Sammen om gode løsninger

Magnus SteigedalBlogger: Magnus Steigedal
Forsker og leder for NTNUs tematiske satsingsområde NTNU Helse

I en verden i stadig forandring møter medisinen kontinuerlig nye utfordringer. For ikke lenge siden stod vi ovenfor et større utbrudd av Ebola-viruset, og i det siste har vi begynt å se hvordan Zika-viruset kan påvirke mennesker i store deler av verden.

Samtidig ser vi hvordan medisinsk forskning kan løse de store utfordringene menneskeheten blir satt ovenfor. En norsk-ledet studie i samarbeid med legemiddelfirmaet Merck klarte på rekordtid å få til en effektiv ebolavaksine som stanset utbruddet i Afrika. Vi ser også nå konturene av hvordan immunterapi kan bidra til bedre behandling av ulike kreftformer og som behandlende vaksine mot HIV. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Meninger

Hva betyr fysisk aktivitet og selvfølelse for vår psykiske helse?

Blogger: Ingunn RanøyenIngunn_ranøyen_2014_600

Postdoktor ved RKBU Midt-Norge

Vi vil alle oppleve opp- og nedturer på denne reisen som er livet. Oppturene når både kropp og sjel stråler er jo fantastiske, men dette innlegget skal handle mest om nedturene når livet skjenker oss en knyttneve midt i fjeset. Enkelte rister det av seg og spretter raskt opp igjen, mens andre bruker lang tid på å komme seg ovenpå igjen. Psykisk helse er en kontinuerlig dimensjon som for eksempel kan deles i god psykisk helse, nokså god psykisk helse, psykiske vansker eller psykiske lidelser; vi har alle en psykisk helse. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Generell helserelevans, Meninger, NTNUmedicine

Spør en forsker: Er pulsen min normal under intervalltrening?

Spørsmål:

Hei!
Jeg er pensjonist (71 år) og hobbytrimmende. Jeg har i 5 år løpt intervall 4 x 4 minutter 3 ganger i uka pluss èn dag i uka med såkalt langkjøring, cirka 5 tusen meter. Jeg deltar ikke i konkurranser, formen er dog god. Høyden er 180 cm, vekta ganske stabil på 82 kg.Min hvilepuls er mellom 37-39 slag per minutt. Pulsen under intervalltrening kan komme opp til 140 slag per minutt. Per minutt etter intervalltreningen går antall slag ned med 35. Er disse tallene normale?

For orden skyld, jeg røyker ikke og drikker lite alkohol.

Svar fra: Øivind Rognmo
Forsker ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)Øivind Rognmo Forsker ved CERG

 

Hei,

Pulsen under intervalltrening og hvordan den går ned etter intervalltreningen høres helt normalt ut. Du later til å være i svært god form for din alder, og dette kan også være årsaken til at du har en hvilepuls på 37-39 slag per minutt, men det kan likevel være lurt å ta opp dette med legen din. For yngre veltrente menn er det helt greit å ha lav hvilepuls, men hos eldre er lav hvilepuls en av risikofaktorene for noen hjertesykdommer.

Øivind

*Svaret er rediger 10. febrauar 2016

Les mer trening som medisin og om forskningen ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG) på deres egen blogg her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Innovasjonssatsing gir god valuta for pengene

TonjeStrømmenSteigedalBlogger: Tonje Strømmen Steigedal
Forsker ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
Prosjektleder ved NTNU Technology Transfer

Det medisinske fakultet utlyste i 2014 tre stillinger som var øremerket til innovasjonsprosjekter. Det viste seg å være et meget gunstig virkemiddel! Alle de tre prosjektene som fikk innvilget stillinger, fikk i løpet av påfølgende år innvilget nye verifiseringsmidler på 1 til 7.5 mill NOK fra ulike finansieringskilder. Nå gjentar fakultetet suksessen og utlyser to nye stillinger øremerket til innovasjonsprosjekter.

Nytt, nyttig og nyttiggjort! Det skal lønne seg å drive med innovasjon, og det er gledelig å se at mange av fakultetets forskere har fokus på innovasjon. Det var hele 29 søkere til stillingene i den første utlysningen. Fakultetet gjentar nå suksessen og har nylig utlyst to ph.d.-stillinger innen helseinnovasjon. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

En sunn sjel i et sunt legeme

Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge

Foto: Geir Mogen/NTNU

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder RKBU Midt-Norge

Vi skriver 2016 og et helt år med blanke ark ligger foran oss. Mange av oss tenker at ja, nå skal vi begynne et nytt og bedre liv. Vi skal slutte å røyke, vi skal drikke mindre, vi skal trene mer, vi skal spise sunnere, vi skal besøke våre gamle oftere osv. Mange gode forsetter er tenkt i gjennom, noen har skrevet de ned og lagt de i en konvolutt i en safe eller lignende. Mange har allerede annonsert de på sosiale medier, noen har inngått veddemål og noen har allerede glemt dem. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

Årets veldedighetsgave fra NTNU til NepaliMedNorway

Blogger: Kari Risnes
Postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og nestleder NepaliMed Norway

På tampen av året har NepaliMed Norway mottatt gaver fra flere viktige støttespillere som vil bidra stort til den nystartede organisasjonens arbeid. Sist fredag kom nyheten om at de mottok årets veldedige julegave fra NTNU på hele 200 000 kr.

NepaliMed

Foto: NepaliMed

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Stipend frå Kreftforeningen: Immunforsvaret påverkar kreftutvikling

Bloggar: Kristian Kobbenes Starheim
Postdoktor ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (SFF-CEMIR)kristian Starheim

 

Immunforsvaret er eit av kroppen sine naturlige forsvar mot kreft. Immunforsvaret registrerar framandlekamar som bakteriar og virus, samt celler som muterar og endrar seg.  Slik vert dei fleste celler som utviklar krefteigenskapar raskt oppdaga. Dei etast deretter opp av profesjonelle “eteceller” som heiter makrofagar.

 

Makrofagar har ete bakteriar (blå), og bakteriane vert registrert av signalprotein (raudt og grønt) som set i gong immunforsvaret. Desse proteina kan vere viktige i kreftbehandling.

Makrofagar har ete bakteriar (blå), og bakteriane vert registrert av signalprotein (raudt og grønt) som set i gong immunforsvaret. Foto: K. Starheim

Somme kreftceller kan omprogrammere denne immunresponsen. Ein annan funksjon til immunforsvaret er å reparere vevsskader gjennom å stimulere til celledeling og vekst. Når ein blir raud og øm kring eit sår er det denne immunresponsen ein ser. Mange kreftsvulstar “lurer” kroppen til å tru at dette er eit sår som må reparerast. Makrofagane strøymer til svulsten, men i staden for å ete cellene vil dei skilje ut vekstfaktorar og andre stoff som opprettheld eit vekstfremjande miljø. Immunsystemet hjelper svulsten å vekse.

Vi byrjar no å forstå korleis immunforsvaret spelar inn i kreftutvikling, men det er framleis mykje som er ukjent. Det store spørsmålet er om vi kan bruke immunforsvaret til å bekjempe kreft? Kan ein til dømes klare å omprogramere cellene i ein kreftsvulst frå kreftstimulering tilbake til ete-funksjonen?

Gjennom eit treårig forskarstipend frå Kreftforeningen har eg no fått sjansen til å undersøke desse mekanismane. Eg håpar dei kan opne for meir effektive og skånsomme kreftbehandlingar.


Delar av teksten har vore publisert tidligare i Vikebladet Vestposten.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Utstilling om barn og unges helse

barn_helse1_fotoChristinaY_

Petter Aadahl (t.v) og Pål Romundstad holder snora for 5.klassingen Sindre fra Ila skole (foto: Christina Y. Olsen/St. Olavs Hospital).

Museumsutstillingen Ung helse åpnet 1. desember i Medisinsk museum ved St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU. Her kan du oppleve og lære mer om hvordan det var å være barn på sykehus før og hvordan det er i dag.

I utstillingen møter vi skikkelsene Anne og Birk, som begge er innlagt på sykehus. Anne lever på 1920-tallet og har tuberkulose, mens Birk er fra nåtiden og har fått leukemi (blodkreft). En sammenligning viser at deres to sykehushverdager er vidt forskjellige.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Nytt masteremne i rehabilitering og velferdsteknologi

Torunn AskimBlogger: Torunn Askim
Førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin

Det er godt kjent at antallet og andelen eldre vil øke betydelig de neste tiårene. Mange eldre vil leve lenger med god helse men mange vil også leve med kroniske lidelser. Dette innebærer en utfordring for fremtidens helsevesen.

Begreper som hverdagsrehabilitering og velfredsteknologi nevnes ofte som forslag til hvordan vi kan møte denne utfordringen. Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Spør en forsker: Forbehandlingen til høydosebehandling (HMAS) ved myelomatose

Spørsmål:

Dagens behandling av (med eller uten ASCT) baserer seg på en kombinasjon av tre medikamenter (VCD: velcade, cyklofosfamid, dexamethason) i henholdt til Nasjonalt handlingsprogram. I en rapport der Ander Waage står som medforfatter  står det: “The triplet VTD induction therapy was associated with significantly higher CR and ≥ VGPR rates compared to VCD”.
Hva er grunnen til at VTD ikke nevnes i det nasjonale handlingsprogrammet? Betyr dette at VTD ikke tilbys i Norge i dag?

 

Svar fra: Anders WaageAnders_Waage
Avdelingssjef, Avdeling for blodsykdommer, St Olavs hospital
Professor,  Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU og KG Jebsensenteret for myelomatoseforskning

Først en kort redegjørelse av høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS). Denne behandlingen gis til pasienter under 65-70 år. Den består av 1) forbehandling (induksjonsbehandling)  med 4 kurer, 2) høsting av stamceller fra pasienten. Disse legges i fryseboksen, 3) høydosebehandling med melfalan og tilbakeføring av stamcellene.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker