Spør en forsker: Hvor lang tid bruker huden på å fornye seg?

Spørsmål:

Jeg lurer på hvor lang tid det tar fra en keratinocytt (hudcelle red.anm.) dannes fra stamcellen i stratum basale (hudens basallag) til den samme keratinocytten avstøtes fra corneum stratum (hudens ytre lag som består av døde celler).

Oppslagsverk på internett gir ulike svar. Ifølge Den Store Danske Encyklopædi tar prosessen 2-4 uker. Mens Store norske leksikon opplyser at overhuden fornyes fullstendig på 3-4 uker, hevder Wikipedia (engelsk versjon) at syklusen fra stamcelle til deskvamasjon (avskalling) tar 40-56 dager. Hvilket “svar” er riktig?

I tillegg lurer jeg på om det finnes faktorer som påvirker hvor lang tid forhorningsprosessen tar. Alder? Hudområde?

Brita_PukstadSvar fra Brita Pukstad
Førsteamanuensis ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU
Overlege ved St. Olavs Hospital

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hud

Forskerlinjestudenter presenterte «Prognostiske faktorer i hjernesvulster» i Danmark

Sverre TorpBlogger: Sverre Torp
Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK)

 

 

I juni i år deltok tre forskerlinjestudenter fra Trondheim på nevropatologikonferansen XI Northern Lights Neuroscience Symposium on Brain Tumor i Danmark. De presenterte hver sin poster med temaer innen prosjektgruppen «Prognostiske faktorer i hjernesvulster»:

  • Varughese, Rosilin K.; Torp, Sverre Helge. Mitosin and surviving in grade II and III astrocytomas. Clin Neuropathol. 2015; 34 (3): 163
  • Arnli, Magnus B.; Torp, Sverre Helge. Expression of internal and external domains of EGFR in human meningiomas. Clin Neuropathol. 2015; 34 (3): 142
  • Mikkelsen, Vilde E.; Torp, Sverre Helge. The frequencies of histopathological features in human glioblastomas – a descriptive study. Clin. Neuropathol. 2015; 34 (3); 154
Astrocytom med positiv immunfarging for mitosin.

Astrocytom med positiv immunfarging for mitosin. Mange positive kjerner indikerer et svulstvev med mange tumorceller i celledeling (høy proliferativ aktivitet). (Foto: Rosilin K. Varughese/Sverre H. Torp).

Arbeidet til Rosilin K. Varughese omfatter studier på en av vanligste ondartede hjernesvulstene hos mennesker, astrocytomer. Denne kreftdiagnosen stilles av patologer ved lysmikroskopisk undersøkelse av det opererte svulstvevet. Dette er ofte vanskelig og krever lang rutine. Man er derfor stadig på jakt etter markører som kan gjøre diagnostikken sikrere.

Rosilin K. Varughese har i vevssnitt fra astrocytomer undersøkt tilstedeværelse av markørene mitosin og survivin, som er såkalte proliferasjonsmarkører som sier noe om en tumors veksthastighet, og funnet at økt uttrykk av disse er assosiert med en dårligere prognose. Disse to markørene er således potensielle kandidater for bruk i diagnostikk og prognose av disse hjernesvulstene.

Meningeom med positive immunreaksjon for EGFR..

Meningeom med positive immunreaksjon for EGFR. (Foto: Magnus B. Arnli/Sverre H. Torp).

Magnus B. Arnli forsker på forekomst av visse reseptortyper i hjernesvulster av typen meningeomer. Meningeomer er i prinsippet godartede svulster, men de har en lei tendens til å komme tilbake (residivere). Selv et meningeom som ser godartet ut i mikroskopet, kan ha en slik risiko, og man leter derfor etter markører som kan identifisere disse mer aggressive svulstene.

De reseptorene som Magnus B. Arnli undersøker, tilhører en vekstfaktorreseptorfamilie som kalles EGFR-familien («epidermal growth factor receptor»). De spiller en viktig rolle i utvikling og vekst av mange typer kreft, deriblant meningeomer. I sitt arbeid viste han at et av medlemmene av EGFR-familien, c-erbB1 eller EGFR, forekommer i stort antall i meningeomer og at disse uttrykkes forskjellig i svulstcellene. Videre uttrykkes EGFR forskjellig i ulike undergrupper av meningeomer. Disse resultatene skal så undersøkes om de kan ha diagnostisk og prognostisk betydning. Høy forekomst av EGFR er også interessant når det gjelder såkalt «targeted therapy».

Mikroskopisk bilde fra et glioblastom.

Mikroskopisk bilde fra et glioblastom med betydelig patologi når det gjelder blodkar. (Foto: Vilde M. Mikkelsen/Sverre H. Torp).

Vilde E. Mikkelsen studerer vekstmekanismer på en alvorlig hjernekreftform, glioblastom, der ca. 90 % av pasientene er døde et år etter operasjonen. Vurdering av vekst og utvikling av tumorhenfall (nekroser) gjøres på MR-bilder. På de aktuelle svulstene har vi sett etter og registrert en rekke forandringer som kan sees mikroskopisk. Disse forandringene skal vi så korrelere til vekst og nekroser vurdert på MR, og foreløpige resultater ble presentert på konferansen. Sentralt i disse prosessene synes celledeling og blodkarforandringer å være. Slike studier er viktige for å forstå tumorbiologi som i neste omgang kan bli potensielle behandlingsmål.

For studentene var dette en flott anledning til å presentere sine arbeider og få diskutert problemsstillinger med andre vitenskapelig interesserte. De får også trening i å formidle sine resultater samt at de får god motivasjon til forskningsarbeidet.

Programmet på konferansen var i stor grad knyttet til fremskritt innen molekylærgenetikk i hjernesvulster. Det er helt klart at molekylærgenetiske forandringer i fremtiden vil supplere den tradisjonelle lysmikroskopiske diagnostikken av disse svulstene, og man ser for seg en integrert diagnostikk med lysmikroskopibasert diagnose og molekylærgenetiske funn. Det overordnede målet er at hver pasient skal få en så skreddersydd behandling og oppfølging som mulig (personalisert medisin). Dette vil redusere over- og underbehandling, helseforetakene vil spare ressurser og pasientbehandlingen vil bli rasjonell.

Alt i alt var dette en flott konferanse for studentene med et meget solid faglig program som alle hadde nytte av og som gav inspirasjon til videre forskning og diagnostikk. Undertegnede, som hovedveileder, var også svært så stolt av sine flinke forskerlinjestudenter. Det at flere drar sammen slik, gir et verdifullt merutbytte for alle, ikke minst er det også veldig sosialt. Slike turer blir det flere av.

Hjernesvulstgruppen

«Hjernesvulstgruppen» med forskerlinjestudentene (fra venstre mot høyre) Rosilin K. Varughese, Vilde E. Mikkelsen og Magnus B. Arnli. Hovedveileder Prof. Sverre H. Torp.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Kreft, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Studieliv

Spør en forsker: Behandling av benmargskreft når stamcellestøtte ikke er mulig

Spørsmål:

Jeg er nylig diagnosert med myelomatose / benmargskreft. Jeg har fått behandling og tanken er å gjøre høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS). Problemet er at begge gangene legene har prøvd å høste stamceller, var det ikke nok å høste, til tross for at jeg fikk medisiner som skulle stimulere.

Finnes det andre alternative medikamenter som kan hjelpe på mitt problem? Hvor i utlandet har man kommet lengst innen forskning på og behandling av myelomatose, og som kan hjelpe meg når jeg har prøvd alt her i Norge?

Anders_WaageSvar fra Anders Waage
Professor i hematologi ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU
Avdelingssjef ved Avdeling for blodsykdommer, St. Olavs Hospital

Spørsmålet gjelder høydosebehandling med autolog stamcellestøtte, på norsk forkortet HMAS. Dette er en vanlig behandling for myelomatosepasienter under 65 år.

Kort fortalt foregår den i tre trinn. Det første er tre eller fire runder med cellegift for å redusere antallet kreftceller i kroppen. Det andre trinnet er å høste stamceller fra pasienten etter at det gis en cellegift kombinert med et medikament som stimulerer produksjon av stamceller fra benmargen. Stamcellene fryses ned inntil de skal brukes. Det tredje trinnet er en kraftig cellegiftkur, selve høydosebehandlingen,  som slår ut benmargen. I denne fasen gis stamcellene tilbake slik at nye, friske benmargsceller kan produseres.  Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Blødning etter hjertekirurgi – risiko og forebyggende behandling

Guri GreiffBlogger: Guri Greiff
 PhD kandidat, og avdelingssjef og overlege i anestesi ved St. Olavs Hospital

 

 

Blødning er en relativt vanlig komplikasjon etter hjertekirurgi, og er forbundet med økt fare for pasienten. Årsakene til blødning etter hjertekirurgi er mange. Vi ønsket å undersøke risikofaktorer for blødning, og i tillegg studere muligheten for å forutsi blødning. Vi studerte også forebyggende medikamentell behandling hos en gruppe pasienter med høy risiko for blødning.

Papworth Bleeding Risk Score er tidligere utarbeidet for å identifisere personer med høy blødningsrisiko. Ved evaluering av denne scoren fant vi at den ikke er anvendelig til klinisk bruk på individnivå. Vi utviklet også lokale modeller for å forsøke å identifisere risikopasientene før operasjonen, men fant at disse modellene ikke var bedre enn den tidligere scoren til å forutsi blødning hos den enkelte pasient. Risikoscorene kan derimot relativt presist peke ut pasienter med lav risiko for blødning. Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Min dag på Kavli – jobbskyggedag

Blogger: Kristine Herfjord Feragen,
ungdomsskoleelev

Jeg var på Kavliinstituttet i en dag på noe skolen min kaller jobbskygging. Det er en dag der elevene skal være med en arbeidstaker på jobb en dag. Vi måtte selv finne noen å følge. Jeg ville være på Kavliinstituttet for å se hvordan det er å være forsker og jobbe med vitenskap. Ingvild Ulsaker Kruge var personen jeg fikk følge.

se-i-mikroskop

Jeg ser i mikroskop før jeg prøver meg på presisjonsarbeid.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine

Bedre folkehelsearbeid i kommunene og HUNTs rolle i Nord-Trøndelag.

Få kommuner i Norge har gode strategier for folkehelse, viser Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid som ble overlevert til Stortinget den 29. juni. Undersøkelsen konkluderte med at de fleste kommunene foreløpig ikke har etablert et systematisk folkehelsearbeid (fra rapporten):

  • folkemengdeKun 24 prosent av kommunene har utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker denne.
  • Nær 60 prosent av kommunene har ikke drøftet folkehelseutfordringer og presentert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen.
  • Nesten halvparten av kommunene mener at levekår og sosial ulikhet er blant de største folkehelseutfordringene, men bare 15 prosent har iverksatt de fleste av sine tiltak på disse områdene.

HUNT forskningssenter ønsker år bidra til folkehelse i kommunene i Nord-Trøndelag, og har gjennom flere år arbeidet for dette gjennom forskningsformidling, tilgjengeliggjøring av helseopplysninger på kommunenivå og kompetanseheving gjennom seminarer, kurs og arrangering av samfunnsaktuelle helsedebattmøter. Når det gjelder noen av anbefalinger fra undersøkelsen, ønsker vi å belyse noen verktøy kommunene i Nord-Trøndelag gjennom HUNT kan benytte seg av, og håper at flere vil gjøre det! Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Generell helserelevans, NTNUmedicine

195 millioner til helseinfrastruktur i Trøndelag

MR-bilde av en hjerne

Penger til hjerneforskningsmiljø. Foto: Geir Mogen.

Forskningsrådet delte ut nærmere 1,3 milliarder kroner til forskningsinfrastruktur forrige uke. 195 milloner av denne potten går til prosjekter innenfor helseforskning i Trøndelag.

- Infrastrukturen innenfor helseforskningen skal styrkes med tre store investeringer, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine

Avslutningsseremoni for kull 09 – medisinstudiet

Fredag 12. juni inviterte Det medisinske fakultet til avslutningsseremoni for avgangskullet i medisin.

Storsalen i Studentersamfundet var pyntet og fylt av spente gjester. Kandidatene gikk inn i prosesjon til musikk fremført av musikere fra Trondheim kammermusikkfestival.

Glimt fra starten av seremonien

Glimt fra starten av seremonien

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine, Studieliv

Spør en forsker: diabetes og psykisk sykdom

Hva er det nyeste i forskning innen kombinasjonen diabetes og psykisk lidelse? Et av mine familiemedlemmer er ikke ferdig utredet innen psykiatrien, men den psykiatriske tilstanden hans har vedvart i 9 mnd. Det er så mye prøving med medikamenter for de psykiske plagene, med bivirkninger og lite effekt. Det virker som det er stillstand innen forskning på området diabetes koblet til psykisk sykdom. Hva annet enn medikamenter hjelper? Jeg tenker da også på denne betennelsestilstanden som er beskrevet

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Lagret for fremtiden

Atefe R. Tari Foto: BERRE ASBlogger: Atefe R. Tari
Ingeniør ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Ved å lagre blodprøver i en biobank, kan arbeidet vi gjør i dag også bli nyttig i fremtiden foreksempel når nye analysemetoder blir utviklet. I vårt største forskningsprosjekt, Generasjon 100, har vi hittil lagret 60 000 små rør med blod som i fremtiden vil bidra til å svare på spørsmål om aldring og helse. I EU-prosjektet OptimEx skal vi samle blod fra pasienter med diastolisk hjertesvikt både fra Norge og flere Europeiske land. I det internasjonale prosjektet MET-EX samler vi blod fra deltakere med metabolsk syndrom fra flere kontinenter.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, NTNUmedicine