Sunt eller usunt? 25. april: Aktuell samfunnsmedisinsk møte om maten vi spiser.

Det som er sunn mat i dag, er plutselig din helses verste fiende i morgen. Barnehagegrupper og skoleklasser uten barn med spesielle matbehov å ta hensyn til synes å være unntaket i dag. På facebook blir vi stadig vekk varslet til å unngå 3 matvarer – så vil vi bli slanke, sunne, og lykkelige. Noen kjenner at de reagerer på kaffe, andre på løk, jordbær, eller selleri. Nøtteallergi er det mange som har. Og ungene må ikke gis sukkerholdig drikke og godtsaker, for da blir de hyperaktive…
Hvordan er det mulig at så mange flere som før ser ut til ikke å tåle maten vi spiser? Tåler vi mindre enn før? Er det sant, finnes det forklaringer for det? Og hvordan kan vi egentlig finne ut hva vi ikke tåler? Er det lurt å ta kosttilskudd, eller er det bortkastede penger? Og hvordan er det nå med sukker – er det virkelig barnas “speed”?Illustraskpnsbilde: iStockphoto
Forskningsresultatene hagler inn, men det er vanskelig for vanlige mennesker og se skogen for bare trær når det gjelder konklusjoner og anbefalinger som blir spredt gjennom mediene.
HUNT forksningssenter har invitert to innledere som kan opplyse oss om dette temaet:

Sunt eller usunt? Tåler eller tåler ikke? Hva skal vi tro om kost og ernæring?

Innledere:
Arnold Berstad, prof. emeritus i gastromedisin , UiO : Hvorfor tåler vi ikke maten vi spiser?
Siren Nymo, klinisk ernæringsfysiolog Helse Nord-Trøndelag: Myte eller virkelighet-blir barn hyperaktive av sukker? 

dato, tid, sted:
25. april 2014 kl. 13.00-14.30 Auditorium HUNT forskningssenter, Levanger

 Møtene er åpne for alle, og etter innledningene blir det god tid til debatt.
HUNT forskningssenter spanderer kaffe/te og noe å bite i.

 Neste møte i serien « Aktuell samfunnsmedisin» finner sted 30. mai og handler om e-sigaretter: Er de en løsning for nikotinavhengige og forebygger røykeskader, eller er de mer skadelige enn nyttige?

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine

Påskesteming på biblioteket

karina.bjorkedal

Blogger: Karina Bjørkedal

 

 

Nordmenn, påske og krim er i dag en etablert treenighet, men visste du at tradisjonen med påskekrim faktisk er særnorsk? Trolig startet det hele med et svært vellykket reklamestunt…

Påsken 1923 rykket forlegger Harald Grieg inn en annonse i Aftenposten. Annonsen, som var til forveksling lik et vanlig nyhetsoppslag, hadde tittelen «Bergenstog plyndret i natt». NSB mottok bekymrede henvendelser fra pårørende, som hvis de bare hadde lest saken litt nøyere ville oppdaget at resten av teksten reklamerte for den nye krimboken til Nordahl Grieg og Nils Lie. Oppstusset gjorde naturlig nok mange nysgjerrige på romanen, noe som igjen førte til at boken ble en salgssuksess og påskekrimmen var et faktum.

I dag har alle bibliotek med respekt for seg selv påskeutstilling med krimbøker, påskeegg og kanskje til og med litt kvikklunsj. Vi på Bibliotek for medisin og helse er selvfølgelig intet unntak!

påsketemninig i biblioteket

Men kanskje er du ikke interessert i å bruke påskeferien på fiksjonshistorier om mord og mysterier?  Fortvil ikke, vi har et tilbud også for deg. Vi har nemlig akkurat kjøpt en to måneders prøvetilgang til videoatlaset Acland Anatomy. Her kan du «etterforske» dødsfall gjennom å se videoer av obduksjoner. I tillegg til å vise menneskekroppens struktur på en naturlig måte, demonstrer videoene muskler, sener og ledds naturlige bevegelser.

Så enten du vil bruke påsken på et ekte eller oppdiktet dødsfall, ønsker alle vi på Bibliotek for medisin og helse deg en riktig god påske!

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine, Studieliv

Påskesolas festbrems

Blogger: Brita PukstadBrita Pukstad

«Må du alltid gnåle om UV-strålene og dra frem solkremen? La oss nå få nyte sola uten at du skal ødelegge moroa med skremsel om hudkreft og solskader!»

Joda, som hudlege blir man ofte festbrems når sola dukker frem. Vi nordmenn er solhungrige, og vil utnytte maksimalt de vidunderlige varme strålene når de endelig dukker opp. Hva så om vi blir litt brent? Det heler jo fort. Og hvem vil vel ikke komme hjem fra påskeferie med sjokoladebrun farge i fjeset og bleke hårtupper som bevis på de fine skiturene på fjellet?  Prototypen på en kjernesunn nordmann/kvinne er for mange en lett solbrent nese og tydelig skille etter solbrillene!

Et par står på slalom istockpoto

Husk god solbeskyttelse i skibakken! Det blir ekstra skummelt når man ikke kjenner de varme solstrålene, er oppe i høyden med økt UVB-belastning samt får refleksjon fra snøen. (Foto: Istockphoto)

Det er dessverre med sol som med tobakk: Man vet ikke konsekvensene av nytelsen før det har gått 10-30 år. Den som må rydde opp i solmisbruket er hudlegen, og når du ser ulike varianter av hudkreft hver eneste uke på jobb blir du fort en festbrems!

Verdens helseorganisasjon (WHO) oppga i 2009 bruk av solarium på topp tre listen over kreftfremkallende kilder, sammen med tobakk og asbest.  Jo yngre man er, jo større konsekvenser kan UV-stråler gi [1], og i 2011 ble det i Norge innført 18-års grense for bruk av solarium.  Heldigvis.

Hva er det som er farlig?

Det er de kortbølgede, høyenergetiske UVB-strålene som i all hovedsak gir solforbrenning og er kjent for å øke risiko for føflekkreft, men både UVB og UVA gir skader på gener og proteiner, og øker risiko for alle typer hudkreft. UVA-strålene er også årsak til rynker. Risiko for UVB er høyest midt på dagen om sommeren og nærmere ekvator, mens UVA varierer lite i løpet av dagen, tid på året og sted på kloden. Når du kjøper solkrem angir solfaktoren (SPF) beskyttelse mot UVB, men for å få god beskyttelse mot hudkreft generelt må kremen også angi at den har høy grad av UVA-beskyttelse.

Hvordan bør vi beskytte oss?

Den amerikanske hudlegeforeningen (American Academy of Dermatology, AAD) anbefaler i første rekke skygge og tildekning med klær midt på dagen når risiko for påvirkning av UVB er høyest. I tillegg riktig bruk av solkrem minimum faktor 30 og gjentatt smøring hver 2.time. Personer med lys hudtype (blitt lett solbrent og sjelden brun) skal særlig passe på å beskytte seg. Det samme gjelder barn og unge [1]. Personer med nedsatt immunforsvar er også spesielt sårbare for de skadelige effektene av UV-strålene.

mann med solkrem istockphoto

Riktig bruk av solkrem er viktig! Smører man tykt nok vil faktisk solfaktor (SPF) 15 beskytte mot 93% av UVB-strålene, og faktor 30 beskytte mot 97% av strålene. Denne mannen har virkelig gått inn for oppgaven, men hva med nesa . . ? (Foto: istockphoto)

Nå overdriver du vel!  Hvordan skal vi få i oss nok vitamin D?

Et godt poeng! Flere studier har vist at vitamin D beskytter mot en rekke sykdommer, også hudkreft [2]. Om sommeren er UVB fra sola en viktig kilde til vitamin D produksjon i huden mens vi om vinteren trenger påfyll av vitamin D fra mat, som fet fisk og tran. Noen studier har vist at overdreven bruk at solkrem gir for lite D vitamin, mens andre viser ingen forskjell [1]. En fersk publikasjon fra våre gode naboer i øst viser at om voksne kvinner konsekvent unngår sola over mange år gir dette  økt dødelighet, sannsynligvis med årsak i for lite vitamin D [3].

Litt sol hver dag ser altså ut til å være bra ifølge søta bror, men i påska kan det fort bli for mye på en gang! Høyde over havet og refleksjon fra snøen er risikofaktorer for økt UVB, og ved mange timers opphold på påskefjellet skal man bruke høy solfaktor.  Og bruk solkremen riktig! De fleste smører for tynt lag!

Trondheim-Vinter-08-142

Bypåske i trivelige Trondheim. Et godt følge til utepilsen er solbriller og solkrem!

Bruk av UV-stråler som mordvåpen er faktisk mulig («Tanned alive»[4]), og oppdagelsen av en mystisk føflekk kan fort ødelegge påskekosen og skape uhygge. Da hjelper det å vite at man raskt kan få hjelp.  Det er faktisk mulig å få time direkte til hudlege uten å gå via fastlege den 14.mai.  Men fort deg!  Timene fylles fort opp! For mer informasjon, se her.

For de som ellers ønsker litt ekstra lesestoff utenom krimboka i påska anbefales referanse nr. 1 nedenfor.  Her fås svar på en del myter omkring solkrem, og god informasjon om solbeskyttelse generelt, om D-vitamin og om hudkreft.

Festbremsen anbefaler:

Enden på visa om påskesola er måtehold. Ikke så spennende, kanskje, men for å sitere Åge Aleksandersen:

« . . det e kjent og kjært, trygt og godt, og lite komplisert.»

Samme råd bør vel gis om påskesjokoladen?

God påske!

Referanser:

1.            Quatrano, N.A. and J.G. Dinulos, Current principles of sunscreen use in children. Curr Opin Pediatr, 2013. 25(1): p. 122-9.

2.            Hayes, D.P., Cancer protection related to solar ultraviolet radiation, altitude and vitamin D. Med Hypotheses., 2010. 75(4): p. 378-82. doi: 10.1016/j.mehy.2010.04.001. Epub 2010 Apr 18.

3.            Lindqvist, P.G., et al., Avoidance of sun exposure is a risk factor for all-cause mortality: results from the MISS cohort. J Intern Med, 2014. 4(10): p. 12251.

4.            http://www.crimeandinvestigation.co.uk/shows/curious-and-unusual-deaths/episode-guide/curious-and-unusual-deaths-series-2.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hud, Kreft, NTNUmedicine

30 sekunder

Hvis du som forsker fikk 30 sekunder til å presentere hva du driver med, ville du bli helt perpleks eller ville du ta utfordringen på strak arm?

Kommentarer er slått av

Publisert i Dekanus

Tett dialog om innovasjon

Blogger: Erik Ingebrigtsen2ac947f0-bf12-39cc-b4d4-9f3ef6597105

Som ledd i Det medisinske fakultets satsning på innovasjon, arrangerte fakultetet 9. april et nettverksmøte med Legemiddelindustrien (LMI) og Nansen Neuroscience Network (NNN). Representantene fra LMI og NNN møtte fakultetets ledelse og representanter for en rekke sentrale fagmiljø ved DMF og St. Olavs hospital.

Leif Rune Skymoen, Stig Slørdahl og Karita Bekkemellem

Leif Rune Skymoen, Stig Slørdahl og Karita Bekkemellem

Dekan Stig Slørdahl, instituttleder Toril N. Hernes og MI-lab leder Olav Haraldseth presenterte måten fakultetet arbeider med å fremme innovasjon, i tett samarbeid med øvrige fakultet på NTNU, St. Olavs Hospital, SINTEF og industrien. Etter en felles lunsj, besøkte LMI og NNN Fremtidens operasjonsrom. Der fikk både Karita Bekkemellem (LMI) og Leif Rune Skymoen anledning til å prøve den nyutviklete Multiguide, under kyndig veiledning av Daniel Fossum Bratbak.

Mulighetene som ligger i samarbeid med industrien i forbindelse med HUNT studiene ble understreket av Bekkemellem.

Dialogen hele dagen kretset rundt et åpent og utvidet innovasjonsbegrep. For mange forskningsmiljø er det nysgjerrighetsdrevet utvikling av nye ideer som er drivkraften, mens industrien ofte har en mer målrettet tilnærming. Med et godt samarbeid kan universitetene og de kliniske miljøene bidra med gode og nyskapende ideer, som kan bringes frem til realisering i samarbeid med industrien.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, var svært interessert i potensialet for samarbeid mellom akademia og industrien som ligger i den omfattende forskningsinfrastrukturen som fakultetet gjør tilgjengelig for alle gjennom kjernefasilitetene og de nasjonale infrastruktursatsningene. Mulighetene som ligger i samarbeid med industrien i forbindelse med HUNT studiene ble understreket av Bekkemellem.

Karita Bekkemellem tester Multiguiden, mens Daniel Fossum Bratbak observerer

Karita Bekkemellem tester Multiguiden, mens Daniel Fossum Bratbak observerer

Leif Rune Skymoen, daglig leder for NNN, pekte på at den nye organiseringen av de store industribedriftenes FoU-arbeid nå skaper spennende muligheter også for miljø i Norge. Skymoen understreket at NNN i stor grad hadde sitt utspring i Trondheimsmiljøene, og har store ambisjoner for at NNN skal kunne bidra enda sterkere til å styrke innovasjonsnettverket i Trondheim.

(…) tilnærmingen til grunnforskning som «nysgjerrighetsdrevet forskning» virker veldig fruktbar.

Bekkemellem understreket betydningen av at det omfattende innovasjonsarbeidet som allerede foregår i Trondheim, og de store ambisjonene som ligger på feltet, kan hjelpes fremover ved å kommunisere viktigheten av de resultatene som skapes på nye måter. Hun synes tilnærmingen til grunnforskning som «nysgjerrighetsdrevet forskning» virker veldig fruktbar. Det er også viktig at forskningsmiljøene er bevisst på hvilket innovasjonspotensial som ligger i forskningen deres, og arbeider bevisst med å kommunisere dette.

Gjennom sine nettverk ønsker både LMI og NNN å fortsette den gode dialogen med fagmiljøene i Trondheim.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Generell helserelevans

Hvorfor tar vi ultralyd av gravide kvinner i u-land?

Ultralyd i utviklingsland er viktig for å følge opp FNs tusenårsmål, spesielt mål nr 4, som går ut på å redusere barnedødeligheten, og mål nr 5 som handler om å redusere dødelighet hos mor i forbindelse med svangerskap.

Overlege og professor Sturla Eik-Nes forteller i denne filmen hvorfor det er viktig å ta ultralyd av gravide kvinner i u-land.

Se flere filmer om ultralyd:

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forplantning og fødsel, Forskning

Folkehelse 2.0

Kunnskapssenteret forelesning med Jonas Gahr Støre

Kunnskapssenteret var fullt da Jonas Gahr Støre holdt gjesteforelesning. (Foto: Andrea Tiltnes)

– Fattigdom er ikke lenger vår største risiko for dårlig helse, det er fett, sukker, tobakk, alkohol, dårlig psykisk helse og stillesitting, sier Jonas Gahr Støre til ansatte og studenter ved NTNU og St. Olavs hospital.

Han holder gjesteforelesningen «Morgendagens trygghet for gode helsetjenester – hvordan skal vi finansiere og hvordan skal vi lede?»

Les hele saken på bloggen til forskningsgruppen CERG.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Generell helserelevans

Så du innslaget om botox på NRK Puls i går?

Vi har flere forskere som forsøker å finne ut om botox kan brukes i ulik behandling.

I innslaget på Puls får dere møte

rejuvenation

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Generell helserelevans, Kreft, Nervesystemet og hjernen, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Et molekyl som ødelegger

Blogger: Toril Holien Toril Holien2

 

 

 

Beinmargskreft, eller myelomatose, er en kreftsykdom som oppstår i plasmacellene, altså de cellene som vanligvis lager antistoff som en del av kroppens immunforsvar. De ondartede plasmacellene, eller myelomcellene som de også kalles, finnes spredt rundt i beinmargen. Disse cellene deler seg vanligvisveldig sakte, spesielt i tidlige faser av sykdommen.

Et kjennetegn ved beinmargskreft er at tilstedeværelsen av kreftcellene forstyrrer balansen mellom nedbrytning og oppbygning av bein, en prosess som foregår hele tiden i normalt bein. Dette gir en skjørhet i beinvevet og pasientene blir utsatt for beinbrudd og smerter i skjelettet.

Forsker på beinmargskreft. Foto: Geir Mogen

Toril Holien (fra venstre) og Oddrun Elise Olsen er henholdsvis sisteforfatter og førsteforfatter på studien om BMP-9 og endoglins effekt på beinmargskreftceller, mens Glenn Buene jobber som ingeniør på prosjektet. Alle tre er tilknyttet K.G. Jebsen – senter for myelomforskning ved NTNU. Foto: Geir Mogen

Beinmorfogene proteiner (BMPer) er en gruppe proteiner som ble oppdaget på grunnlag av sin evne til å styrke danningen av bein. Vi og andre forskere har vist at flere beinmorfogene proteiner kan hemme delingen, og til og med gi celledød, i myelomceller. Dette gjør at man kan se for seg en dobbelt positiv effekt av å øke BMP-aktiviteten i beinmargen hos pasienter med beinmargskreft. BMPer finnes naturlig i beinmargen og flere av disse finnes i høyere konsentrasjoner hos pasienter med beinmargskreft sammenlignet med hos friske. Likevel overlever myelomcellene og vi har ønsket å finne ut hvordan dette kan være mulig.

Et nytt medlem i gruppen av BMPer, BMP-9, er vist av andre å være spesielt god på å gi beindanning i cellekulturforsøk. I en ny studie ved K. G. Jebsen – senter for myelomforskning viser vi at BMP-9 også virker veksthemmende på myelomceller. Men, i motsetning til andre BMPer, fant vi at BMP-9 ble hemmet av et molekyl som heter endoglin, og dermed får ikke BMP-9 gjøre jobben sin med å ta livet av myelomcellene.

… og dermed får ikke BMP-9 gjøre jobben sin med å ta livet av myelomcellene

Endoglin finnes også i beinmargen, både som en reseptor på overflaten av enkelte celletyper, og som en løselig reseptor i beinmargsplasma. Vår studie viser derfor hvordan myelomcellene kan unngå den veksthemmende effekten av BMP-9 i beinmargen. Hvis vi klarer å hemme endoglin, som igjen hemmer BMP-9, i beinmargen hos pasienter med beinmargskreft, kan BMP-9 få virke fritt i beinmargen med å både hemme vekst av myelomceller og stimulere til beindanning. Dette kan i så fall gi bedre behandling av myelomatosepasienter.

Resultatene i denne studien ble nylig publisert i tidsskriftet Blood Cancer Journal. Hos oss i K. G. Jebsen – senter for myelomforskning ønsker vi nå å undersøke om aktiviteten av BMPer i beinmargen hos myelompasienter har betydning for pasientenes grad av beinsykdom og forventede levetid.

 

Referanser:

Legg igjen en kommentar

Publisert i Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Fredagsforelesning om ADHD

Fredag 11.04 skal Terje Torgersen ha fredagsforelesning om ADHD. Bibliotek for medisin og helse anbefaler hver uke et utvalg bøker som er aktuelle for temaet til fredagsforelesninga. Se program for alle fredagsforelesningene her.

 

NTNUlogo ADHD in adults : comorbidity and long-term central stimulant treatment : a retrospective,   naturalistic study / Terje Torgersen
ADHD hos voksne; samsykelighet og behandling med sentralstimulerende legemidler. Doktoravhandling fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for nevromedisin.

 

A Clinician’s Guide to ADHDA Clinician’s Guide to ADHD / by Joseph Sadek
The Clinician’s Guide to ADHD combines the useful diagnostic and treatment approaches advocated in different guidelines with insights from other sources, including recent literature reviews and web resources. The aim is to provide clinicians with clear, concise, and reliable advice on how to approach this complex disorder.

 

NTNUlogoSymptomatic distress, functional impairment and occupational outcome in adult ADHD / Bjørn Gjervan
ADHD in adults is associated with functional impairment and low participation in work life. Through three studies we investigated associations between treatment and symptoms and functional impairment. Doktoravhandling fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk institutt

 

syndrombarn Syndrombarn : barn med ADHD, lærevansker, aspergers, tourettes, bipolar lidelse med mer! : håndbok for foreldre, lærere, fagpersoner / Martin L. Kutscher
Boken henvender seg til foreldre, lærere og helsepersonell, og gir en innføring i psykiske lidelser hos barn og ungdom. Blant tilstandene som behandles i boken, finnes ADHD, lærevansker, autisme, Aspergers syndrom, angst- og tvangslidelser, sanseintegrasjonsvansker, tics og Tourettes, depresjon, bipolar lidelse, oposisjonell atferdsforstyrrelse og auditive prosesseringsvansker.

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine