Ebola – er vi forberedt?

Hvordan skal ebola bekjempes i Vest-Afrika, og er vi forberedt her hjemme? Det er bakteppet når St. Olavs Hospital inviterer til åpent møte i Kunnskapssenteret mandag 3. november kl. 18, etter initiativ fra CapaCare.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine

HUNT og Tromsøundersøkelsen hedres som “unike helseundersøkelser”

logoLHL29. oktober kunngjorde Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke at HUNT og Tromsøundersøkelsen tildeles LHLs ærespris for 2015.

Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen står sentralt i folkehelsearbeidet i Norge. – Gjennom disse undersøkelsene får vi unik kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer, helse og  forebygging. Derfor har LHL valgt å gi vår ærespris for 2015 til disse unike forskningsmiljøene, sier Brit Hoel, leder i LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Det er 30 år siden Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag startet, og 40 år siden den første datainnsamlingen for Tromsøundersøkelsen.

HUNT og Tromsøundersøkelsen til sammen utgjør en meget verdifull og etterspurt samling av helsedata både nasjonalt og internasjonalt. Norge har grunn til å være stolt over disse programmene, og stolte bør de dedikerte ansatte være, sier styreleder i LHL, Brit Hoel.

Om vi er stolte! :-)

Prisoverrekkelsen finner sted ved LHLs Landsmøte lørdag 1. november.

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine

17,3 millioner fra Kreftforeningen

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, delte i dag ut 17,3 millioner til 15 forskere ved NTNU, St. Olavs Hospital og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Forskere som har fått penger fra Kreftforeningen

Forskerne ved NTNU, St. Olavs Hospital og HiST som fikk penger fra Kreftforeningen i dag (ikke alle som fikk var til stede). Foto: Frode Nikolaisen

– Uten giverne og våre støttespillere ville ikke dette vært mulig, sier Ryel.

Sammen med giver Ole Petter Holthe-Berg, som selv har samlet inn penger til Kreftforeningen, og styreleder i Kreftforeningen, Paul Hellandsvik, delte hun ut pengene til kreftforskere i Midt-Norge. På landsbasis gir Kreftforeningen i år ut rekordstore 173 millioner kroner til 108 ulike forskningsprosjekter. Liste med navn på de som har fått i Midt-Norge finner du nederst i saken.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Hvordan komme tilbake til arbeidslivet etter brystkreft?

Line Merethe OldervollBlogger: Line Meretehe Oldervoll
Forsker ved Insitutt for sosialt arbeid og helsevitenskap

 

Selv om man har blitt frisk av en kreftsykdom, kan man slite med seneffekter av kreftbehandlingen i lang tid etter avsluttet behandling. En vanlig seneffekt er utmattelse (fatigue), noe som for mange fører til at det er vanskelig å komme tilbake i jobb igjen.

For å hjelpe kreftpasienter å komme tilbake i jobb, tilbys ulike rehabiliteringsprogrammer gjennom ordningen «Raskere tilbake» finansiert av helseforetakene og/eller NAV. Disse omfatter en kombinasjon av fysisk trening, undervisning og samtalegrupper. Noen rehabiliteringsprogrammer innebærer at deltakerne oppholder seg på rehabiliteringssenter over en eller flere uker, mens andre programmer innebærer at deltakerne møter opp en eller flere ganger i uka mens de bor hjemme.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Provoserer uten pekefinger

Regissør Andreas Aass Engstrøm og revysjef Cecilie Skylstad, Medhumrevyen 2014

Regissør Andreas Aass Engstrøm og revysjef Cecilie Skylstad leder 200 medisinstudenter når årets Medhum-revy settes opp. Foto: Frode Nikolaisen

Til sammen 200 medisinstudenter fra Trondheim er involvert når årets Medhum-revy spilles i november. Når alt overskudd går til humanitære formål, skaper det et unikt samhold, mener arrangøren.

– Vi skal jo provosere litt, slår regissør Andreas Aass Engstrøm fast.
– Dersom alle går fra forestillingen uten å tenke over noe av det de har sett, føler jeg at vi har bommet.

Les mer

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Studieliv

Ebola-møte i Levanger

ebola. Foto: iStockDet har vært stor mediaoppmerksomhet rundt ebola og  mulige konsekvenser for helsa i verden og i Norge. Dette ønsker HUNT forskningssenter å sette søkelys på og vi inviterer til et åpent møte i serien Aktuell samfunnsmedisin med følgende foredragsholdere:

  • Arne Mehl, smittevernlege: Hva er ebola? Smitteveier, sykdomsforløp og mulig behandling.
  • Steinar Krokstad, sosial epidemiolog: Hvorfor blir ebolaepidemien så omfattende? Om betydningen av samfunnsforhold for sykdommer.
  • Leif Edvard Muruvik Vonen, kommuneoverlege Stjørdal kommune: Beredskap i forbindelse med ebolaepidemien. Hvordan håndterer kommunene et mulig tilfelle av ebola-smitte? Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Generell helserelevans, NTNUmedicine

Global helsedag 2014: Tankevekkende om globale helseutfordringer

Blogger: Maria HenningsenMariaHenningsen

Foto: Maria Henningsen og Karina Bjørkedal

 

 

Global Helsedag 2014 ble arrangert 21.oktober, og årets tema var helseutfordringer i lavinntektsland, med spesielt fokus mot helsesystemer og vold mot kvinner. Et nesten fullsatt auditorium lot seg inspirere og engasjere av en foredragsrekke som tok oss fra akuttmedisinsk avdeling i Katmandu til isolerte og krigsherjede landsbyer i Kongo.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i NTNUmedicine

Campusbesøk ved Det medisinske fakultet

Bloggere: Tina Øen Haugen og Erlend Frølanderlendhaugen
Medisinstudenter

 

 

 

Vi heter Tina og Erlend og jobber som omvisere ved Det medisinske fakultet.

Mange skoleelever ønsker å besøke Medisinstudiet i Trondheim for å finne ut mer om hva medisinstudentene lærer og få et innblikk i studiehverdagen deres. Jobben vår som omvisere er å ta deg som skoleelev med på en rundtur på sykehusområdet og informere om medisinstudiet vårt.

(Foto: Geir Mogen/NTNU)

(Foto: Geir Mogen/NTNU)

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Studieliv

Behandling av aggressiv brystkreft- finnes svaret i våre metabolitter?

Bloggere: Maria Dung Cao, postdoktor (ISB)
og Guro Fanneløb Giskeødegård , postdoktor (ISB) guro_webMaria

Brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner i Norge. 1 av 12 kvinner vil få diagnosen i løpet av sitt liv, og mange vil i tillegg bli berørt som pårørende til en mor, datter, ektefelle eller venninne.  Heldigvis er de aller fleste tilfeller mulig å behandle, og 80% av brystkreftpasientene er fortsatt i live 10 år etter diagnose.

Forberedelse til MRS.

Her prepareres en brystkreftbiopsi for MR spektroskopisk analyse

Det ikke alle vet er at brystkreft ikke er én sykdom, men en samling av ulike sykdommer som har ulik prognose og krever ulik behandling. Noen tumorer er sensitive til hormoner (østrogen og progesteron) og trenger disse hormonene for å vokse.

I tillegg til standard behandling som kirurgi, kjemoterapi og/eller stråling får disse pasientene målrettet behandling mot hormonreseptorene på tumorcellene (for eksempel Tamoxifen), noe som kan hindre tumorcellene i å vokse og utvikle seg.

Noen tumorer er derimot i stand til å vokse uavhengig av hormonstimulanse, og slike tumorer er generelt mer aggressive og har en dårligere prognose.

Andre tumorer igjen har unormalt mange kopier av et spesifikt gen, HER2, og dette genet fremmer tumorvekst og gjør tumoren mer aggressiv. Heldigvis finnes det også målrettet behandling for slike tumorer (for eksempel Hercerptin). Slik målrettet behandling gir denne pasientgruppen med aggressive tumorer en bedre prognose. Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Vil knekke kode for demens etter slag

Av Jørn Fremstad
Kommunikasjonsrådgiver ved St. Olavs Hospital

Tre sentrale personer i studien av slagpasienter som utvikler demens eller annen kognitiv svikt. Fra v.: Torunn Askim, Ingvild Saltvedt og Bent Indredavik.

Tre sentrale personer i studien av slagpasienter som utvikler demens eller annen kognitiv svikt. Fra v.: Torunn Askim, Ingvild Saltvedt og Bent Indredavik. Foto: Hanne Strypet, NTNU

Ev av fem som rammes av akutt hjerneslag utvikler demens i løpet av det kommende året, og totalt vil over halvparten av hjerneslagpasientene få kognitiv svikt. En ny studie skal prøve å finne svar på hvorfor det skjer, og hva som kan gjøres for å forebygge.

Hvert år rammes ca. 15 000 personer i Norge av hjerneslag, og rundt 55 000 nålevende nordmenn har hatt det. Disse pasientene utgjør allerede en betydelig og økende andel av de som lider av demens. Framover vil denne gruppa bli større, både fordi vi stadig blir eldre og fordi flere overlever hjerneslag.

En tidligere norsk studie tyder på at ca. 10 prosent av de som rammes av akutt hjerneslag har en kjent demens på forhånd. Ytterligere ca. 20 prosent utvikler demens i løpet av et år. Mange hjerneslagpasienter kan ha en betydelig kognitiv svikt, uten å bli klassifisert som demente, og totalt vil ca. 60 prosent av de som har hatt hjerneslag få kognitiv svikt.

Les mer

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forskning, Hjerneslag, Nervesystemet og hjernen