Category Archives: Infeksjoner

Bakterielle nåler gir blokkade av immunforsvaret

Bloggere: Egil Lien, professor II ved Centre of Molecular Inflammation Research (CEMIR) og Mathias Pontus Ørning, stipendiat

Mange bakterier som gir sjukdom brukar spesialiserte sekresjonssystem for å injesera bakterielle effektorproteiner inn i menneskeceller. Disse effektorproteinene kan ha forskjellige funksjonar, men hovedmåla er nok å gi eit godt vekstmiljø for bakteriene. Ved å blokkera immunresponsar i celler kan bakteriene stoppa angrep og bakteriehemmande aktivitetar, noko som ofte er oppgåva til det medfødte immunforsvaret. Sagt på ein enkel måte – bakteriene kan bruka effektorproteinene til å laga kaos inne i celler, slik at infeksjonen kan spreia seg vidare utan å bli effektivt stoppa. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Infeksjoner

Apokalypse nå? – Global helsedag 2016

Blogger: Ann-Katrin Stensdotter, professor ved Institt for helsevitenskapAKS

Seminarets tittel lover ikke godt: Står vi virkelig overfor en «Apokalypse nå?» Nei, men kanskje i morgen, om vi ikke tar problemene på alvor og handler raskt. Årets temaer, antimikrobiell resistens og migrasjon, er to kritiske og akutte områder som krever handling, men vi har ingen ferdige løsninger. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Andre, Etikk, Forskning, Generell helserelevans, Infeksjoner, NTNUmedicine

Gjennomfører pasienter med klamydia anbefalt behandling?

Blogger: Elisabeth Øvreberg, UiT

Klamydia spres raskt og kan i verste fall føre til sterilitet. Det store spørsmålet i en ny studie er derfor: hva gjør de som har fått en klamydiadiagnose?

Klamydia er en seksuelt overførbar infeksjon som kan smitte skjede, penis (urinrør) og endetarmsåpning. Uten behandling kan klamydia føre til sterilitet, da bakteriene angriper livmor og eggledere. Behandling er derfor svært viktig. To tidligere norske studier har vist at spesielt unge menn i 20-30 årene ikke henter ut resept etter påvist infeksjon.
– Dette er bekymringsfullt, og det er uetisk overfor seksualpartnerne. Det er også sånn at klamydia smitter lettere fra mann til kvinne, enn motsatt, sier professor ved UiT, Finn Egil Skjeldestad, som leder en omfattende studie som er et samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og St. Olavs Hospital.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Etikk, Forplantning og fødsel, Forskning, Infeksjoner, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

CEMIR drev vaksinekontor på Bamsesykehuset på Forskningstorget

Signe ÅsbergBlogger: Signe Åsberg,
PhD-stipendiat hos Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR)

 

Hvorfor er vaksinasjon så viktig? Hva skjer inni kroppen når du tar en vaksine og hvorfor gjør det at vi ikke blir syke? Hvorfor må vi ta så mange vaksiner?

Disse og enda flere spørsmål forsøkte vi ved vaksinekontoret å svare på som en del av Bamsesykehuset på Forskningstorget. Vaksiner har reddet flere liv og forhindret mer alvorlig sykdom enn noen annen medisinsk oppfinnelse. WHO oppgir at mellom 2 og 3 millioner liv reddes hvert år på grunn av vaksinering. Paradoksalt nok har effektive vaksinasjonsprogram gjort infeksjonssykdommer så sjeldne at mange ikke lenger ser viktigheten av vaksinering. Dette fører til at «gamle» sykdommer som de fleste av oss bare kjenner fra historiebøkene, som polio, meslinger og difteri, har fått et comeback.

Virus og bakterier i kosebamseform

Bak fra venstre: vannkopper (chickenpox på engelsk), gjærcelle (som ofte brukes til å lage vaksiner) og forkjølelse. Foran: diare (i brunt!) og influensavirus.

Continue reading

1 Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Infeksjoner

Spør en forsker: kan lungebetennelse hos spedbarn gi ettervirkninger?

Spørsmål

Leger studerer røntgenbilde. Foto: Geir Mogen/NTNU

Det er forsket mye på seinvirkningen av lungebetennelse hos spedbarn. Illustrasjonsfoto: Geir Mogen.

Jeg er født på 1960-tallet, og da jeg var 1 mnd gammel fikk jeg dobbeltsidig lungebetennelse. Jeg var ikke på sykehus, og såvidt jeg vet var lege innom hjemme, men ingen medisiner ble gitt. Jeg vet ikke hva som evt. kunne vært tilgjengelig på den tiden. På meg virker det som det var enten å dø, eller ha flaks og overleve. Jeg har få minner fra barndommen, men har slitt med ulike psykiske og fysiske plager (som jeg kan huske) fra 13-årsalderen. Nå venter jeg på prøvesvar med mistanke om MS.

Kan noe av mine plager skyldes lungebetennelsen? Jeg leste på en amerikansk nettside at infeksjoner kan forhindre nok oksygenopptak i blodet og på den måten forårsake hjerneskade i ulike grader. Stemmer dette? Finnes det noe forskning på spedbarns-lungebetennelse og eventuelle ettervirkninger?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Infeksjoner, Luftveier

Fredagsforelesning om Inflammasjon: Alle sykdommers mor

Hvert år dør nesten 14 millioner mennesker av infeksjonssykdommer. Den største andelen skyldes luftveisinfeksjoner. Dette er rammen for fredagsforelesningen 16. mai som holdes av Terje Espevik ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR). Bibliotek for medisin og helse anbefaler hver uke et utvalg bøker som er aktuelle for temaet til fredagsforelesninga. Se program for alle fredagsforelesningene her.

 

Diagnostic Imaging of Infections and Inflammatory Diseases: A Multidisciplinary ApproachDiagnostic Imaging of Infections and Inflammatory Diseases: A Multidisciplinary Approach/ Alberto Signore, Ana María Quintero (ed.)
The book presents the state-or-the-art in the diagnostic uses of radiologic imaging and nuclear medicine in the diagnosis and management of infectious and inflammatory diseases. Compiling wide-ranging topics, including inflammatory bowel diseases, orthopaedic infections, tuberculosis, HIV, vascular prosthesis infection, FUO, endocarditis, rheumatoid arthritis, and neurological infections, each chapter concludes with a carefully developed algorithmic flowchart for the management of patients with inflammation and infection.

Inflammatory Response in Cardiovascular SurgeryInflammatory Response in Cardiovascular Surgery / edited by Edmo Atique Gabriel, Sthefano Atique Gabriel
Inflammatory Response in Cardiovascular Surgery includes the most recent and exciting topics regarding the relationship between inflammation and cardiovascular surgery. It provides comprehensive instruction to assist understanding of the inflammatory mechanisms involved and clarifies the basic immunologic and physiologic concepts.

 

Gene Therapy for Autoimmune and Inflammatory DiseasesGene Therapy for Autoimmune and Inflammatory Diseases / edited by Yuti Chernajovsky, Paul D. Robbins
This book addresses the latest advances in viral and non-viral vectors, novel targets and methods for the treatment of autoimmune and inflammatory disease with a main focus in pre-clinical testing with up to date clinical trials.

 

Human airway inflammation : sampling techniques and analytical protocols / edited by Duncan F. Rogers and Louise E. DonnellyHuman airway inflammation : sampling techniques and analytical protocols / edited by Duncan F. Rogers and Louise E. Donnelly
This book offers a wide range of readily reproducible methods for sampling, isolating, and culturing all of the major inflammatory cells involved in the pathophysiology of asthma and COPD. The collection of techniques detailed here involve biopsy and sampling of airway liquids such as sputum and exhaled gases such as nitric oxide.

 

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Infeksjoner, Luftveier

Gen-profilering og bivirkninger ved blodkreftbehandling hos barn

Bendik Lund

Blogger: Bendik Lund

 

 

 

Når barn med akutt lymfatisk leukemi (blodkreft) behandles med cellegift ser vi en stor variasjon av bivirkninger. Blant annet får noen barn langt mer alvorlige infeksjoner enn andre. Kanskje kan denne forskjellen forklares med naturlige gen-variasjoner?

Beinmarksuttrykk_leukemi_web

Foto av beinmargsutstryk som viser leukemi ved diagnosetidspunktet. Mesteparten av de lilla cellene er leukemiceller. Det sees ellers normale røde blodceller. (Foto: Bendik Lund).

I dag har vi omfattende ny kunnskap om den naturlige variasjonen i arvestoffet. Denne variasjonen forklarer noe av forskjellene mellom mennesker, for eksempel høyde, hårfarge, risiko for sykdom og kroppens reaksjoner på medikamenter (farmakogenetikk). Det finnes mange typer DNA-variasjoner og en av de vanligst forekommende er enkeltnukleotidpolymorfier, såkalte SNPs (eng.: single nucleotide polymorphisms). DNA består av lange kjeder med basepar (totalt 3 milliarder) og en SNP forekommer ca. for hvert 300’de basepar.

Vi ville undersøke hvilken rolle den naturlige genetiske variasjonen har for utvikling av bivirkninger hos barn som behandles for blodkreft. Den vanligste formen for blodkreft hos barn er akutt lymfatisk leukemi og i Norge får ca. 30-40 barn denne diagnosen hvert år. Behandlingen består av ulike cellegifter gitt over en periode på 2,5 år. Totaloverlevelsen ligger i dag på ca. 85 %. Behandlingen medfører mange bivirkninger, bl.a. nedsatt immunforsvar og infeksjoner. I verste fall kan behandlingen føre til så alvorlige bivirkninger at pasienten dør.

Kunnskap om farmakogenetisk variasjon (ulik virkning av legemidler som skyldes genene) benyttes allerede i standardbehandlingen ved akutt lymfatisk leukemi. Cellegiften 6-merkaptopurin doseres på bakgrunn av hva slags genvariant pasienten har for enzymet som omdanner 6-merkaptopurin (TPMT-genvarianter).

Blodprøve_leukemi_web

Glasset til venstre inneholder en blodprøve fra en frisk person, og glasset til høyre er en blodprøve fra et barn med leukemi. ‘Leukemi’ betyr ‘hvitt blod’ som man tydelig kan se på det hvite sjiktet med celler i prøven til høyre (Foto: Bendik Lund).

I samarbeid med en forskergruppe ved Rigshospitalet i København ble det identifisert 2300 kandidatgener som kan ha betydning for barn med akutt lymfatisk leukemi. Samtlige av disse ble analysert hos 69 danske leukemibarn, og genmønstre ble sammenliknet med kliniske data for infeksjoner de første 50 dagene av leukemibehandlingen. Vi identifiserte en genprofil som med stor nøyaktighet kunne forutsi risiko for infeksjoner i denne tidlige fasen av behandlingen som ofte er den mest kritiske.

Hvis disse eller liknende funn blir bekreftet vil en enkelt blodprøve av pasienten ved start av behandlingen kunne gi raskt svar på om pasienten har forhøyet risiko for infeksjoner. Hvis pasienten har økt risiko kan behandlingen i større grad «skreddersys» ved for eksempel å gi forebyggende antibiotikabehandling eller ved å redusere behandlingsintensiteten. En slik strategi vil i så fall kunne føre til færre bivirkninger og økt overlevelse.

Les mer:

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Blod, Forskning, Infeksjoner, Kreft, NTNUmedicine

Atsjo! Tid for luftveisinfeksjoner

Blogger: Ingvild Bjellmo JohnsenBjellmo

Norges forskningsråd har nylig delt ut midler til fri prosjektstøtte til medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). Dette er midler som det er stor konkurranse om nasjonalt, og det er derfor kun de aller beste nasjonale prosjektene som får støtte. Det medisinske fakultet, NTNU fikk støtte til hele tre unge forskertalenter, tre forskerprosjekter og to post doc stipend. Du vil få lese om alle disse prosjektene på bloggen fremover. Først ut er Ingvild Bjellmo Johnsen som fikk støtte til FRIPRO støtte som ungt forskertalent til prosjektet «Molecular interfaces between childhood respiratory virus infection and development of asthma».

Det er den tiden av året. Vinteren har kommet, det er kaldt og surt. Mange av oss går rundt og snufser, eller har små barn med tett bryst og hoste. Vi har akutte luftveisinfeksjoner.

Baby's scratching his nose - foto: istockphoto.com

I et globalt perspektiv er akutte luftveisinfeksjoner (ARIs) en stor byrde. Hvert år dør rundt 2 millioner barn under 5 år av ARIs (WHO). Lungebetennelse og bronkiolitt anses som hovedårsakene til disse dødsfallene, og i utviklingsland er behandlingsmulighetene utilstrekkelige eller fraværende. I Norge får heldigvis de aller fleste med alvorlig infeksjon i luftveiene rask og god behandling, men luftveissykdom kan skyldes mange ulike mikrober og manglende diagnostikk gjør det ofte vanskelig å avsløre synderen. Dette bidrar til overforbruk av antibiotika og økende resistens.

Detaljert kunnskap om samspillet mellom vertsceller og mikrober i luftveiene er helt nødvendig for å kunne kartlegge nye mål for behandling og diagnostikk.

I forskningsgruppen CAIR (Childhood Airway Infection Research) er vi spesielt interessert i et “nytt” virus som ble isolert for første gang i 2001 fra pasienter med nedre luftveisinfeksjoner. Med oppdagelsen av humant metapneumovirus (hMPV) fulgte forklaring på mange tidligere udiagnostiserte tilfeller av ARIs. hMPV gir som oftest en mild øvre luftveisinfeksjon, men hos små barn kan det spre seg til nedre luftveier og føre til alvorlig sykdom. hMPV er blant de vanligst forekommende virusene hos barn innlagt med luftveiskomplikasjoner. Hvorfor gir akkurat dette viruset i noen tilfeller alvorlig sykdom?

human metapneumovirus

Humant metapneumovirus sprer seg fra en infisert celle. EM-foto: Are Dalen.

Kroppens immunceller er utstyrt med spesifikke reseptorer som oppdager virus og andre mikrober ved infeksjon. Disse setter i gang betennelsesresponser gjennom målrettet signalisering. Feil styrke på responsen kan gi kronisk betennelse, det er derfor svært viktig at disse prosessene reguleres nøye. Autofagi er cellens renovasjonssystem som bryter ned ødelagte organeller, proteinaggregater og mikrober. Defekter i autofagi er assosiert med mange ulike sykdommer, inkludert Alzheimers der man ser en opphopning av proteinaggregater. Nyere forskning tyder på at autofagi også kan være viktig for regulering av inflammasjon, for eksempel ved å fjerne immunkomplekser og dermed skru av responsen og hindre uønskede effekter.

konfokal

Autofagi komponenter (rødt) omslutter immunkomponenter (grønt) under virus infeksjon. Bildet er tatt i konfokal mikroskop. Foto: Ingvild Bjellmo Johnsen

Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene, og den vanligste årsaken til sykehusinnleggelser blant barn i Norge. På verdensbasis lider 235 millioner mennesker av denne sykdommen. Enkelte studier tyder på at alvorlig luftveisinfeksjon tidlig i livet kan knyttes til utvikling av astma, men forklaringen bak er ukjent. Ved bronkiolitt forårsaket av RSV, en nær slektning av hMPV, vet man at ubalanse i betennelsesresponsen påvirker sykdomsforløpet. Ubalansert eller overdreven inflammasjon kan også fremme utvikling av astma. Men hvorfor og hvordan forstyrrer noen virusinfeksjoner denne balansen?

Vi studerer samspillet mellom luftveisvirus og vertsceller i detalj. Man vet at mange virus kan trikse med vertsmekanismer og på den måten gjemme seg for immunforsvaret. Kan hMPV infeksjon forstyrre autofagi i cellene og bidra til ubalanse i inflammasjonsresponsen? Vil ubalansert inflammasjon danne et miljø i luftveiene hos små barn som gjør dem spesielt utsatt for utvikling av astma?

Vi håper å avdekke mulige sammenhenger mellom alvorlig hMPV infeksjon tidlig i livet og utvikling av astma senere.

Vi håper å avdekke mulige sammenhenger mellom alvorlig hMPV infeksjon tidlig i livet og utvikling av astma senere. Vi vil fokusere på karakteristikker ved immunresponsen som er typisk for hMPV infeksjon, og forsøke å kartlegge nye mekanismer og potensielle komponenter som kan knytte hMPV infeksjon til luftveissykdom. Denne typen kunnskap er nødvendig for utvikling av diagnostikk og behandling, og kan kanskje lede til strategier for forebygging av astmautvikling?

 

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Betennelse og immunsystemet, Forskning, Infeksjoner, Luftveier, NTNUmedicine

Hva har betennelse med global helse å gjøre?

Blogger: Trude Helen Flo, nestleder CEMIRtrude_helen_flo_FotografGei

 

 

 

I CEMIR skal vi jobbe med betennelse, eller inflammasjon. Hvorfor? Fordi inflammasjon er viktig for helse, også global helse, og vi tror at en bedre forståelse av hvordan inflammasjonsprosessene initieres og reguleres vil bidra til utvikling av nye medikamenter og vaksiner.

Inflammasjon er kroppens reaksjon på fare. Celler fra immunforsvaret vårt har reseptorer som kjenner igjen strukturer fra mikrober, vevsskade eller skadelige endringer av kroppens egne molekyler. Binding til reseptorene aktiverer immuncellene og en akutt inflammasjon oppstår. Cellene skiller ut signalmolekyler for rekruttering av nye immunceller og antimikrobielle program aktiveres, alt med det formål å fjerne angriperen, reparere skaden og lege sår. Prinsippene er de samme, men reseptorene som aktiveres er spesifikke for ulike molekyler og dermed kan immunforsvaret tilpasse responsen til hvilken type angrep kroppen er utsatt for.

Klarer ikke kroppen å rydde opp kan inflammasjonen bli kronisk, som sett ved leddgikt, inflammatorisk tarmsykdom, noen typer kreft og i hjerte-kar sykdom. Og her ligger nøkkelen: Om vi kjenner de molekylære detaljene i hvilke mekanismer immuncellene mobiliserer ved ulike angrep så kan vi identifisere nye og spesifikke terapeutiske mål for en rekke sykdommer der inflammasjon er sentralt.

Om vi kjenner de molekylære detaljene i hvilke mekanismer immuncellene mobiliserer ved ulike angrep så kan vi identifisere nye og spesifikke terapeutiske mål for en rekke sykdommer der inflammasjon er sentralt.

Hva så med inflammasjon i et globalt helseperspektiv? Nyere tall viser at selv om infeksjonssykdommer fremdeles er en betydelig dødsårsak i lavinntektsland så er det et skifte mot at befolkningen blir eldre og dør av kardiovaskulær sykdom, lungesykdom, diabetes, demens og kreft – kroniske sykdommer med et betydelig inflammasjonsbidrag (Lozano et al, The Lancet, 2012 380:9859: 2095 – en studie der 488 forskere fra 50 land bidro i å kartlegge ”global burden of disease” anno 2010). Noen av de mest dødelige infeksjonssykdommene er også kroniske, som HIV/AIDS, tuberkulose og malaria.

Min forskningsgruppe er spesielt interessert i tuberkulose som forårsakes av bakterien Mycobacterium tuberculosis. Det dør fremdeles 1,5 millioner mennesker av tuberkulose hvert år, og en estimerer at en tredjedel av verdens befolkning er infisert med tuberkelbasillen. Behandlingen er komplisert og langvarig, det er økende forekomst av resistens mot de medikamentene vi har i dag, og den eneste tilgjengelige vaksinen, BCG-vaksinen, er ikke effektiv mot voksen lungetuberkulose. Det er derfor et stort behov både for ny vaksine og mer effektive medikamenter mot tuberkulose.

Det dør fremdeles 1,5 millioner mennesker av tuberkulose hvert år, og en estimerer at en tredjedel av verdens befolkning er infisert med tuberkelbasillen.

Vi tror vi kan bidra til dette ved å studere samspillet mellom mykobakterien og vertens immunforsvar, og vi fokuserer spesielt på hvordan mykobakterien klarer å overleve inne i sin verste fiende, makrofagen. En rekke prosesser settes i gang i makrofagen i det mykobakterien binder til reseptorer på overflaten (se figur 1): lektin reseptorer bidrar til at bakterien tas opp i cella ved at cellemembranen invagineres og danner en lukket vesikkel som omslutter bakterien. Denne prosessen kalles fagocytose og vesikkelen et fagosom. Samtidig aktiveres inflammasjonsveiene i makrofagen gjennom Toll-lignende reseptorer, signalmolekyler skilles ut og antibakterielle program initieres. Så skjer det som gjør mykobakterien spesiell: Normalt ville fagosomet bli gradvis forsuret, bakterien ødelagt og biter av den presentert for mer profesjonelle immunceller, T-cellene. Patogene mykobakterier klarer å hindre denne prosessen og leve et langt liv i verten uten å bli drept. Dette kalles immune evasion og kan forklare hvorfor så mange mennesker går rundt med latent tuberkulose.

til trudes2

Figur 1

Vi har som mål å forstå de molekylære mekanismene som gjør dette mulig, både hos mykobakterien og i makrofagen. Dersom vi kan styrke makrofagen eller svekke mykobakterien slik at T-cellene blir aktivert på en hensiktsmessig måte så kan vi forhåpentligvis få en bedre immunrespons som gir effektivt drap og immunitet. Det er bare gjennom en detaljert forståelse av hva som skjer mellom mykobakterien og verten at vi kan finne nye terapeutiske mål og utvikle nye vaksiner.

Mykobakterier trenger jern for å vokse. Vi har vist at kroppen har et antibakterielt protein, lipokalin 2, som nettopp sulter bakterier for jern (Flo et al, Nature 2004). Dessverre har vi også funnet at lipokalin 2 ikke er så effektivt i forsvar mot mykobakterier fordi de gjemmer seg inni makrofagene i fagosomer der lipokalin 2 ikke har adgang (Halaas et al, Journal of infectious diseases 2010, se figur 2).

Dersom vi finner andre måter å sulte mykobakteriene for jern på kan de svekkes tilstrekkelig til at makrofagene klarer å ta hånd om dem. Bedre kjennskap til mykobakterienes jernmetabolisme kan avdekke nye angrepspunkt.

Makrofag

Figur 2: Mykobakterier tar bolig i kroppens makrofager og gjemmer seg for forsvarsproteiner som lipokalin 2. Bildene viser en makrofag som er infisert med fluorescerende mykobakterier (grønt) og deretter merket med forsvarsproteinet lipocalin 2 (rødt) og lysosomer (blått). Vi ser at lipokalin 2 blir transportert i lysosomer hvor det blir nedbrutt (overlapp rødt og blått blir lilla), mens mykobakteriene trafikkerer til andre deler av makrofagen hvor den verken blir nedbrutt eller møter lipokalin 2. Dette kalles ”immune evasion”, og mykobakterier er eksperter på dette. Kilde: Halaas et al, Journal of Infectious Diseases 2010. Bilder: Øyvind Halaas

Nyere forskning har vist at makrofagene kan ta hånd om mykobakteriene ved å bruke et indre renovasjonssystem, autofagi. Autofagi ligner på fagocytose, men skjer inni cellene ved at ødelagte organeller, aggregerte proteiner, bakterier og virus omsluttes av en indre membran (Figur 1). Vesikkelen som dannes kalles et autofagosom, og innholdet brytes ned ved fusjon med lysosomer på samme måte som ved normal fagocytose.

Autofagi reguleres av inflammasjonsproteiner og inflammasjon er påvirket av autofagi. Vi tror at en bedre forståelse av sammenhengene kan gjøre det mulig å påvirke disse prosessene i en retning som gir økt drap av mykobakteriene, bedre aktivering av T-cellene, og forhåpentligvis løse infeksjonen. Autofagi er også viktig i hjertesvikt, kreft og nervesykdommer: defekter i autofagi kan gi økt aggregering av proteiner som sett ved Alzheimers.

CEMIR håper å avdekke likheter og forskjeller i molekylære inflammasjonsmekanismer som på sikt kan gi oss nye medikamenter, nye vaksiner, og nye diagnostiske verktøy.

Så er inflammasjon relevant for global helse? Definitivt. Inflammasjonsmekanismene er felles for infeksjoner og kroniske inflammatoriske sykdommer som er forårsaket av skadelige endringer i kroppens egne molekyler. Men de brukes forskjellig, og gjennom CEMIR håper vi å avdekke likheter og forskjeller i molekylære inflammasjonsmekanismer som på sikt kan gi oss nye medikamenter, nye vaksiner, og nye diagnostiske verktøy.

til trudes3

Den offisielle åpningen av NTNUs fire nye sentre for fremragende forskning SFF var mandag 10. Juni. CEMIR_logoCEMIR  er ett av disse sentrene. I vårt senter skal vi forske på nye mekanismer som setter i gang inflammasjonsresponser. Vi håper med dette å få kunnskap som kan peke på nye metoder for behandling og diagnostikk av sykdommer der inflammasjon spiller en avgjørende rolle. Du kan lese mer om CEMIR på http://www.ntnu.edu/cemir

I løpet av juni vil du få lese flere blogginnlegg fra CEMIR sitt forskningsmiljø.

2 Comments

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, Infeksjoner, Kreft, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Pest og plager – kva er samanhengen mellom pest og overvekt?

Blogger: Egil Lien, CEMIR/NTNU, UMass Medical Schoolegil-lien

 

 

 

Du tenkjer vel ikkje vanlegvis på pest om du tar deg nokre ekstra pølser frå grillen som kanskje legg seg på sidebeina, men sanninga er at overvekt som kan føra til type 2 diabetes også er assosiert med inflammasjon.

Du tenkjer vel ikkje vanlegvis på pest om du tar deg nokre ekstra pølser frå grillen som kanskje legg seg på sidebeina, men sanninga er at overvekt som kan føra til type 2 diabetes også er assosiert med inflammasjon.

Infeksjonar er framleis ei av dei leiande dødsårsakene i verda, til dømes malaria og HIV krev mange menneskeliv kvart år, og mange infeksjonar er overrepresentert i utviklingsland. Men situasjonen i dag kan likevel ikkje samanliknast med kva som kom inn over Norge og resten av Europa på 1300-talet.

Svartedauden slo til for full styrke rundt 1347-48, i Norge mest frå 1349, og når pandemien (ein epidemi som dekkjer særleg store område) gav seg nokre år seinare er det estimert at 30-60% av den Europeiske befolkningen var borte. Fleire bølgjer med pestepidemiar fulgte i åra framover, fram til ca 1654. I Norge blei gårdar og grender lagt aude, landet kom i ein svak situasjon og dette var truleg ein medverkande årsak til at vi måtte gå i union med Danmark.

Pesten hadde store verknader på samfunnet i mange land i Europa. Svartedauden var forårsaka av pestbakterien – Yersinia pestis, som i dag framleis infiserer nokre tusen menneske på verdsbasis, men som ikkje er funne i Europa for tida.

Vi kan få mykje nyttig kunnskap ved å studera ein av dei farlegaste bakteriene vi kjenner. På CEMIR bruker vi til dømes Yersinia pestis som eit modellsystem for å forstå korleis denne bakterien, og andre bakterier, prøver å unngå gjenkjenning av immunforsvaret når dei kjem inn i kroppen.

Vi kan få mykje nyttig kunnskap ved å studera ein av dei farlegaste bakteriene vi kjenner. På CEMIR bruker vi til dømes Yersinia pestis som eit modellsystem for å forstå korleis denne bakterien, og andre bakterier, prøver å unngå gjenkjenning av immunforsvaret når dei kjem inn i kroppen.

Pestbakterien har fleire triks på lur, den drep immunceller, den endrer overflata si slik at det medfødte immunforsvaret reagerer svakt på infeksjonen og ikkje tar knekken på bakteriene, og ved hjelp av ei ”nål” lager bakteriene små porer i immuncellene i kroppen og injeserer proteiner som yttarlegare blokkerer immunreaksjonar og andre cellefunksjonar.

Dette gjer at bakterien kan formera seg meir og mindre uhemma i kroppen, og særskilt store mengder bakterier kan bli funne i pasientar med pest. Arbeidet vårt går mellom anna ut på å finna ut kva spesifikke immunreaksjonar som er blokkert og underutvikla ved ein slik infeksjon. Så prøver vi å påvirka systemet til å gi ein auka immunrespons og auka inflammasjon, slik at bakteriene likevel kan bli drept av immuncellene. Denne kunnskapen kan vera veldig viktig når vi prøver å utvikla terapiar og vaksiner for ein heil rekkje infeksjonar.

Council of the rats

Rottene fikk skylda for svartedauden. http://no.wikipedia.org/wiki/Svartedauden

Så prøver vi å påvirka systemet til å gi ein auka immunrespons og auka inflammasjon, slik at bakteriene likevel kan bli drept av immuncellene. Denne kunnskapen kan vera veldig viktig når vi prøver å utvikla terapiar og vaksiner for ein heil rekkje infeksjonar.

Men kva i all verda kan dette ha å si for overvekt og diabetes? Du tenkjer vel ikkje vanlegvis på pest om du tar deg nokre ekstra pølser frå grillen som kanskje legg seg på sidebeina, men sanninga er at overvekt som kan føra til type 2 diabetes også er assosiert med inflammasjon. Kroppen er rett og slett ute av likevekt, og det ekstra feittvevet kan inneholda immunceller som er blitt aktiverte.

CEMIR har vi funne at nokre av dei same immunreaksjonane som blir satt igang ved ein infeksjon, faktisk også er igangsatt ved overvekt i mus.

CEMIR har vi funne at nokre av dei same immunreaksjonane som blir satt igang ved ein infeksjon, faktisk også er igangsatt ved overvekt i mus. Det vil seia at denne inflammasjonen, som skal vera nyttig for kroppen ved ein akutt infeksjon, kan bli kronisk holdt ved like ved overvekt. Dette kan vera skadeleg for kroppen og bidra til utvikling av symptom for type 2 diabetes, slik som nedsatt glukosetoleranse. Vi prøver å finna årsaker til dette, og vi vil se om vi kan bremsa desse symptomene ved å bremsa inflammasjonen.

Norsk forsker har oppdaget et molekyl i immunforsvaret som kjenner igjen bakterier. Det stoppet svartedauden fra å ta livet av mus, og kan bli et alternativ til antibiotika i fremtiden.

Les mer om hvordan CEMIR vil løse Svartedaudengåten i et intervju i Dagbladet.

1.            Allen, I.C. et al. NLRP12 suppresses colon inflammation and tumorigenesis through the negative regulation of noncanonical NF-kappaB signaling. Immunity 36, 742-754 (2012).

Den offisielle åpningen av NTNUs fire nye sentre for fremragende forskning SFF CEMIR_logovar mandag 10. Juni. CEMIR  er ett av disse sentrene. I vårt senter skal vi forske på nye mekanismer som setter i gang inflammasjonsresponser. Vi håper med dette å få kunnskap som kan peke på nye metoder for behandling og diagnostikk av sykdommer der inflammasjon spiller en avgjørende rolle. Du kan lese mer om CEMIR på http://www.ntnu.edu/cemir

I løpet av juni vil du få lese flere blogginnlegg fra CEMIR sitt forskningsmiljø.

4 Comments

Filed under Betennelse og immunsystemet, Generell helserelevans, Infeksjoner, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)