Global helsedag 2014: Tankevekkende om globale helseutfordringer

Blogger: Maria HenningsenMariaHenningsen

Foto: Maria Henningsen og Karina Bjørkedal

 

 

Global Helsedag 2014 ble arrangert 21.oktober, og årets tema var helseutfordringer i lavinntektsland, med spesielt fokus mot helsesystemer og vold mot kvinner. Et nesten fullsatt auditorium lot seg inspirere og engasjere av en foredragsrekke som tok oss fra akuttmedisinsk avdeling i Katmandu til isolerte og krigsherjede landsbyer i Kongo.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine

Campusbesøk ved Det medisinske fakultet

Bloggere: Tina Øen Haugen og Erlend Frølanderlendhaugen
Medisinstudenter

 

 

 

Vi heter Tina og Erlend og jobber som omvisere ved Det medisinske fakultet.

Mange skoleelever ønsker å besøke Medisinstudiet i Trondheim for å finne ut mer om hva medisinstudentene lærer og få et innblikk i studiehverdagen deres. Jobben vår som omvisere er å ta deg som skoleelev med på en rundtur på sykehusområdet og informere om medisinstudiet vårt.

(Foto: Geir Mogen/NTNU)

(Foto: Geir Mogen/NTNU)

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Studieliv

Behandling av aggressiv brystkreft- finnes svaret i våre metabolitter?

Bloggere: Maria Dung Cao, postdoktor (ISB)
og Guro Fanneløb Giskeødegård , postdoktor (ISB) guro_webMaria

Brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner i Norge. 1 av 12 kvinner vil få diagnosen i løpet av sitt liv, og mange vil i tillegg bli berørt som pårørende til en mor, datter, ektefelle eller venninne.  Heldigvis er de aller fleste tilfeller mulig å behandle, og 80% av brystkreftpasientene er fortsatt i live 10 år etter diagnose.

Forberedelse til MRS.

Her prepareres en brystkreftbiopsi for MR spektroskopisk analyse

Det ikke alle vet er at brystkreft ikke er én sykdom, men en samling av ulike sykdommer som har ulik prognose og krever ulik behandling. Noen tumorer er sensitive til hormoner (østrogen og progesteron) og trenger disse hormonene for å vokse.

I tillegg til standard behandling som kirurgi, kjemoterapi og/eller stråling får disse pasientene målrettet behandling mot hormonreseptorene på tumorcellene (for eksempel Tamoxifen), noe som kan hindre tumorcellene i å vokse og utvikle seg.

Noen tumorer er derimot i stand til å vokse uavhengig av hormonstimulanse, og slike tumorer er generelt mer aggressive og har en dårligere prognose.

Andre tumorer igjen har unormalt mange kopier av et spesifikt gen, HER2, og dette genet fremmer tumorvekst og gjør tumoren mer aggressiv. Heldigvis finnes det også målrettet behandling for slike tumorer (for eksempel Hercerptin). Slik målrettet behandling gir denne pasientgruppen med aggressive tumorer en bedre prognose. Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Vil knekke kode for demens etter slag

Av Jørn Fremstad
Kommunikasjonsrådgiver ved St. Olavs Hospital

Tre sentrale personer i studien av slagpasienter som utvikler demens eller annen kognitiv svikt. Fra v.: Torunn Askim, Ingvild Saltvedt og Bent Indredavik.

Tre sentrale personer i studien av slagpasienter som utvikler demens eller annen kognitiv svikt. Fra v.: Torunn Askim, Ingvild Saltvedt og Bent Indredavik. Foto: Hanne Strypet, NTNU

Ev av fem som rammes av akutt hjerneslag utvikler demens i løpet av det kommende året, og totalt vil over halvparten av hjerneslagpasientene få kognitiv svikt. En ny studie skal prøve å finne svar på hvorfor det skjer, og hva som kan gjøres for å forebygge.

Hvert år rammes ca. 15 000 personer i Norge av hjerneslag, og rundt 55 000 nålevende nordmenn har hatt det. Disse pasientene utgjør allerede en betydelig og økende andel av de som lider av demens. Framover vil denne gruppa bli større, både fordi vi stadig blir eldre og fordi flere overlever hjerneslag.

En tidligere norsk studie tyder på at ca. 10 prosent av de som rammes av akutt hjerneslag har en kjent demens på forhånd. Ytterligere ca. 20 prosent utvikler demens i løpet av et år. Mange hjerneslagpasienter kan ha en betydelig kognitiv svikt, uten å bli klassifisert som demente, og totalt vil ca. 60 prosent av de som har hatt hjerneslag få kognitiv svikt.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hjerneslag, Nervesystemet og hjernen

Bør trening være en del av behandlingstilbudet for brystkreftpasienter?

Inger Lise AamotBlogger: Inger Lise Aamot,
postdoktor ved CERG

 

Naturen kan være på sitt aller vakreste nå i oktober, og for mange er dette en flott tid med fjellturer, jakt og annen utendørsaktivitet. Oktober er også den måneden vi vier litt ekstra oppmerksomhet til brystkreftsaken via Rosa sløyfe-aksjon, i regi av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen.

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. Selv om mange rammes, er prognosene gode og de aller fleste blir friske. Likevel er det mange kvinner som lever med uhelbredelig brystkreft, og takket være avansert behandling kan de leve mange år med diagnosen. Fysisk aktivitet og strukturert trening er blitt en del av behandlingstilbudet, og det pågår studier som nå forsøker å finne ut av hvordan trening kan påvirke sykdomsutvikling, livskvalitet og prognose. Vi vet at fysisk aktivitet virker forebyggende på en del kreftdiagnoser, men det er ikke kjent om trening etter diagnose påvirker kreftoverlevelse eller hvor godt en tåler kreftbehandlingen.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Kreft, NTNUmedicine

HUNT – og hva så?

Denne teksten ble publisert som kronikk i TrønderAvisa den 14. oktober 2014fra høyre med klokka: Steinar Krokstad, Erik Sund, Dina von Heimburg, Jostein Holmen

Bloggere: Steinar Krokstad(1), Erik R. Sund(1), Dina von Heimburg(2), Jostein Holmen(1)
(1)HUNT forskningssenter (2)Innherred samkommune

Hvorfor er ikke helsa blant nordtrønderne bedre enn ellers i landet, når vi har så gode helsedata i fylket? Dette er et godt spørsmål. For vi har tro på at når vi bare får gode opplysninger om hvor helseutfordringene er, kan både den enkelte av oss og politikerne gjøre noe med det. Så hvorfor er ikke nordtrøndernes helse bedre enn ellers i landet?

I sin kronikk i Trønder-Avisa for noen dager siden utfordret Anita Berg HUNT til å ta dette spørsmålet på alvor: HUNT bør ikke være tilfreds med bare å samle inn helsedata og publisere vitenskapelige artikler, men bør også være aktive i folkehelsearbeidet. Her slår nok Anita Berg inn åpne dører, for HUNT har i hvert fall de siste 25 åra vært aktive på dette området. Helt siden HUNT 1 på 1980-tallet har forskere ved HUNT vært i dialog med kommunene, politikerne, frivillige lag og organisasjoner og helsepersonell i fylket og diskutert hvor utfordringene er, og hva som kan gjøres. HUNT har gitt kommunene data i mange varianter, deltatt på møter, formidlet gjennom media og holdt kurs og utallige foredrag. Men så er det relevant å spørre: Hvorfor har det ikke skjedd mer? Hvorfor ser vi fortsatt flere uheldige utviklingstrekk i folkehelsa også i Nord-Trøndelag?

Hvorfor er ikke helsa blant nordtrønderne bedre enn ellers i landet, når vi har så gode helsedata i fylket?

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Meninger, NTNUmedicine

NTNU får nasjonalt senter for toppidrettsforskning

Jorunn_Helbostad_WEBØyvind Sandbakk Bloggere: Øyvind Sandbakk og Jorunn L. Helbostad
Sandbakk er postdoktor og forskningskoordinator ved Senter for toppidrettsforsking, Institutt for nevromedisin. Helbostad er professor i bevegelsesvitenskap og nestleder ved Institutt for nevromedisin.

På idrettens hederskveld 18. oktober annonserte kulturminister Thorhild Widvey at det fjerde nasjonale forskningssenter for idrett legges til Senter for toppidrettsforskning (SenTIF) og Institutt for nevromedisin ved Det medisinske faktultetet på NTNU. Dette er en viktig bekreftelse på at satsingen NTNU har gjennomført sammen med Olympiatoppen har blitt lagt merke til, og gjennom den nye statusen skal vi innta en nasjonal og samlende rolle i å utvikle kunnskap som bidrar til store, norske idrettsprestasjoner!

Toppidrettssenteret i GranåsenNTNU og Olympiatoppen har hatt en forpliktende samarbeidsavtale helt siden 2001, og dette samspillet har blant annet resultert i utvikling av idrettsspesifikke tester som gjennomføres på våre laboratorium, tilrettelagte utdanningsløp for toppidrettsutøvere, og gjennomføring av topptrener- og lederutdanninger. Gjennom opprettingen av SenTIF i 2012 ble samspillet mellom NTNU og Olympiatoppen videre forsterket; SenTIF var NTNU sitt svar på Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen sin forespørsel om satsinger på toppidrettsforskning i universitet og høyskoler.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Finn kondisjonen din og se risiko for å dø av hjerte- og karsykdom

Bjarne NesBlogger: Bjarne Nes,
Postdoktor ved CERG

K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening sin populære kondiskalkulator er oppdatert, og nå kan du også se risiko for å dø av hjerte- og karsykdom når du kommer til resultatsida. Heldigvis gir trening umiddelbare positive effekter, så om du får en høy risiko er det lett å redusere denne med trening.

Mange studier har tidligere vist at kondisjonsnivået vårt, målt som maksimalt oksygenopptak (VO2max), er den enkeltfaktoren som best predikerer hjerte-/karsykdom og tidlig død. I forhold til lett tilgjengelige og målbare faktorer som blodtrykk, vekt, hvilepuls etc. har ikke testing av kondisjon hatt noen sentral plass i klinisk praksis. Noe av årsaken til dette kan være at prosedyrene for å måle VO2max direkte er ressurs- og kostnadskrevende. I en tidligere studie viste vi derimot at VO2max kan estimeres relativt nøyaktig ved bruk av enkle kliniske og selvrapporterte variabler slik som alder, kjønn, fysisk aktivitetsnivå, kroppssammensetning og hvilepuls. Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Hjerte-kar, NTNUmedicine

Ebola i Trondheim? Ja, selvfølgelig!

Håkon BolkanKronikkforfatter: Håkon Bolkan,
stipendiat ved IKM og lege St. Olavs Hospital

Denne kronikken ble først publisert i Adresseavisen 16. oktober.

 

Den siste uken har det kommet nærmere. En spansk og en amerikansk sykepleier var de første til å bli smittet av ebola utenfor det afrikanske kontinent og den første ebolasyke nordmannen kom hjem.

NTNUs visjon er kunnskap for en bedre verden, og global helse er et av satsingsområdene ved universitetet. Global helse vektlegger betydningen av forbedret helse for hele verdens befolkning, redusert helseulikhet og løsninger på helseproblemer på tvers av landegrenser, så vel som på tvers av sektorer. Det inkluderer robuste helsesystemer og helsesikkerhet for alle. Den pågående ebolaepidemien i Vest-Afrika viser hvorfor NTNUs satsing på global helse er riktig og viktig. Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Meninger, NTNUmedicine

Spedbarn, fysioterapi og musikk – et tverrfaglig samarbeid for å oppdage CP

Blogger: Lars Adde,
Barnefysioterapeut og forsker, NTNU og St. Olavs hospitaldummy

Et unikt samarbeid mellom  en barnefysioterapeut og en musikkforsker gir håp om å hjelpe syke nyfødte.

Spedbarn i bevegelse

Spedbarnets ”dansende” spontane bevegelser er en fortelling til oss om hvordan de har det.

Ved NTNU, St. Olavs Hospital og Universitetet i Oslo har fysioterapeuter, leger, musikforskere og matematikere utviklet et svært fruktbart tverrfaglig samarbeidsprosjekt der syke nyfødtes spontane bevegelser filmes, analyseres og brukes for tidlig identifisering av Cerebral Parese (CP).

Spedbarnets ”dansende” spontane bevegelser er en fortelling til oss om hvordan de har det. Eller mer presist, hvordan deres hjerne har det.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Barn og unge, NTNUmedicine