Jeg leter etter synergistiske effekter, hvor to medisiner sammen har en kraftigere effekt enn hva man skulle tro ved bare å legge sammen effektene fra hver medisin. Slike kombinasjoner er ettertraktede fordi de vil nemlig tillate høyere effekt mot f.eks vekst av kreftceller enn dosen (av hver medisin) skulle tilsi. Bivirkninger er ofte avhengige av dose, så hvis dose (og bivirkning) kan reduseres selv om effekten økes, vil det være gunstig.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Vold mot barn – du ser det ikke før du tror det

Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge

Foto: Geir Mogen/NTNU

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder ved RKBU Midt-Norge

I de aller fleste klasserom sitter det barn som er utsatt for vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Mange av dem blir aldri sett, fordi de voksne ikke orker å tro det verste. Det er på tide å bryte med den norske tabukulturen. Slik begynner tidligere barneminister Inga Marte Thorkildsen sin kronikk i Dagbladet 29. april i år.

Etter det har det vært en god del diskusjon om omfanget av disse sakene, og om Thorkildsen ved sin bok legger skylden over på foreldrene for barns egen sykdom, som for eksempel ADHD. Særlig har diskusjonen gått friskt mellom den svært engasjerte tidligere barneministeren og dagens direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg. Les mer

2 kommentarer

Publisert i Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

Hvor stor er risikoen for å dø etter en hjerteoperasjon?

Kristin_Sandal_BergBlogger: Kristin Sandal Berg
PhD stipendiat, Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.

 

 

En hjerteoperasjon er en stor operasjon, og i de fleste tilfeller er man nødt til å sage over hele brystbenet, og stanse hjertet og pusten mens man opererer på hjertet. Dette medfører en liten risiko for et av de store organene i kroppen, som hjertet eller nyrene, får problemer med å fungere som de skal etter operasjonen, eller i verste fall at man kan dø.

Det er umulig å vite helt sikkert før operasjon hvem som vil tåle en hjerteoperasjon og hvem som ikke vil tåle det. Vi har utviklet et verktøy som kan forutsi risikoen for tidlig død og for nyresvikt og hjertesvikt etter en hjerteoperasjon. Dersom man får vite den nøyaktige risikoen før operasjonen kan det være lettere å ta en beslutning om eventuelt å la seg operere.

Vi fant også ut noe om hva som øker risikoen for å dø eller få nyresvikt etter en hjerteoperasjon. Jo eldre man er, om hjertet, lungene eller nyrene fungerer dårlig før operasjonen, om man trenger en komplisert operasjon som tar lang tid eller om man har behov for operasjon som haster veldig, så er risikoen større for at kroppen ikke greier påkjenningen.

Det som kan virke som et paradoks er at hvis sannsynligheten for å dø av en hjerteoperasjon er veldig høy, er det ofte desto viktigere gjennomføre den operasjonen. Det henger sammen med at noen tilstander dør man fort av dersom man ikke blir operert, mens man har en sjanse til å overleve hvis man blir operert. Selv om risikoen for å dø ved denne typen operasjon høy, er risikoen for å dø uten operasjonen enda større.

Hjerteoperasjon

Hjerteoperasjon. Foto: Hilde Pleym

Den vanligste typen hjerteoperasjon er det man ofte kaller en bypass-operasjon. Den brukes for å forbedre blodforsyningen til hjertet hvis blodårene til hjertet er blitt for trange på grunn av åreforkalkning eller avleiringer i blodåreveggen. Da henter man blodårer fra innsiden av brystveggen eller leggen, og lager en ny forbindelse mellom hovedpulsåren og hjertet, derav ordet «bypass». Risikoen for å dø i forbindelse med en slik rutineoperasjon er liten. For de fleste er risikoen 1 %, eller mindre. Hvis man er gammel, og hjertet, lungene eller nyrene fungerer dårlig fra før av, er risikoen større. Hvis man for eksempel er en 65 år gammel kvinne som har hjertesvikt og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er risikoen for å dø etter et slikt inngrep under 2 %, mens om den samme kvinnen er 80 år er risikoen omtrent 5 %.

Selv om vi kan beregne risikoen for komplikasjoner etter hjertekirurgi nokså nøyaktig, ønsket vi å kunne gjøre det enda bedre. Når hjertet og pusten stanses under en hjerteoperasjon har kroppen fremdeles behov for at blod med oksygen og næringsstoffer blir pumpet rundt i kroppen. Derfor bruker man en såkalt hjerte-lunge-maskin, som består av en pumpe og en kunstig lunge som sørger for at blodet får tilført oksygen og kvittet seg med karbondioksid. Hjerte-lunge-maskinen er en forutsetning for mye av dagens hjertekirurgi.

Når blodet går gjennom hjerte-lunge-maskinen, kommer det i kontakt med de kunstige overflatene i maskinen. Forsvarsceller i kroppens immunforsvar oppdager at de er i kontakt med noe fremmed, og reagerer. I tillegg påfører selve operasjonen kroppen vevsskade som må leges etter operasjonen. Kroppens svar på skade og fremmede ting er betennelse, som er nødvendig for å sette i gang reparasjonsprosessen. Hjerte-lunge-maskinen og selve operasjonen utløser en betennelsesreaksjon i kroppen, som i noen tilfeller kan bli for sterk og skade hjertet, nyrene eller andre organer. Dersom man finner ut mer om hva som gir tendens til en for kraftig betennelsesreaksjon etter en hjerteoperasjon, kan det bli lettere å forutsi hvem som vil få komplikasjoner. På sikt kan det også være mulig å finne nye behandlinger for å begrense de uheldige effektene uten å stanse de positive effektene av betennelsen.

Vi ønsket å finne ut om betennelse i kroppen før en hjerteoperasjon øker risikoen for at hjertet får problemer med å pumpe blodet ut i kroppen etter hjerteoperasjonen. Vi fant ut at om betennelsen gir økt utskillelse av stoffet neopterin, som skilles ut av en type forsvarsceller i det medfødte immunforsvaret som kalles monocytter, er risikoen for at hjertet får problemer med å pumpe blod til kroppen større. Informasjon om konsentrasjonen av neopterin i blodet før operasjon gjorde at beregningen av risiko for hjertesvikt etter operasjon ble mer nøyaktige.

Matematiske modeller som beregner risiko ved hjerteoperasjon kan også brukes i arbeid med kvalitetsforbedring. Da regner man først ut hvor mange man forventer at skal få en komplikasjon. Deretter sammenlikner man det med hvor mange som faktisk fikk komplikasjonen. Dersom man har datamateriale fra flere sykehus, kan man også bruke modellen til å sammenligne kvaliteten på behandlingen ved de ulike sykehusene. Det er nemlig ikke sikkert at det sykehuset som har flest dødsfall etter operasjon er det dårligste stedet å bli operert. Hvis dette sykehuset opererer de sykeste og vanskeligste pasientene så er det ikke rart om det er flest som dør etter å ha blitt operert der.

Vi har brukt data fra 5000 pasienter som ble hjerteoperert ved St. Olavs Hospital i årene 2000 til 2007, og har utviklet matematiske modeller som kan beregne risikoen for tidlig død og nyresvikt etter operasjon nøyaktig. For å undersøke sammenhengen mellom betennelse i kroppen og hjertesvikt etter hjerteoperasjon brukte vi data fra 1000 pasienter som ble hjerteoperert ved St. Olavs Hospital i årene 2008 til 2010.

Disputas:

Kristin Sandal Berg har fått antatt avhandlingen Inflammation and Risk Prediction of Major Complications Following Cardiac Surgery, og disputerer torsdag 27. august kl. 12.15. Prøveforelesningen Frailty as a Risk Factor for Surgery er kl. 10.15 samme dag i KA11, Kunnskapssenteret.

Referanser:

Legg igjen en kommentar

Publisert i Betennelse og immunsystemet, Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

God overgang fra hjem til barnehage for ettåringen

Professor May Britt DrugliBlogger: May Britt Drugli
Professor ved RKBU Midt-Norge

Nobelprisvinner Kailash Satyarthis sa følgende i sin tale under utdelingen av fredsprisen for 2014: «Hvem er disse barna som syr fotballer, men som aldri har spilt fotball? De er våre barn. Hvem er disse barna som jobber i gruver for å utvinne steiner og mineraler? De er våre barn. Hvem er disse barna som høster kakao, men som ikke vet hvordan sjokolade smaker? De er alle sammen våre barn. Devli var født inn i flere generasjoners gjeld og gjeldsslaveri i India. Da hun satt i bilen min rett etter at hun ble reddet, spurte denne åtte år gamle jenta meg: Hvorfor kom du ikke før?»

Det samme spørsmålet stiller tusener av barn seg i Norge hver dag, hvorfor kommer det ingen og hjelper meg? Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

Spør en forsker: Hvor lang tid bruker huden på å fornye seg?

Spørsmål:

Jeg lurer på hvor lang tid det tar fra en keratinocytt (hudcelle red.anm.) dannes fra stamcellen i stratum basale (hudens basallag) til den samme keratinocytten avstøtes fra corneum stratum (hudens ytre lag som består av døde celler).

Oppslagsverk på internett gir ulike svar. Ifølge Den Store Danske Encyklopædi tar prosessen 2-4 uker. Mens Store norske leksikon opplyser at overhuden fornyes fullstendig på 3-4 uker, hevder Wikipedia (engelsk versjon) at syklusen fra stamcelle til deskvamasjon (avskalling) tar 40-56 dager. Hvilket “svar” er riktig?

I tillegg lurer jeg på om det finnes faktorer som påvirker hvor lang tid forhorningsprosessen tar. Alder? Hudområde?

Brita_PukstadSvar fra Brita Pukstad
Førsteamanuensis ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU
Overlege ved St. Olavs Hospital

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hud

Forskerlinjestudenter presenterte «Prognostiske faktorer i hjernesvulster» i Danmark

Sverre TorpBlogger: Sverre Torp
Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK)

 

 

I juni i år deltok tre forskerlinjestudenter fra Trondheim på nevropatologikonferansen XI Northern Lights Neuroscience Symposium on Brain Tumor i Danmark. De presenterte hver sin poster med temaer innen prosjektgruppen «Prognostiske faktorer i hjernesvulster»:

  • Varughese, Rosilin K.; Torp, Sverre Helge. Mitosin and surviving in grade II and III astrocytomas. Clin Neuropathol. 2015; 34 (3): 163
  • Arnli, Magnus B.; Torp, Sverre Helge. Expression of internal and external domains of EGFR in human meningiomas. Clin Neuropathol. 2015; 34 (3): 142
  • Mikkelsen, Vilde E.; Torp, Sverre Helge. The frequencies of histopathological features in human glioblastomas – a descriptive study. Clin. Neuropathol. 2015; 34 (3); 154
Astrocytom med positiv immunfarging for mitosin.

Astrocytom med positiv immunfarging for mitosin. Mange positive kjerner indikerer et svulstvev med mange tumorceller i celledeling (høy proliferativ aktivitet). (Foto: Rosilin K. Varughese/Sverre H. Torp).

Arbeidet til Rosilin K. Varughese omfatter studier på en av vanligste ondartede hjernesvulstene hos mennesker, astrocytomer. Denne kreftdiagnosen stilles av patologer ved lysmikroskopisk undersøkelse av det opererte svulstvevet. Dette er ofte vanskelig og krever lang rutine. Man er derfor stadig på jakt etter markører som kan gjøre diagnostikken sikrere.

Rosilin K. Varughese har i vevssnitt fra astrocytomer undersøkt tilstedeværelse av markørene mitosin og survivin, som er såkalte proliferasjonsmarkører som sier noe om en tumors veksthastighet, og funnet at økt uttrykk av disse er assosiert med en dårligere prognose. Disse to markørene er således potensielle kandidater for bruk i diagnostikk og prognose av disse hjernesvulstene.

Meningeom med positive immunreaksjon for EGFR..

Meningeom med positive immunreaksjon for EGFR. (Foto: Magnus B. Arnli/Sverre H. Torp).

Magnus B. Arnli forsker på forekomst av visse reseptortyper i hjernesvulster av typen meningeomer. Meningeomer er i prinsippet godartede svulster, men de har en lei tendens til å komme tilbake (residivere). Selv et meningeom som ser godartet ut i mikroskopet, kan ha en slik risiko, og man leter derfor etter markører som kan identifisere disse mer aggressive svulstene.

De reseptorene som Magnus B. Arnli undersøker, tilhører en vekstfaktorreseptorfamilie som kalles EGFR-familien («epidermal growth factor receptor»). De spiller en viktig rolle i utvikling og vekst av mange typer kreft, deriblant meningeomer. I sitt arbeid viste han at et av medlemmene av EGFR-familien, c-erbB1 eller EGFR, forekommer i stort antall i meningeomer og at disse uttrykkes forskjellig i svulstcellene. Videre uttrykkes EGFR forskjellig i ulike undergrupper av meningeomer. Disse resultatene skal så undersøkes om de kan ha diagnostisk og prognostisk betydning. Høy forekomst av EGFR er også interessant når det gjelder såkalt «targeted therapy».

Mikroskopisk bilde fra et glioblastom.

Mikroskopisk bilde fra et glioblastom med betydelig patologi når det gjelder blodkar. (Foto: Vilde M. Mikkelsen/Sverre H. Torp).

Vilde E. Mikkelsen studerer vekstmekanismer på en alvorlig hjernekreftform, glioblastom, der ca. 90 % av pasientene er døde et år etter operasjonen. Vurdering av vekst og utvikling av tumorhenfall (nekroser) gjøres på MR-bilder. På de aktuelle svulstene har vi sett etter og registrert en rekke forandringer som kan sees mikroskopisk. Disse forandringene skal vi så korrelere til vekst og nekroser vurdert på MR, og foreløpige resultater ble presentert på konferansen. Sentralt i disse prosessene synes celledeling og blodkarforandringer å være. Slike studier er viktige for å forstå tumorbiologi som i neste omgang kan bli potensielle behandlingsmål.

