Spør en forsker: Tarmkreft hos pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom

Spørsmål:

Det er kjent at de kroniske tarmsykdommene ulcerøs colitt og Crohns sykdom kan gi økt risiko for tarmkreft. Spørsmålet er hvorfor det noen ganger bare blir på betennelsesstadiet, mens det andre ganger utvikler seg til kreft? Når eventuelt muterer det?

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Betennelse og immunsystemet, Forskning, Kreft, Munnhule og fordøyelsessystemet, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: persontilpasset behandling for pasienter med beinmargskreft

Spørsmål:

Hvem eller hvor i Norge og i utlandet har man kommet lengst når det gjelder forskning på persontilpasset behandling for pasienter med myelomatose/beinmargskreft? Er det mulig å delta i forsøk i forbindelse med slik forskning?

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Blod, Forskning, Kreft, Spør en forsker

Miljø – er det noe farleg det? Om årsakene til allergi.

Martinus_Løvik_web2Blogger: Martinus Løvik
Professor emeritus, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU

 

 

Miljøet får ofte skulda for at vi blir allergiske, utan at noen ennå har kunne peike på sikre årsaker. I god medisinsk forbodstradisjon har derfor mange prøvd å unngå allergi ved å ‘passe seg for alt’. Forskninga dei siste åra har snudd opp ned på dette – nå meiner mange at det beste ein kan gjere for å sleppe å bli allergisk er å leve i eit så variert og mangfaldig miljø som råd. Vi skal ikkje lenger passe oss for pollen og dyr og mat, men ha kontakt med mest mogleg av alt dette – ‘mangfald’ i miljøet er nå det sunnaste.

Miljøet – det vil seie alt som omgir oss enten det er naturleg eller menneskeskapt – har i sjukdomssamanheng eit dårleg rykte. Vi høyrer stadig om skadelege miljøfaktorar som sjukdomsårsak, miljøgifter er eit stort problem, og vi får i det heile tatt inntrykk av at miljøet er noe vi må beskytte oss mot for ikkje å bli sjuke (paradoksalt nok er derimot ‘naturen’ god). Allergi har årsaka si i eit uheldig samspel mellom arvelege anlegg og miljøfaktorar, blir vi fortalt.

Astrid-og-lam_fotoM.Løvik_kvadratisk

Mangfaldig og rik miljøpåvirkning det beste vernet vis man skal unngå allergi, skriv Martinus Løvik. Foto: Martinus Løvik.

Problemet er berre at ingen forskarar til no på overbevisande måte har kunna fortelje oss kva dei skadelege miljøfaktorane er når det gjeld å utvikle allergi. Derfor står vi også på bar bakke når det gjeld å forebygge allergi – det er vanskeleg å forebygge når ein ikkje kjenner årsakene. Heldigvis har forskninga dei seinaste åra gitt oss nytt håp, ved å snu opp ned på det heile – heller enn å leite etter skadelege miljøfaktorar, tar vi til å sjå på mangfaldig, rik miljøpåvirkning som det beste vernet mot allergi.

Ein grunnregel står fast: er vi først blitt allergiske, må vi unngå det vi er allergiske mot. Men når det gjeld å unngå å få allergi, er saka heilt annleis. Tidlegare trudde vi det gjaldt å unngå allergen, altså dei stoffa vi blir allergiske mot både i maten og i miljøet rundt oss. Den nye forståinga begynte med at fleire befolknings-undersøkingar ga som resultat at hund og katt såg ut til å beskytte mot allergi, sjøl om dyra spreier store mengder allergen. Og stor var overraskinga då forskarane i ein britisk studie der ein fjerna så godt som all kontakt med husstøvmidd under svangerskapet og i dei første leveåra til barna gjorde opp resultata sine. Dei fann at barna som hadde unngått husstøvmidd hadde meir middallergi, ikkje mindre, enn dei barna som hadde hatt ‘normal’ kontakt med husstøvmidd under svangerskapet og etter fødselen.

Liknande funn er nyleg gjort med peanøtter og matallergi – barna til mødre som åt peanøtter under svangerskapet fekk sjeldnare peanøttallergi enn barna til mødre som hadde unngått peanøtter. Så det er ikkje lengre så sikkert at det å unngå allergen er så bra for å unngå allergi, korkje når det gjeld barnet i mors liv eller etter fødselen. Men vi må legge til at vi ennå veit lite om kva doser og kva tidspunkt under svangerskapet og kva alder hos barna som er best for å førebygge at dei får allergi.

Det ser ut til at variasjon og mangfald i miljøet vi lever i er bra for å unngå allergi. Det gjeld både kva vi et, stoff frå naturen som kjem i kontakt med, og sanseinntrykka vi får. Billedleg sagt, alle tangentane på det immunologiske orgelet bør brukast for at musikken skal bli harmonisk, for at vi skal få ein normal immunrespons og ikkje allergi.

Fleire store undersøkingar har vist at mangfaldet i mor sitt kosthald under svangerskapet gir ein peikepinn om barnet sin risiko for allergi seinare, til dømes ved skolealder – jo større mangfald i den gravide sitt kosthald, jo mindre risiko for allergi hos barnet. Og å vekse opp på ein gard med husdyr halverer barnet sin risiko for å få allergi – særleg om mor går i fjøset medan ho er gravid, og barnet vert tatt med så tidleg som råd etter fødselen. Heller enn å unngå alle allergen og bakteriar medan immunforsvaret vert forma, får barnet møte eit mangfald av stoff og mikrobar som hjelper det til å få eit sunt immunforsvar. Og mye grøntareal omkring oss reduserer risikoen for astma og allergi om vi bur i ein storby. Miljøet er den store hjelparen, heller enn å vere den store faren når det gjeld allergi.

Det same gjeld mikrobar. Den gamle ‘hygienehypotesen’ var jo feil i den forstand at infeksjonar med virus og bakteriar kan vere årsak til astma og allergi heller enn å beskytte. Derimot, det å ha ein rik og variert flora av mikrobar (det fagfolk kallar mikrobiota) i tarmen og på dei andre slimhinnene i kroppen, og også på huda, synest å vere svært viktig for å unngå allergi.

Maten er viktig for bakteriefloraen vår, men det er vanskeleg å tru at probiotika der ein gir store mengder av ein eller to bakterietypar kan gjere særleg nytte. Med omsyn til mangfald i tarmbakteriefloraen må probiotika med ein bakterietype ha like stor verknad som å sleppe ein gullfisk i havet, iallfall når det gjeld varig verknad. Verknaden av syrna mjølkeprodukt er kanskje større? Derimot har fleire studiar funne at ei rik og variert bakteriemengde i husstøvet reduserer risikoen for astma.

Derfor meiner vi nå at vi ikkje skal isolere oss frå miljøet som om vi var romfararar på eigen planet. Mennesket har inntil nyleg levd i tett samspel med eit mangfaldig miljø. Vi må framleis spele på lag med miljøet og bruke det – og vi må få høyre meir om det sunne i miljøet. Samstundes må vi ikkje gå frå den eine ytterlegheita til den andre – vi veit ennå ikkje heilt kvar balansepunktet ligg når det gjeld å vere varsam og passe seg eller å ha kontakt med alt mogleg i miljøet, og med ulike arvelege anlegg har sikkert kvar av oss sitt personlege ‘balansepunkt’.

Summen og mangfaldet av miljøpåverknad ser ut til å vere det viktigaste heller enn dei enkelte miljøfaktorarane, noko ein kan diskutere om det gjer forebygginga lettare eller vanskelegare. Det synest iallfall klårt at vi må bruke miljøet i all sin variasjon heller enn preparat frå butikkhyllene om vi skal prøve å unngå allergi.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Betennelse og immunsystemet, Forskning, Luftveier, Medfødte tilstander, Meninger, NTNUmedicine

Livet som stipendiat – et tilbakeblikk

Ingunn_ranøyen_2014_600Blogger: Ingunn Ranøyen

Postdoktor ved RKBU Midt-Norge

Da Frode (kommunikasjonsmedarbeider ved RKBU) spurte meg om jeg kunne skrive et blogginnlegg om avhandlingen min (“Internalizing symptoms in adolescence – Familial aggregation and other psychosocial factors”), må jeg ærlig si at min første innskytelse var «nei, det tror jeg ikke jeg gidder». I dagene før og etter disputasen var jeg møkklei hele prosjektet, for å si det rett ut. Men etter hvert som jeg tenkte på dette, kom jeg til at det kanskje kunne være nyttig å skrive noe om prosessen rundt det hele også, for den som tenker på å ta en doktorgrad. I tillegg til å være en måte å rydde i mitt eget hode på. Så her er noen ord om både funnene og arbeidet rundt det å skrive en avhandling.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Barn og unge, NTNUmedicine

Hvorfor følges ikke retningslinjer i allmennpraksis?

Bjarne AustadBlogger: Bjarne Austad,
stipendiat ved Insitutt for samfunnsmedisin og allmennlege

 

En norsk studie jeg og kollegaer ved NTNU nylig har publisert gir økt forståelse av hvorfor de etablerte kliniske retningslinjene ikke alltid følges i allmennpraksis. Fastlegene vi intervjuet sa at de ønsket å ha retningslinjer, men ga likevel tungtveiende grunner til ikke å kunne følge en del av dem.

Funnene utfordrer ideen om at kvalitet i pasientbehandlingen er synonymt med å følge retningslinjer for enkelt-sykdommer. Artikkelen, med tittelen: «General Practitioners’ experiences with multiple clinical guidelines: a qualitative study from Norway», er publisert i siste nummer av Quality in Primary Care.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Hvorfor blir noen sprekere enn andre av samme trening?

Anja Bye, forsker ved K.G. Jebsen - Senter for hjertetrening (CERG)Blogger: Anja Bye
Forsker ved K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Vanligvis forventer folk å oppnå omtrent det samme resultatet av lik trening. I virkeligheten responderer enkeltpersoner svært ulikt på det samme treningsprogrammet. I 1999 viste en stor studie publisert av Claude Bouchard og hans kolleger at 20 prosent av oss har liten eller ingen økning av maksimalt oksygenopptak (VO2max) med trening. Dette er et problem, siden en høy VO2max er forbundet med redusert forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

Å utforske fenomenet ved at noen som responderer godt og noen som responderer dårlig på trening følger det samme treningsprogram kan gi nyttig innsikt i mekanismene bak trening og hvordan man bør legge opp trening tilpasset hver enkelt. Ved å studere rotter med medfødte store forskjeller i treningsrespons, har vår forskningsgruppe, sammen med samarbeidspartnere ved Universitetet i Michigan, utforsket ulikheter i hjertets gener og celler.

Les hele innlegget på CERG-bloggen her!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Disputas: Fedre er like viktige for den psykiske velværen til barn

Ingunn.Ranøyen.disputas.2015_Foto_Frode_Jørum (42 of 79)

Ingunn Ranøyen forsvarte seg godt. Foto: Frode Jørum

En ikke altfor synlig nervøs, men like fullt tydelig spent Ingunn Ranøyen forsvarte fredag 24. april sin avhandling “Internalizing symptoms in adolescence – Familial aggregation and other psychosocial factors” for graden ph.d. i klinisk medisin. Spenningen var nok på sin plass, for 1. opponent og seniorforsker Eyvind Ystrøm fra Folkehelseinstituttet hadde bestemt seg for å virkelig grille Ranøyen på statistikk. Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine

Moser i samme forening som Benjamin Franklin

May-Britt og Edvard Moser

May-Britt og Edvard Moser. Foto: Geir Mogen / NTNU

Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser fra NTNU er valgt som medlemmer av den eldste kunnskapsforeningen i USA, grunnlagt av Benjamin Franklin i 1743. 

American Philosophical Society (APS) er en prestisjefylt kunnskapsforening i USA. I helgen ble Edvard og May-Britt Moser valgt som nye medlemmer.

Medlemskap i APS gjenspeiler ekstraordinære intellektuelle prestasjoner. Foreningen velger medlemmer i fem klasser: matematikk og fysikk, biologi, samfunnsvitenskap, humaniora og kunst, profesjon / yrkesutøvelse og ledere i offentlige og privat virksomhet.

I hver klasse velges en håndfull amerikanske medlemmer, samt en eller to internasjonale medlemmer. May-Britt og Edvard Moser var de eneste to internasjonale medlemmene som ble valgt i klassen for biologi. Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Endelig bevist: ny operasjonsmetode for ryggen har like god effekt

Ulf Skule NerlandBlogger: Ulf Skule Nerland,
Doktorgradsstudent ved Insitutt for nevromedisin og lege ved St. Olavs Hospital

 

Mange eldre plages av korsryggsmerter med utstrålende smerter ned i bena ved gange, men har det nokså bra når de sitter. Det er også typisk at de får det bedre når de bøyer ryggen forover. Smertene begrenser gangdistansen og har betydelig innvirkning på livskvaliteten. Hva kan dette være? Kan man gjøre noe med en slik tilstand?

Lumbal spinal stenose er vanligste årsak til operasjon i ryggen hos pasienter over 60 år. Dette er en nokså vanlig sykdom som kommer over tid og symptomene kommer til uttrykk fra ca.50 år og oppover. Tilstanden skyldes trange områder nederst i ryggkanalen som gjør at nervene til bena blir påvirket. Tilstanden er hos mange så plagsom at man velger operasjon.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Foreldres innrømmelse av skyld frigjør

John-Tore Eid (foto: Odd Ragnar Myhr, Byavisa)

(foto: Odd Ragnar Myhr, Byavisa)

John-Tore Eid
rådgiver, stipendiat ved Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU

Skyld og skam blir gjerne sett på som en konsekvens av et liv som rusmisbruker. Først når vi knytter disse følelsene til menneskets viktigste relasjoner ifra starten på livet, åpner det seg uante muligheter for helning.


«Veldig ofte blir man liggende mye aleine på rommet. – Noe av det som er vanskeligst å takle er anger og skam. Løgner, det gale man har gjort mot familie, venner og dem man er glad i. Det skjer ofte 4-5 dager etter giften har gått ut av kroppen. Man ser med utrolig klarhet tilbake på et ødelagt liv … Ofte får en tanker om at det ikke er noen vits å kjempe mer, at det er like greit å dø. Så er det over, og familien trenger ikke bekymre seg mer. Da er all din smerte, sorg og angst borte … Og en annen viktig faktor: Ingen kan lenger behandle deg som søppel mer. – I den fasen er det virkelig mulig å møte det ekte, nakne mennesket. Da kommer knuste drømmer fram» (Malene, intervju) Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Barn og unge, Generell helserelevans, NTNUmedicine