Foreldres innrømmelse av skyld frigjør

John-Tore Eid (foto: Odd Ragnar Myhr, Byavisa)

(foto: Odd Ragnar Myhr, Byavisa)

John-Tore Eid
rådgiver, stipendiat ved Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU

Skyld og skam blir gjerne sett på som en konsekvens av et liv som rusmisbruker. Først når vi knytter disse følelsene til menneskets viktigste relasjoner ifra starten på livet, åpner det seg uante muligheter for helning.


«Veldig ofte blir man liggende mye aleine på rommet. – Noe av det som er vanskeligst å takle er anger og skam. Løgner, det gale man har gjort mot familie, venner og dem man er glad i. Det skjer ofte 4-5 dager etter giften har gått ut av kroppen. Man ser med utrolig klarhet tilbake på et ødelagt liv … Ofte får en tanker om at det ikke er noen vits å kjempe mer, at det er like greit å dø. Så er det over, og familien trenger ikke bekymre seg mer. Da er all din smerte, sorg og angst borte … Og en annen viktig faktor: Ingen kan lenger behandle deg som søppel mer. – I den fasen er det virkelig mulig å møte det ekte, nakne mennesket. Da kommer knuste drømmer fram» (Malene, intervju) Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Barn og unge, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Kroppen henger sammen, og hjernen er ikke alene – immunopsykiatri

Solveig Klæbo Reitan Solveig Klæbo Reitan,
Overlege og spesialist i psykiatri ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis 2 ved Institutt for nevromedisin 

 

Vi har lenge visst at kroppen bruker flere ulike signalsystemer for å sende rundt statusrapporter, annen informasjon og ordrer: hormoner mellom noen organer, nevrotransmittorer i nerver og hjerne, cytokiner og chemokiner i immunsystemet osv. Men er egentlig naturen så lite hensiktsmessig at den utvikler og vedlikeholder mange ulike signalsystemer i stedet for å satse på flerbrukskomponenter? Nei – neppe.

Immunsystemets celler har, i tillegg til reseptorer for cytokiner og chemokiner, også reseptorer for nevrotransmittorer. Dermed kan immunsystemet få direkte beskjed fra «følelsene» våre. Det kan forklare hvorfor allergier og andre betennelsessykdommer (på fagspråket kalt inflammatoriske sykdommer) påvirkes av psykisk stress. Og det kan forklare hvorfor vi blir lettere forkjølet når vi er psykisk slitne.

Les mer

3 kommentarer

Publisert i Barn og unge, Betennelse og immunsystemet, Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Ny master i global helse

NTNU får en ny internasjonal mastergrad med fordypning i global helse, med oppstart høsten 2015.

Denne videoen viser noen av dagens utfordringer det gjelder global helse

Det nye studiet i global helse handler om hvordan kultur, utvikling, politikk, miljø og klima påvirker helse i land med lav og middels inntekt, og hvordan vi kan møte de sammensatte helseutfordringene verden står ovenfor.

Høsten 2015 vil 20 studenter tas opp til studiet, med ulik nasjonalitet, kulturell bakgrunn og utdanning, noe som gir grunnlag for et spennende internasjonalt studiemiljø

Søknadsfristen 15. april 2015. Søkere må ha 3-årig bachelorutdanning eller tilsvarende, innen helse, utviklingsstudier, idrettsvitenskap, eller innen teknologi- og ingeniørfag som har relevans for helse.

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine, Studieliv

Markering av nytt nasjonalt senter for toppidrettsforskning

Åpning SenTIF Collage

1. Det nasjonale sentret for toppidrettsforsking er ligger i Granåsen, sammen med Olympiatoppen. 2. Gaveoverrekkelser til det nye senteret under åpningen. 3. God stemning da Stein Ingebrigtsen spilte Rosenborg-sangen. 4. Tale ved professor og daglig leder av senteret, Gertjan Ettema. Foto: Heine Skipenes

Fra januar 2015 ble Senter for toppidrettsforskning (SenTIF) etablert i Trondheim, som det 4. nasjonale senter for idrett i Norge.

For å markere opprettelsen av SenTIF som nasjonalt senter inviterte instituttet og fagmiljøet medarbeidere og samarbeidspartnere til en markering i Toppidrettssenteret på Granåsen, torsdag 9. april.

Senteret er det første med fokus på toppidrett. SenTIF er organisert under NTNU ved Det medisinske fakultet, Institutt for nevromedisin og faggruppen Bevegelsesvitenskap, lokalisert sammen med Olympiatoppen Midt-Norge i Toppidrettssenteret i Granåsen utenfor Trondheim.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, NTNUmedicine

Et nytt stoff som dreper tuberkulosebakterien har en overraskende virkningsmekanisme

Blogger: Marte Singsås DragsetMarte Singsås Dragset
Forsker ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR)

Den 24. mars markerte vi verdens tuberkulosedag. Her i Norge har de fleste hørt om tuberkulose gjennom media, skolen og vaksineprogrammer. Noen har foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som fikk denne smittsomme sykdommen.

Når vi skriver verdens tuberkulosedag i 2015 er tilfellene av tuberkulose i Norge heldigvis relativt få (350–400 rapporterte tilfeller i året). Vi kan behandle med antibiotika, og de fleste tilfellene i Norge er faktisk inaktiv, latent tuberkulose som ikke er smittsom.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Betennelse og immunsystemet, Forskning, Luftveier, NTNUmedicine

Ønsker overvektige deltagere (særlig menn under 50 år) til ny studie

Blogger: Siren Nymo Siren Nymoen
Klinisk ernæringsfysiolog, PhD-stipendiat, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM)

 

I august 2015 begynner Det medisinske fakultet, i samarbeid med Regionalt senter for sykelig overvekt og tverrfaglig Fedmepoliklinikk på St. Olavs Hospital, en studie for overvektige. Dette er en studie hvor vi undersøker effekten av ulike former for oppfølging og støtte til pasienter som gjennomgår en diett med streng kalorireduksjon.

Vi rekrutterer nå deltakere til studien, og trenger spesielt menn under 50 år og unge kvinner som bruker p-pille (ikke minipille).

Illustrasjonsbilde: Deltager i BodPod for å måle kroppssammensettning. Fotograf: Tryggve Andreassen.

Illustrasjonsbilde: Deltager i BodPod for å måle kroppssammensettning. Fotograf: Tryggve Andreassen.

Hvem kan delta?

Har du BMI mellom 30 – 47 kg/m2, er frisk og ønsker vektreduksjon kan dette være noe for deg.

Studien innebærer følgende:
• 8 uker på lavkalori pulverkur og 4 ukers vektstabilisering.
• Ukentlig samtale med ernæringsfysiolog
• Oppfølging av sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog
• Månedlig oppfølging ved St Olavs Hospital i et år etter gjennomført kur
• Du vil få alt gratis

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine

Trening for schizofreni = økt livskvalitet

Tekst: Hanne Sterten
Kommunikasjonsrådgiver i Helse Midt-Norge

Trening bedrer livskvaliteten til pasienter med schizofreni, og kan spare samfunnet for milliardbeløp. Det mener en gruppe forskere ved St. Olavs Hospital og NTNU som jobber med en ny studie.

Illustrasjonsbilde iStock

Illustrasjonsbilde iStock

- Schizofrene har en overhyppighet av kroppslige sykdommer og har ofte 15-20 år kortere levetid enn resten av befolkningen. Dette prosjektet har vist at noe som var en utenkelig innblanding i den etablerte psykiatrien er mulig å gjennomføre. Helsevesenet kan i stor grad tilrettelegge for at mennesker med alvorlig psykisk lidelse aktivt kan forbedre sin egen helse. Dette kan bidra til å spare samfunnet for mange milliarder kroner, sier Jørn Heggelund som er forsker, idrettsfysiolog og PhD ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Nervesystemet og hjernen

Tverrprofesjonell trening for studenter i Medisinsk SimulatorSenter

Stine GundrosenBlogger: Stine Gundrosen
Leder av Medisinsk SimulatorSenter

 

Den 3. februar i år arrangerte Medisinsk SimulatorSenter en praktisk tverrprofesjonell samhandlingstrening (TverrSim) for studenter innen medisin, sykepleie og radiografi for første gang. Simulatorsenteret drives i et samarbeid mellom Helse Midt-Norge, NTNU og St.Olavs Hospital, og sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag arrangerte vi TverrSim.

Flytting av pasient

Forflytting til seng. Foto: Medisinsk SimulatorsSenter

Treningen var en pilot der en ønsket å møte både en faglig og politisk anmodning om at helsestudenter i ulike profesjonsutdanninger bør ha tilbud om å lære sammen. Fire medisinstudenter, fire sykepleierstudenter og en radiografstudent deltok.

Medisinsk simulering er en undervisningsmetode der en ved hjelp av en avansert datastyrt dukke og realistiske omgivelser gjenskaper pasientscenarioer fra klinisk virkelighet. Et team av studenter behandler «pasienten» og diskuterer deretter løsningene som ble valgt sammen med kliniske spesialister med pedagogisk kompetanse (debriefing). Videoopptak fra simulatortreningen gir studentene en mulighet til å se seg selv jobbe og med det være et grunnlag for å reflektere over kompetanse og roller.

 

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine, Studieliv

Jakten på målrettet kreftbehandling

Even Holth RustadBlogger: Even Holth Rustad
forskerlinje- og medisinstudent

Dette blogginnlegget ble først publisert på Kreftforeningens blogg.

 

I hver kreftpasient foregår et evolusjonskappløp mellom kreftceller og kreftmedisin. Ny kunnskap og målrettede medisiner kan gi oss overtaket.

Morten var bare noen år eldre enn meg. Gift, med to små barn. Ungene lekte i gangen på kreftavdelingen mens jeg og mine studentkolleger skulle lære om pappaen deres sin kreft.

Det begynte med litt blod fra en føflekk på skulderen. Den ble raskt operert vekk, men noen måneder senere var den tilbake, sammen med noen små pigmenterte flekker like i nærheten. Lymfeknutene i armhulen var hovne, og CT-undersøkelse viste spredning til lever.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hud, Kreft, NTNUmedicine

Spør en forsker: Gjelder 220 minus alder fremdeles for utregning av makspuls?

Løpebånd, istockphoto.comSpørsmål:

Jeg jobber i bedriftshelsetjenseste og vi tester o2 opptak indirekte med Åstrandstest. I de senere år er vi blitt mer oppmerksomme på maxpuls. Vi ser at det er store individuelle variasjoner på spesielt når folk blir eldre. 220 minus alder skal kunne brukes på 80% av befolkningen men jeg mener det er mange fler enn 20 % som avviker fra “normalen”. En del av de vi tester vet sin maxpuls og jeg ser jo at en estimert maxpuls gir feil resultat om personen ligger 20-30 slag over sin estimerte maxpuls. Eller motsatt vei.

Er det gjort noen nye studier på det med maxpuls? Eller gjelder 220 -alder regelen ennå

 

Andrea Hegdahl TIltnesSvar fra: Andrea Hegdahl Tiltnes
Kommunikasjonsansvalig ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening
Hei,
vi ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening har gjort flere studier på dette, og 220 – alder anbefaler vi ikke å bruke. Som du selv erfarer, jo eldre man blir, jo større blir feilen. Vi har utviklet en egen formel basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), 211- 0,64 ∙ alder. Formelen gir et sikrere estimat av maksimal hjertefrekvens med en feilmargin på ca. 11 hjerteslag per minutt. Vi har også utviklet en makspulskalkulator. Den og mer informasjon om makspuls kan du finne på våre nettsider!

Her kan du lese et tidligere blogginnlegg om denne formelen og studien bak!

For flere innlegg om vår forskning besøk vår blogg her!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Spør en forsker