Folk og røvere i …

Svindlere og juksemakere har eksistert til alle tider. Uten moralske skrupler forleder de andre til å tro på produkter, ideer eller resultater som bare er humbug.

Kommentarer er slått av

Publisert i Dekanus

11 råd ved barnehagestart

May Britt DrugliBlogger: May Britt Drugli

 

 

 

Det er like før mange norske ettåringer kommer til å oppleve en radikal endring av sin hverdag. Fra å ha vært sammen med mor og/eller far, skal barnet venne seg til å være uten tilgang på sine foreldre i mange timer av gangen, bli kjent med mange nye voksne og barn, samt venne seg til nye omgivelser, nye leker og nye rutiner. Siden over 80 % av alle ettåringer nå er i barnehage, er dette i ferd med å bli en normal del av den norske barndommen. Det er allikevel viktig å huske at for det enkelte lille barn, kan det å begynne i barnehage være en krevende overgang. Da trengs det forståelsesfulle voksne både hjemme og i barnehagen som har kunnskap om små barns behov.

Forskning viser at mange små barn bruker hele 4- 5 måneder på å venne seg til å være barnehage. Både studier som måler stresshormonet kortisol og studier som observerer barnas uttrykk og atferd viser det samme. Dette indikerer at små barn bruker mye energi og krefter på å tilpasse seg sitt nye liv. Både foreldre og barnehagepersonalet bør derfor være svært opptatt å gjøre sitt ytterste for å sikre en god barnehagestart for ettåringen.

Kontaktperson i barnehagen

  • Små barn har et grunnleggende behov for å føle seg trygge og det gjør de kun når de er sammen med voksne de kjenner og som de har etablert en nær og positiv relasjon til.
  • Bruk av såkalt kontaktperson i barnehagen gjør det lettere for små barn å finne seg til rette i barnehagen. Bruk av kontaktperson innebærer at personalet deler hovedansvaret for barna seg i mellom, og at hver ansatt har et større ansvar for noen barn og foreldre enn andre. Det er lettere for et lite barn (og foreldrene) å bli kjent med en person til å begynne med, enn med hele personalgruppen på en gang. Når barnet har blitt trygg på sin kontaktperson, vil dette normalt «smitte over» slik at barnet ganske raskt også blir kjent de de andre voksne.
  • Barnet trenger at foreldrene bidrar til at barnet kan kjenne trygghet fra relasjonen til dem over til kontaktpersonen. Dette gjøres ved at foreldrene hjelper kontaktpersonen med å forstå barnets signaler og uttrykk ved å sette ord på disse, og støtte opp under samspill mellom barnet og den nye voksne. Når barnet erfarer at det er et godt forhold mellom foreldrene og kontaktpersonen, vil det bidra til å lette barnets prosess med å bli kjent med kontaktpersonen.
  • Kontaktpersonen bør på sin side sensitivt nærme seg barnet mens barnet kan ha foreldrene som sin trygge base, og de bør etterspørre foreldrenes kunnskap om eget barn. Når kontaktpersonen sammen med foreldrene aktivt forsøker å gjøre seg godt kjent med barnet, vil det være lettere for vedkommende å forstå og imøtekomme barnets behov.
  • Hvis barnet tydelig ikke går godt overens med sin tildelte kontaktperson, bør barnehagen være positive til å bytte. Noen ganger stemmer «kjemien» bedre mellom barnet og en annen voksen.

Det kan ta mer enn tre dager å bli kjent

  • Foreldrene bør være sammen med sitt barn i barnehagen til barnet har blitt kjent med minst en i personalet. Da behøver ikke tre dager være nok. Det beste er om foreldrene har feriedager eller lignende til disposisjon slik at barnets behov kan avgjøre hvor lang tilvenningsperioden faktisk blir.  Noen barn vil ha behov for at foreldrene er i barnehagen i flere uker.
  • Barnehagen på sin side må være fleksibel i forhold til antall dager foreldrene «får lov til» å være i barnehagen. De bør sammen med foreldrene følge opp og evaluere barnets tilvenning. Det er eksempler både på at barnehager ikke lar foreldre være tilstede mer enn tre dager og foreldre som ikke vil/har anledning til å være mer enn tre dager. I disse situasjonene snakkes de
    Det kan mer enn tre dager å bli kjent (Illustrasjon: Thinkstockphotos.com)