For studentene var dette en flott anledning til å presentere sine arbeider og få diskutert problemsstillinger med andre vitenskapelig interesserte. De får også trening i å formidle sine resultater samt at de får god motivasjon til forskningsarbeidet.

Programmet på konferansen var i stor grad knyttet til fremskritt innen molekylærgenetikk i hjernesvulster. Det er helt klart at molekylærgenetiske forandringer i fremtiden vil supplere den tradisjonelle lysmikroskopiske diagnostikken av disse svulstene, og man ser for seg en integrert diagnostikk med lysmikroskopibasert diagnose og molekylærgenetiske funn. Det overordnede målet er at hver pasient skal få en så skreddersydd behandling og oppfølging som mulig (personalisert medisin). Dette vil redusere over- og underbehandling, helseforetakene vil spare ressurser og pasientbehandlingen vil bli rasjonell.

Alt i alt var dette en flott konferanse for studentene med et meget solid faglig program som alle hadde nytte av og som gav inspirasjon til videre forskning og diagnostikk. Undertegnede, som hovedveileder, var også svært så stolt av sine flinke forskerlinjestudenter. Det at flere drar sammen slik, gir et verdifullt merutbytte for alle, ikke minst er det også veldig sosialt. Slike turer blir det flere av.

Hjernesvulstgruppen

«Hjernesvulstgruppen» med forskerlinjestudentene (fra venstre mot høyre) Rosilin K. Varughese, Vilde E. Mikkelsen og Magnus B. Arnli. Hovedveileder Prof. Sverre H. Torp.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Kreft, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Studieliv

Spør en forsker: Behandling av benmargskreft når stamcellestøtte ikke er mulig

Spørsmål:

Jeg er nylig diagnosert med myelomatose / benmargskreft. Jeg har fått behandling og tanken er å gjøre høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS). Problemet er at begge gangene legene har prøvd å høste stamceller, var det ikke nok å høste, til tross for at jeg fikk medisiner som skulle stimulere.

Finnes det andre alternative medikamenter som kan hjelpe på mitt problem? Hvor i utlandet har man kommet lengst innen forskning på og behandling av myelomatose, og som kan hjelpe meg når jeg har prøvd alt her i Norge?

Anders_WaageSvar fra Anders Waage
Professor i hematologi ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU
Avdelingssjef ved Avdeling for blodsykdommer, St. Olavs Hospital

Spørsmålet gjelder høydosebehandling med autolog stamcellestøtte, på norsk forkortet HMAS. Dette er en vanlig behandling for myelomatosepasienter under 65 år.

Kort fortalt foregår den i tre trinn. Det første er tre eller fire runder med cellegift for å redusere antallet kreftceller i kroppen. Det andre trinnet er å høste stamceller fra pasienten etter at det gis en cellegift kombinert med et medikament som stimulerer produksjon av stamceller fra benmargen. Stamcellene fryses ned inntil de skal brukes. Det tredje trinnet er en kraftig cellegiftkur, selve høydosebehandlingen,  som slår ut benmargen. I denne fasen gis stamcellene tilbake slik at nye, friske benmargsceller kan produseres.  Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Blødning etter hjertekirurgi – risiko og forebyggende behandling

Guri GreiffBlogger: Guri Greiff
 PhD kandidat, og avdelingssjef og overlege i anestesi ved St. Olavs Hospital

 

 

Blødning er en relativt vanlig komplikasjon etter hjertekirurgi, og er forbundet med økt fare for pasienten. Årsakene til blødning etter hjertekirurgi er mange. Vi ønsket å undersøke risikofaktorer for blødning, og i tillegg studere muligheten for å forutsi blødning. Vi studerte også forebyggende medikamentell behandling hos en gruppe pasienter med høy risiko for blødning.

Papworth Bleeding Risk Score er tidligere utarbeidet for å identifisere personer med høy blødningsrisiko. Ved evaluering av denne scoren fant vi at den ikke er anvendelig til klinisk bruk på individnivå. Vi utviklet også lokale modeller for å forsøke å identifisere risikopasientene før operasjonen, men fant at disse modellene ikke var bedre enn den tidligere scoren til å forutsi blødning hos den enkelte pasient. Risikoscorene kan derimot relativt presist peke ut pasienter med lav risiko for blødning. Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Min dag på Kavli – jobbskyggedag

Blogger: Kristine Herfjord Feragen,
ungdomsskoleelev

Jeg var på Kavliinstituttet i en dag på noe skolen min kaller jobbskygging. Det er en dag der elevene skal være med en arbeidstaker på jobb en dag. Vi måtte selv finne noen å følge. Jeg ville være på Kavliinstituttet for å se hvordan det er å være forsker og jobbe med vitenskap. Ingvild Ulsaker Kruge var personen jeg fikk følge.

se-i-mikroskop

Jeg ser i mikroskop før jeg prøver meg på presisjonsarbeid.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine