Eksamen for fremtidens leger

Blogger: Marie Thoresen, prosjektleder for OSKE ved Det medisinske fakultet og lungelege.Marie Thoresen

Vi har alle vært pasienter eller pårørende en eller annen gang. I en vanskelig situasjon ønsker vi å møte en lege som formidler fagkunnskap med trygghet, vennlighet og ydmykhet. Vi ønsker oss en lege som undersøker grundig og tar oss på alvor. Testingen av legestudentene under medisinstudiet bør gjenspeile dette.

Innføring av ny praktisk eksamensform for medisinstudentene ved NTNU

OSKE-sløyfe med klare studenter. Sløyfesjef Anne Nylund og sløyfeassistent Inger Skogen fremst. (Foto: Marie Thoresen)

OSKE-sløyfe med klare studenter. Sløyfesjef Anne Nylund og sløyfeassistent Inger Skogen fremst. (Foto: Marie Thoresen)

Det medisinske fakultet vedtok i 2014 å innføre en ny stasjonseksamensform på medisinstudiet som tillegg til andre eksamensformer. OSKE ble utviklet i England på 1960- og 70-tallet, og er i dag i bruk ved de fleste universiteter i verden som tilbyr helsefagutdanninger.

OSKE betyr objektiv strukturert klinisk eksaminasjon og foregår ved at studentene går fra rom til rom hvor de får ulike oppgaver. Oppgavene må de løse innenfor et forhåndsbestemt tidsrom.

Alle studentene på kullet (ca. 120 stykker) får samme eksamen på samme dag. Eksamensformen er mer objektiv enn tidligere praktiske eksamensformer. Dette for å eliminere elementer av flaks, uflaks eller ”trynefaktor”. Slik vil studentens eksamensresultat hovedsakelig reflektere hva de kan og ikke tilfeldighetenes spill.

Klinisk kompetanse

OSKE ved Det medisinske fakultet skal teste studentenes kliniske kompetanse. Det vil si at de må vise hva de kan i en simulert sykehus- eller legekontorsetting. De kan møte skuespillere eller friske frivillige som de skal snakke med, undersøke eller informere. Studentene kan bli testet i alt, fra livreddende førstehjelp til å snakke med en pasient med hodepine, til å undersøke en fiktiv pasient for hjerneslag.
En eksaminator følger med på hva studenten gjør underveis. I tillegg til at eksaminator gir poengskår ut i fra et strukturert skåringsskjema, vurderer han eller hun også studentens prestasjon ut i fra eget skjønn.

Eksaminator og anestesilege Helge Haugland, observerer student Oda Martine Reiertsen som gjennomfører hjerte-/lungeredning på dukke. Observert fra observasjonsrom på Øya helsehus. (Foto: Marie Thoresen)

Eksaminator og anestesilege Helge Haugland, observerer student Oda Martine Reiertsen som gjennomfører hjerte- /lungeredning på dukke. Observert fra observasjonsrom på Øya helsehus. (Foto: Marie Thoresen)

Det er studentene på tredje studieår som prøvde ut OSKE denne våren. Gjennom hele studieåret har studentkullet vært positive til den nye eksamensformen og de har deltatt aktivt i diskusjon, undervisning og på testeksamen som ble avholdt før jul.

Studentene har vært involvert i å lage ni eksempelvideoer som ligger tilgjengelig på YouTube.

Den 3. juni 2016 gjennomførte de aktuelle medisinstudentene OSKE. Rundt 100 personer var involvert i å sørge for at 111 studenter fikk en eksamensopplevelse med høy kvalitet. Dagen forløp uten større utfordringer og studentene gjorde en god eksamen.

Utdanningen av en lege tar tid. Det tar tid å lære faget og en hel del må modnes i prosessen. Tidlig pasientkontakt er en av hovedprinsippene i legeutdanningen ved NTNU og kommunikasjonsferdigheter læres og øves på gjennom hele studiet. Det er et prioritert område for Det medisinske fakultet at testingen av medisinstudentene også gjenspeiler dette.

Frivillige “pasienter”

Under OSKE fikk vi hjelp av 18 frivillige i alle aldersgrupper og 12 skuespillerstudenter tilknyttet Institutt for kunst- og medievitenskap. Disse deltok på stasjoner som dreide seg om undersøkelse av hjerneslag, undersøkelse av øye, undersøkelse av munn/hals og hodepine.

Skuespillerstudent Iven Celin Ålråk spiller rollen som Frida, 20 år, som oppsøker legekontoret med hodepine. Student Aksel Hamnes snakker med henne og eksaminator Christian Berntsen, allmennlege, følger med. Observert fra observasjonsrom. (Foto: Marie Thoresen)

Skuespillerstudent Iven Celin Ålråk spiller rollen som Frida, 20 år, som oppsøker legekontoret med hodepine. Student Aksel Hamnes snakker med henne og eksaminator Christian Berntsen, allmennlege, følger med. Observert fra observasjonsrom. (Foto: Marie Thoresen)

Jorunn Foss, Brit Lysholm, Gunn Magni Grønnæss, Karin Wisløff og Inger Bakken forbereder før eksamen til å ”spille” pasienter med hjerneslag under OSKE. Liv Kristin Bysveen var også med på denne stasjonen. (Foto: Marie Thoresen)

Jorunn Foss, Brit Lysholm, Gunn Magni Grønnæss, Karin Wisløff og Inger Bakken forbereder før eksamen til å ”spille” pasienter med hjerneslag under OSKE. Liv Kristin Bysveen var også med på denne stasjonen. (Foto: Marie Thoresen)

Uten den entusiastiske innsatsen fra både privatpersoner og profesjonelle skuespillerstudenter ville vi ikke ha kunne avviklet OSKE med like høy kvalitet som vi klarte og vi håper på å kunne fortsette samarbeidet senere.

OSKE blir nå innført som praktisk stasjonseksamensform for medisinstudentene på førsteåret, tredjeåret og fjerdeåret ved NTNU. En god eksamen er en viktig testmetode for å forsikre fakultetet og samfunnet om at medisinstudentene er skikket til sitt yrke. Men eksamen er også en god læringsarena for studentene, og kanskje er eksamen den viktigste ”læreboka” de har gjennom studiet?

Innføringen av OSKE er,  sammen med undervisning, praksis og andre eksamensformer, med på å forberede medisinstudentene på deres rolle som fremtidens leger. Fokus på pasientkontakt og kommunikasjonferdigheter, også gjennom eksamen, håper vi vil føre til enda flere dyktige, kunnskapsrike og trygge leger for fremtidas pasienter og pårørende.

Leave a Comment

Filed under Etikk, Forskning, Meninger, NTNUmedicine, Studieliv