    Det kan mer enn tre dager å bli kjent (Illustrasjon: Thinkstockphotos.com)

    t sjelden om hva som synes å være best for barnet. De fleste barnehagene er imidlertid i dag fleksible og ønsker å samarbeide tett med foreldrene for å komme frem til hva det enkelte barn trenger. Det er forskjell på barn, og det er forskjell på om ettåringen kommer til barnehagen for første gang eller har vært der daglig sammen med foreldrene for å bringe og hente søsken.

Rolige og korte dager i starten

  • De første ukene etter at små barn har begynt å være alene i barnehagen, synes å være særlig krevende for dem. I denne perioden er det best med rolige og forutsigbare aktiviteter der det å bli kjent vektlegges. Personalet bør ikke ha mange voksenstyrte aktiviteter, prosjekter eller turer i starten, men heller være sensitivt og engasjert tilstede sammen med barna på gulvet og der barna er. På den måten blir store og små kjent med hverandre på barnas premisser.
  • Foreldrene bør sørge for at barnehagedagene i starten blir korte. Små barn blir slitne av å venne seg til alle de nye inntrykkene og det å greie seg uten tilgang på foreldrene. De bør derfor få gjøre det gradvis. Foreldrene bør i disse ukene gjøre sitt for å skjerme barnet fra ytterligere aktiviteter på ettermiddagstid.
  • Mange foreldre er i dag svært opptatt av at barnehagen skal stimulere barna deres, og etterspør raskt planer om spesielle aktiviteter. Trolig utøves den beste småbarnspedagogikken i barnehager der kvalitet på kontakt, hverdagsrutiner og lek vektlegges mest hele det første halve året.

Noen barn trenger mer støtte enn de «ber om»

  • De fleste små barn trenger mye støtte både hjemme og i barnehagen i den første perioden etter barnehagestart. Dette gjelder også barn som ikke viser sterke reaksjoner. En del av disse barna kan ha et høyt indre stressnivå, selv om de ikke gråter eller viser at de strever. Barn som er stille og lite krevende må også få mye nærhet og varme ved barnehagestart.

Hvis alle de voksne rundt barnet tar på alvor at det å begynne i barnehage kan være krevende for små barn, er det stor sjanse for at barnets tilvenning går bra. En god barnehagestart legger grunnlaget for barnets videre trivsel og positive utvikling. Det å legge stor vekt på å imøtekomme barnets behov i denne perioden er derfor en meget god «investering», selv om det kan kreve noe ekstra både av foreldre og personal.

 Denne bloggposten har også vært publisert som en kronikk i Aftenposten

 

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Barn og unge, Forskning, Meninger, NTNUmedicine

En reise i Alfred Nobels fotspor

Blogger: Tone Bull Enger, medisinstudent, forskerlinjestudentportrett

Fra 29. juni til 4. juli 2014 ble Lindau Nobel Laureate Meeting arrangert for 64. gang i historien. 37 tidligere Nobelvinnere, hovedsakelig fra kategorien medisin/fysiologi, men også enkelte fra fysikk eller kjemi som forsker innenfor medisinskrelaterte områder, var til stede. I tillegg var opp mot 600 unge forskere fra rundt 80 ulike land som hadde gjennomgått en flertrinns seleksjonsprosess invitert nedover. Dette er en internasjonalt høyt anerkjent konferanse.

Musikalsk innslag fra Vienna Philharmonic Orchestra under åpningsseremonien til det 64. Lindau Nobel Laureate Meeting 2014.

Musikalsk innslag fra Vienna Philharmonic Orchestra under åpningsseremonien til det 64. Lindau Nobel Laureate Meeting 2014.

Fra Norge var det to deltakere, jeg som er en 6. års medisinstudent ved NTNU, samt ei utdannet lege fra Bergen.

Ingen nobelvinner kan garantere veien til å vinne en Nobelpris, men de fortalte sin historie. Hver historie er helt unik, men det var tydelige noen grunnleggende fellestrekk for alle: Nysgjerrighet, kreativitet, pågangsmot og tålmodighet.

Dette var en uke fullpakket med et spennende program, blant annet innlegg fra alle nobelvinnerne, diskusjoner mellom nobelvinnerne og unge forskere om dagsaktuelle tema, og i tillegg hadde unge forskerspirer mulighet til å presentere deres arbeid og få tilbakemelding fra de erfarne forskerne. Det hele fant sted i de idylliske omgivelsene ved Lindau, en by som ligger ved Bodensjøen i Sør-Tyskland.

Etter det vitenskapelige dagsprogrammet sto ulike kulturelle og sosiale begivenheter for tur på kvelden. Dermed fikk vi muligheten til å etablere nærmere relasjoner med både andre unge forskere så vel som nobelvinnerne på et personlig plan.

Å heie Tyskland frem til VM-gull hørte også med!

Å heie Tyskland frem til VM-gull hørte også med!

Selv om en såpass generell konferanse med over 700 forskere innebærer at det er store variasjoner i hva slags forskning man holder på med, både med tanke på forskningsområde og metoder, så var det svært spennende å dele erfaringer og engasjement. Ingen nobelvinner kan garantere veien til å vinne en Nobelpris, men de fortalte sin historie. Hver historie er helt unik, men det var tydelige noen grunnleggende fellestrekk for alle: Nysgjerrighet, kreativitet, pågangsmot og tålmodighet. Men det er ikke noen tvil at man også trenger en liten dose flaks. For det finnes mange gode forskere der ute som aldri mottar en nobelpris; det handler også om å finne det rette som vekker oppsikt.

Men som mange forskere presiserte, nobelprisen er ikke ment å hylle én enkelt forsker. Man er nemlig sjeldent alene om sin oppdagelse. Det er mange navn som gjemmer seg bak prisen, mange hender og hoder, innsats fra et helt lag. Vitenskap er et stort puslespill med mange brikker. Den årlige Nobelprisen er viktig for å anerkjenne den vitenskapelige innsatsen og fremme videre innsats og engasjement.

Søndagstur i Schwarzwald i Baden-Württemberg som en del av post-programmet.

Søndagstur i Schwarzwald i Baden-Württemberg som en del av post-programmet.

I tillegg til selve konferansen, ble det arrangert et post-konferanse program der 17 utvalgte forskerspirer fikk gleden av å reise på en rundreise i Baden-Württemberg. Dette programmet ble sponset av Baden-Württemberg International, og i løpet av én uke reiste vi med buss gjennom fylket og besøkte mange anerkjente universiteter og forskningsinstitusjoner.

Dette var en unik mulighet til å få et overblikk over internasjonale forskningsmuligheter, for egen forskningsaktivitet, men også for potensielt samarbeid over landegrenser. Særlig European Molecular Biology Laboratory (EMBL) og Deutsches Krebsforschungszentrum (German Cancer Research Center, DKFZ) ga et godt inntrykk.

Det er ikke tvil om at denne regionen satser høyt på velorganisert forskning av høy kvalitet, og jeg vil uten tvil anbefale denne regionen til forskere som ønsker seg et forskningsopphold i utlandet. I tillegg ble vi guidet gjennom regionens byer og natur, noe som ga både kulturell og gastronomisk mersmak. Altså, her kan man både leve og jobbe godt!

Tilbake igjen på norsk jord sitter jeg igjen med mange internasjonale kontakter, større innsikt i forskningens verden og ny inspirasjon til å heve forskningen ved NTNU et steg høyere opp på stigen. De unge deltakerne var både medisinere, biologer spesialisert i molekylær medisin, kjemikere, fysikere, ingeniører i biomedisin, som regel enten PhD-studenter eller post-docs. Det var en svært høy tverrfaglighet, noe dagens forskningsaktivitet er helt avhengig av.

Jeg følte meg beæret som fikk reise nedover, og jeg synes det var en uforglemmelig opplevelse som jeg vil ta med meg videre i min utdannelse og karriere.

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine

Fotball og forskning i Sør-Amerika

Verdensmesterskapet (VM) i fotball ble et høydepunkt for alle oss som elsker fotball. Vel det var kanskje ikke tilfelle for de som heier på Brasil. Likevel demonstrerte VM nok en gang hvordan Sør-Amerika fortsatt har en ledende posisjon innen fotball.

Kommentarer er slått av

Publisert i Dekanus

Nytt mastertilbud i smerte og palliasjon ved NTNU

Som det første universitetet i Norge starter NTNU til høsten et studietilbud på masternivå som kombinerer smerte og palliasjon. Studietilbudet organiseres som en studieretning innenfor 2-årig master i klinisk helsevitenskap, og er åpent for søkere med 3-årig helsefaglig utdanning. Noen av emnene tilbys også som frittstående videreutdanningskurs gjennom NTNU Videre.

Et økende behov
Smerte er det symptomet som hyppigst fører mennesker i kontakt med helsevesenet. Palliasjon er betegnelsen på fagfeltet lindrende behandling, pleie og omsorg. I Norge har palliasjon i stor grad vært rettet mot kreftpasienter, men fagfeltet er like relevant for pasienter med andre diagnoser. Eksempelvis har det de senere årene vært økende oppmerksomhet rundt palliasjon hos pasienter med hjertesvikt.

- Utdanningen svarer på samfunnets økende behov for kompetent og helhetlig håndtering av pasienter med smerter og andre subjektive symptomer både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, forteller studieretningsleder og førsteamanuensis II, Kari Hanne Gjeilo ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, vertsinstitutt for det nye studiet.

Lærer og elev

Nytt mastertilbud i smerte og palliasjon tilbys ved NTNU fra høsten 2014.

Fagpersonene som er involvert i undervisningen er klinikere og forskere med ulik helsefaglig bakgrunn. Studentene på det nye mastertilbudet vil møte både leger, psykologer, fysioterapeuter, sykepleiere og andre relevante fagpersoner i sin studiehverdag.


Øke kunnskapen om komplekse sykdomsforløp
Studiet tar for seg ulike typer smerter og symptomer, behandlingsprinsipper og organisatoriske forhold innen palliasjon. Det vil gi en god forståelse av gruppen palliative pasienter, både med kreft og annen alvorlig sykdom, og pasienter med ulike smertetilstander og de komplekse sykdomsforløpene disse representerer. Studentene vil også få kompetanse som kan anvendes i klinisk praksis.

- Vi legger særlig vekt på at studentene skal få en bred forståelse for kliniske problemstillinger. Målet er tverrfaglighet både i studentgruppen og blant underviserne, sier Gjeilo.

Forskningsbasert utdanning
Studieretningen vil ha et nært samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL), St. Olavs Hospital og European Palliative Care Research Centre (PRC). Dette gir studentene mulighet til å delta i spennende prosjekter som utgår fra ledende forskningssentra. Det tette samarbeidet med St. Olavs Hospital sikrer at studentene veiledes og undervises av dyktige forskere og klinikere.

Ta gjerne kontakt med vertsinstituttet for mer informasjon.

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, NTNUmedicine, Studieliv

Prisdryss over universitetssykehuset

St. Olavs Hospital har mottatt hele sju av tolv prestisjefylte priser under en verdenskongress for helsearkitektur i Toronto, Canada.

The Design & Health International Academy Awards bedømmer helsebyggprosjekter fra alle kontinenter, og under årets prisutdeling 12. juli ble universitetssykehuset i Trondheim «overall winner» i tre kategorier:

  • Beste internasjonale prosjekt over 40 000 kvm (hele sykehusanlegget).
  • Beste helsefremmende prosjekt.
  • Beste produktdesign (den interaktive Kunnskapsportalen).

I tillegg ble St. Olavs Hospital belønnet med fire «high commendation»-priser (sterkt rosverdig). Kategoriene her var:

  • Kunst i pasientomgivelser.
  • Internasjonalt helseprosjekt under 40 000 kvm (Kunnskapssenteret).
  • Bærekraftig design.
  • Interiørdesign.
Kunnskapssenteret, St. Olavs Hospital

Kunnskapssenteret. Foto: Helsebygg Midt-Norge

Aldri opplevd maken

– Noe tilsvarende har vi ikke opplevd på våre kongresser. Aldri har ett byggeprosjekt kapret så mange priser på en gang. Det er imponerende! fastslår Alan Dilani, professor i helsearkitektur og sentral i juryarbeidet.

Vi er stolte

I en kommentar til prisdrysset over St. Olavs Hospital sier sykehusets administrerende direktør Nils Kvernmo:

– Vi er stolte over å ha realisert et nytt, moderne og framtidsrettet universitetssykehus for landsdelen. Blant de viktigste kvalitetene vil jeg fremheve at sykehuset er bygd integrert med universitetet og lokalisert sentralt i byen.

I europeisk toppklasse

Dekan ved NTNUs medisinske fakultet, Stig A. Slørdahl legger på sin side vekt på at universitetssykehuset i Trondheim er blitt en unik arena, der pasientbehandling knyttes tett sammen med forskning og utdanning.

– Slik sikrer vi både dagens og fremtidens pasienter et kunnskapsbasert helsetilbud i europeisk toppklasse, samtidig som vi utdanner gode helsearbeidere og generer ny kunnskap for regionen og verden for øvrig, sier Slørdahl.

Attraktiv sykehusbydel

Bjørn Remen, direktør for byggherreorganisasjonen Helsebygg Midt-Norge, mener den internasjonale anerkjennelsen i stor grad skyldes at St. Olav Hospital glir naturlig inn i byen, med et mangfold av bygninger, gater og parker som til sammen utgjør en attraktiv bydel.

– Fra pasienter, pårørende studenter og ansatte får vi mange hyggelige tilbakemeldinger om kvaliteten i sykehusområdet. Her trives de, og slikt gir jo positiv helseeffekt, sier Remen. Han påpeker samtidig at sykehusutbygging i en så sentral bydel, gir gode forutsetninger for bærekraftig utvikling. Undersøkelser viser da også at 80 prosent av de ansatte benytter den godt utbygde kollektivtransporten, eller sykler og går til jobben.

– Jeg vil dessuten trekke fram universell utforming, altså at bygg og uteområder skal være tilgjengelige for alle. Dette viktige prinsippet mener jeg vi har fått til på en gjennomført og naturlig måte, sier Remen.

Anerkjennelse og oppmuntring

– For meg er prisene i Toronto en anerkjennelse av St. Olav-prosjektet, men også en oppmuntring for andre som planlegger og bygger sykehus, sier Helsebygg Midt-Norges sjefarkitekt, Ragnhild Aslaksen. Hun mener juryavgjørelsen viser at sykehusbygging på «St. Olav-vis» ikke er luksus, men handler om grunnleggende, helsebringende kvalitet.

– Men den største belønningen er at sykehuset er blitt så bra, og at pasienter og ansatt er fornøyde med det vi har gjort, poengterer Aslaksen.

Et forbildeprosjekt

 Dekan Fredrik Shetelig ved NTNUs fakultet for arkitektur og bildekunst sier at både sykehus og universitet trygt kan føle seg beæret av prisene i Toronto.

– Prisene er gjeve og anerkjente, og et uttrykk for at St. Olavs Hospital er et forbildeprosjekt i verdenssammenheng. Med en dristig arkitektonisk og urban ide, en kompleks og avansert prosessutvikling og et høyt ambisjonsnivå har vi fått et unikt sykehus som løfter byen, danner historie og bidrar direkte til pasientenes helbredelse, påpeker Shetelig. Han minner også om
at investeringer i godt prosjektetert arkitektur kun representerer en promilleandel av et byggs totalkostnader.

– Det blir i det lange løp billigere og bedre for samfunnet å planlegge bygg med høy kvalitet, fastslår dekan Fredrik Shetelig.

Hva er The International Academy for Design & Health?

Dette er en global, non-profit organisasjon og tverrfaglig kunnskapsarena. Oppgaven er å stimulere til anvendt forskning innen design, helse, vitenskap, kultur og økonomi. Dette er også en av få verdensomspennende arenaer for helsearkitektur som også legger vekt på arkitekturens helsefremmende effekt, ikke bare prosjektenes funksjonalitet. Internasjonalt ledende arkitektur-, engineering- og helseforetak er partnere og hovedsponsorer for organisasjonen (bl.a. Aecom, Arup, Ziedler og Farrow).

Hvert år arrangeres The Design & Health World Congress.  Første gang var i Trondheim i 1997. Etter dette er nettverket utvidet over hele verden, og kongressen har vært avholdt i Stockholm (2000), Montreal (2003), Frankfurt (2005), Glasgow (2007), Singapore (2009) and Boston (2011). I år ble den arrangert i Toronto 12. juli.

Under denne kongressen deles det også ut priser innen ulike fagfelt. Hver kategori har egen jury ledet av fagekspertise fra aktuelle miljøer fra hele verden.

Mer om kategorier og jurimedlemmer

Initiativtaker og leder for arbeidet med priskomitéene er professor Alan Dilani, International Academy for Design & Health

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine

Genene kan påvirke komplikasjoner etter hjerteoperasjon

Hjerterytme

Illustrasjonsbilde istockphoto

Noen pasienter får uheldig økt væskeinnhold i kroppsvev etter åpen hjertekirurgi. Genetisk disposisjon kan være avgjørende for hvilke hjerteopererte som blir rammet, viser en forskningsstudie fra NTNU.

Opphopning av væske i kroppsvev kan gi økt risiko for nyreskade, redusert hjerte- og lungefunksjon og økt dødelighet. Årsakene er bare delvis klarlagt, og det har vært vanskelig å forutsi hvilke pasienter som er i risikosonen for slik væskeopphopning etter operasjonen. Med denne studien er man et skritt nærmere en løsning.

Les mer om studien på bloggen til UNIKARD

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Kortison demper ikke kreftsmerter

Blogger: Ørnulf PaulsenØrnulf-Paulsen-WEB

Ørnulf Paulsen er ph.d.-kandidat ved Palliative Care Research Centre ved NTNU og overlege ved Sykehuset Telemark.

Legemiddelet kortison har ikke den smertelindrende effekten for kreftpasienter som behandlerne hittil har gått ut i fra.

Det har vi funnet i en ny forskningsstudie som nylig er publisert i det anerkjente fagtidsskriftet Journal of Clinical Oncology.

Placebo hadde samme effekt

Kortison er et medikament som er hyppig brukt hos de sykeste kreftpasientene, blant annet mot smerter. Imidlertid er ikke den smertelindrende effekten hittil dokumentert ved forskningsstudier. Studien vi gjennomførte viste at legemiddelet ikke hadde smertelindrende effekt for kreftpasientene som deltok i studien vår.

Pasientene hadde grunnleggende smertebehandling med paracetamol og morfin. I studien fikk pasientene kortison (Medrol®, metylprednisolon) eller placebo i tillegg. Etter en ukes behandling hadde ikke kortisongruppen bedre smertelindring enn kontrollgruppen.

Kortison har bivirkninger

Kortison er et naturlig hormon som produseres i binyrebarken. Syntetisk kortison er en medikamentgruppe som ofte kalles steroider eller kortikosteroider. Legemiddelet demper kroppens immunreaksjoner og virker betennelsesdempende. Det brukes ved mange sykdommer, for eksempel reumatiske lidelser, astma og ulcerøs colitt og Crohns sykdom.

Behandling med kortison har bivirkninger. Sukkersyke, hudforandringer, hevelse i kroppen, psykiske forandringer med uro og muskelsvekkelse er eksempler på bivirkninger som kan komme etter lengre tids bruk eller høye doser. Langtkomne kreftpasienter har mange symptomer, og dette gjør det ekstra viktig å vite at behandlingen som brukes har effekt og ikke bivirkninger ved de tilstandene man skal behandle. Kortison har vært brukt i kreftomsorgen i mange tiår. Preparatene har en bred virkning på mange symptomer og kan gi bedre livskvalitet. Dette kan være en av årsakene til at det er så mye brukt.

Doctor and patient

Ved Sykehuset Telemark brukes ikke kortison lenger som generell smertelindring for kreftpasienter. Foto: Sykehuset Telemark HF

Praksis ved sykehusene bør endres

Smerte er det symptomet flest kreftpasienter opplever. Studien vår viser imidlertid at det ikke er grunnlag for å bruke kortison som et generelt smertelindrende medikament. Dette betyr at praksis ved sykehusene nå bør endres som følge av forskningsresultatene. Samtidig indikerer studien at pasienter får mindre slapphet og bedre matlyst når de får kortisol. Både slapphet og manglende matlyst er plagsomme symptomer hos alvorlig syke kreftpasienter.

Ved Sykehuset Telemark, hvor jeg arbeider som overlege i palliasjon, har vi nå endret praksisen vår slik at kortison ikke brukes som generell smertelindring, men mer kontrollert, målrettet og kortvarig der vi vet det har en tilsiktet effekt.

Tidligere har kortison vært anbefalt brukt ved kreftsmerter i følge flere retningslinjer. Den europeiske palliative organisasjonen, European Association for Palliative Care, EAPC, arbeider nå med å revidere de europeiske retningslinjene for smertebehandling. Etter min vurdering vil nå anbefalingene for bruk av kortison som smertelindrende ved kreftsmerter endres som følge av blant annet resultatene fra vår studie.

Verdien av studien og funnene vil gi en bedre hverdag for de pasientene som ikke blir friske fra sin kreftsykdom.

En nettversjon av artikkelen i Journal of Clinical Oncology kan leses her:
Efficacy of Methylprednisolone on Pain, Fatigue, and Appetite Loss in Patients With Advanced Cancer Using Opioids: A Randomized, Placebo-Controlled, Double-Blind Trial


Studien er gjennomført ved forskningsgruppen ved European Palliative Care Research Centre ved NTNU og ble koordinert av Sykehuset Telemark i Skien. I tillegg bidro Seksjon lindrende behandling ved St.Olavs Hospital i Trondheim og kreftsentrene ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen, Sørlandet sykehus i Kristiansand og Oslo universitetssykehus, Ullevål til å gjennomføre studien.

Studien er også omtalt på på nrk.no

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Statens rolle viktig for innovasjon

Da François Mitterand var president i Frankrike besøkte han Silicon Valley for å lære om innovasjon og hvorfor området ga opphav til så mange nye selskap. Under en lunch fortalte lederen for et av de store venturefondene om risikovillige investorer. Han ble avbrutt av professor og Nobelprisvinner Paul Berg ved Standford University som sa: «Where were you guys in the 50’ and 60’ when all the funding had to be done in basic science? Most of the discoveries that have fuelled (the industry) were created back then».

Kommentarer er slått av

Publisert i Dekanus

Depresjon gir økt risiko for hjerteinfarkt

Blogger: Lise Tuset GustadLise_Tuset_Gustad

 

 

 

… selv når man justerer for usunn livsstil som inaktivitet eller røyking, viser forskningen vår at angst og depresjon gir økt risiko for hjerteinfarkt.

Angst og depresjon kan gjøre det tyngre å opprettholde en sunn livsstil, og på den måten gjøre oss mer utsatt for hjertesykdom. Særlig ved depresjonssymptomer er det for eksempel vanskelig å trene, slutte å røyke eller begynne å spise sunnere. Men selv når man justerer for usunn livsstil som inaktivitet eller røyking, viser forskningen vår at angst og depresjon gir økt risiko for hjerteinfarkt.

Bekymret dame

Illustrasjonsfoto: Istock

Blant nærmere 60 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995-97 (HUNT 2) som aldri hadde hatt hjerteinfarkt fant vi at de som rapporterte om symptomer på depresjon og angst hadde større sjanse for å få hjerteinfarkt i fremtiden. De som rapporterte om depresjonssymptom hadde 31 prosent større sjanse for fremtidig hjerteinfarkt mens de som rapporterte om angstssymptomer hadde 25 prosent økt risiko for fremtidig hjerteinfarkt.

For deltakere som deltok i HUNT 1 i 1984-1986, i tillegg til i HUNT 2, og som rapporterte angst og depresjonssymptomer i begge undersøkelsene, var risikoen hele 52 prosent større for fremtidig førstegangs hjerteinfarkt.

Resultatene våre ble nylig publisert i European Heart Journal, et av de ledende hjertetidsskriftene i verden. Vår forskningsartikkel ble dessuten profilert som redaktørens utvalgte artikkel i tidsskriftet. Denne æren tror vi ble oss til del på grunn av det generøse oppmøtet i HUNT koblet med gode sykehusregister i Helse Nord-Trøndelag. HUNT materialet tillot oss å gjøre analyser som ikke var beskrevet så godt i litteraturen fra før.

Det er ennå usikkert om man kan redusere hjerte-kar risiko ved å behandle angst eller depresjon. Det anbefales likevel at man bør finne ut av om hjertpasienter har depresjon og gi behandling for den.

Risikoen for å få hjerteinfarkt ved depresjonssymptom var størst første fem år etter deltagelse i HUNT. Antageligvis skyldes dette at at åreforkalkning er en sykdom som utvikles over tid, og som kan gi både depresjon og hjerteinfarkt. For angst og repeterte angst og depresjonsplager så vi at risikoen for hjerteinfarkt var størst for de med samtidig kronisk sykdom, slik som for eksempel diabetes eller kreft.

Så hva skal vi gjøre med deprimerte og engstelige pasienter vi møter? Vår studie så ikke på bruk av medisiner eller behandling for angst og depresjon, så her må vi støtte oss på annen forskning. Det er ennå usikkert om man kan redusere hjerte-kar risiko ved å behandle angst eller depresjon. Det anbefales likevel at man bør finne ut av om hjertpasienter har depresjon og gi behandling for den. Antageligvis er det bedre jo fortere man tar slike symptomer alvorlig, for i en studie fant man 48 prosent redusert dødlighet av hjerte-kar sykdom hos diabetespasienter som fikk depresjonsbehandling før hjertesykdom hadde startet. Og når man en gang i fremtiden kommer nærmere virkningsmekanismen bak den økte risikoen blir det nok lettere å finne medisiner eller behandlinger som reduserer hjertesykdom.

Det er viktig å minne om at behandling for depresjonssymptomer kan øke livskvalitet og evne til å glede seg over livet, særlig dersom man starter behandling tidlig i et depresjonsforløp. Dagens moderne behandling anses videre som trygt for hjertefunksjon. I praksis har pasienter både angst og depresjon samtidig, og man bør behandle begge tilstander for å få mer varig bedring. Og er ikke evnen til å glede seg mer over livet ett verdig mål i seg selv?

Referanser:

Gustad, LT, Laugsand, LE, Janszky, I, Dalen, H, Bjerkeset, O. Symptoms of anxiety and depression and risk of acute myocardial infarction: the HUNT 2 study.
European Heart Journal (2014) 35, 1394–1403

Hare DL, Toukhsati SR, Johansson P, Jaarsma T. Depression and cardiovascular disease: a clinical review. European Heart Journal. 2014, 35:1365-72

Stewart JC, Perkins AJ, Callahan CM. Effect of collaborative care for depression on risk of cardiovascular events: data from the IMPACT randomized controlled trial. Psychosom Med 2014;76:29–37

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hjerte-kar, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine