Gjennomfører pasienter med klamydia anbefalt behandling?

Blogger: Elisabeth Øvreberg, UiT

Klamydia spres raskt og kan i verste fall føre til sterilitet. Det store spørsmålet i en ny studie er derfor: hva gjør de som har fått en klamydiadiagnose?

Klamydia er en seksuelt overførbar infeksjon som kan smitte skjede, penis (urinrør) og endetarmsåpning. Uten behandling kan klamydia føre til sterilitet, da bakteriene angriper livmor og eggledere. Behandling er derfor svært viktig. To tidligere norske studier har vist at spesielt unge menn i 20-30 årene ikke henter ut resept etter påvist infeksjon.
– Dette er bekymringsfullt, og det er uetisk overfor seksualpartnerne. Det er også sånn at klamydia smitter lettere fra mann til kvinne, enn motsatt, sier professor ved UiT, Finn Egil Skjeldestad, som leder en omfattende studie som er et samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og St. Olavs Hospital.

Henter folk ut resepten?

Sammen skal forskerne studere hva folk med påvist klamydia gjør. Henter de ut resept? Behandler de seg? Kommer de tilbake til oppfølging etter seks uker, slik som anbefalt? Hva viser etterkontrollen deres?
– Det er 10 år siden det ble gjort en lignende studie i Norge, sier Skjeldestad.
Det er nemlig slik at alle klamydiatester registreres i laboratorienes IT-system. Dette systemet kan kobles opp mot Reseptregisteret, og forskerne kan dermed se om de som har fått påvist klamydia henter ut resept og om de kommer til ny klamydiatest.
– Informasjonen går fra laboratoriene ved UNN og St. Olavs Hospital, og kobles mot data for uttak av resepter i Reseptregisteret. Forskerne får tilbake avidentifiserte filer fra Reseptregisteret, påpeker Skjeldestad, og forteller at dersom det er noen som har fått påvist klamydia i tidsrommet 1.1.2004 til og med 30.03.2016, og som ikke vil at deres anonymiserte opplysninger skal være med i studien, så kan de ta kontakt på e-post (se nederst i saken).

Piller

Sjekker studentbyene Tromsø og Trondheim

De fleste som smittes med klamydia får ingen symptomer. Dette fører dessverre til at mange er smittet uten å vite om det, og at de dermed kan smitte andre. Dersom man får plager, merker man disse tidligst 1–2 uker etter smittetidspunktet, men plagene kan også komme senere. Det er derfor ikke alltid lett å vite hvem som kan være smittekilden basert på når plagene startet.
Ifølge Folkehelseinstituttet er klamydia mest utbredt hos unge under 25 år. Til enhver tid har om lag 1 av 20 seksuelt aktive unge klamydia.
Hilde Kløvstad, Folkehelseinstituttets ekspert på klamydia, fortalte i 2013 at siden registreringen av klamydia startet opp, har trenden vært at Finnmark og Troms har vært på klamydiatoppen. Nå har forskjellene jevnet seg litt ut, men de nordligste fylkene er fortsatt øverst på statistikken.
– Nordmenn generelt er dårlige på kondombruk. I undersøkelser oppgir kun 20 prosent at de brukte kondom ved siste samleie med en tilfeldig partner. En felle mange går i, er at når man ligger med samme person over tid, så tenker man «da er vi sammen» og kutter kondomet. Få sjekker hva fortiden har bragt med seg. Det er veldig viktig – og enkelt – å teste seg for klamydia ved partnerbytte, sa Hilde Kløvstad til uit.no i 2013.
Når en ny klamydiastudie nå sparkes i gang, kan det være hensiktsmessig å legge den til to store studentbyer som Tromsø og Trondheim. Resultatene er ferdige neste sommer/høst.

Vil du reservere deg mot at data om påvist klamydia brukes til forskning?

Kontakt:
Gunnar Simonsen, avdelingsoverlege UNN, Avdeling for mikrobiologi og smittevern og professor UiT: Gunnar.Skov.Simonsen@unn.no
Svein Arne Nordbø, overlege St. Olavs Hospital, Avdeling for medisinsk mikrobiologi og førsteamanuensis NTNU: Svein.Nordbo@stolav.no
Svarfrist innen 21.10.2016.