Category Archives: Spør en forsker

Spør en forsker: Trening og atrieflimmer

I denne utgaven av “Spør en forsker” lurer en leser på om han kan ta for hardt i under utholdenhetstrening. Forsker Jan Pål Loennechen fra  Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk svarer.

Spørsmål:

Hei, jeg lurer på om det er belegg i forskningen for at det er mulig å ta i for hardt på trening og dermed pådra seg hjerteproblemer. Jeg har selv hatt det travelt i høst og har tenkt at jeg bør ta i ekstra hardt på trening (spinning) når jeg først har trent. Nå kan det virke som om jeg har fått atrieflimmer, og jeg lurer på om det kan være en sammenheng. Jeg har alltid trodd at det er utelukkende bra å ta i skikkelig når man driver med utholdenhetstrening.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, Hjerte-kar, Spør en forsker

Spør en forsker: Myelomatose

I denne utgaven av «Spør en forsker» har vi fått flere spørsmål om myelomatose. Forsker Tobias Slørdahl fra Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin svarer utdypende om medikamentforskning, døde myelomceller og farge og størrelse på cellene. Slørdahl

Spørsmål:

Jeg ser at det forskes på effekten Artesunat kan ha i kampen mot veksten av myelomceller. Kan det da også tenkes at andre medikamenter som benyttes mot malaria, som f. eks Doxycycline, kan ha en tilsvarende effekt? Hva med andre antiparasittiske medikamenter som f. eks. Ivertecmin og Albendazole, eller en kombinasjon av disse?

Svar:

Det er riktig at vi forsker og har forsket på effekten av artesunat. Noen av resultatene våre ble publisert i European Journal of Hematology i 2013.Her viste vi at dette anti-malaria medikamentet førte til at kreftcellene vokste mindre og at de døde. Vi har tidligere rapportert at mange myelomceller er avhengig av proteinet MYC for å overleve. I denne studien fant vi at artesunat reduserer nivået av MYC i cellene og dette kan være forklaringen på at cellene dør når de behandles med artesunat. Dette er trolig en annen mekanisme av medikamentet enn det som utnyttes i malariabehandling, men forskning har vist at artesunat virker på flere ulike mekanismer i celler. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Kan jeg følge CERGs treningsprogram etter kreftbehandling?

Spørsmål:

Jeg lest om at NTNU har et treningsprogram som i løpet av 7 uker kan gi deg en mye bedre fysikk. Min bakgrunn er fotball, håndball og løping. Fikk en kreftdiagnose for 1,5 år siden, føflekk. Det ser ut til å gå bra da jeg er til kontroll hver 3.måned. Håper nå å komme i gang med trening igjen, men trenger å ha ett opplegg og ett mål. Er det mulig å følge det opplegget dere har utarbeidet på individuell basis?

Øivind Rognmo Forsker ved CERGSvar fra: Øivind Rognmo
Forsker ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Svar:

Hei

Dette programmet er laget nettopp for å komme i gang med treningen, og kunne gjøre det effektivt. Jeg vil tro at du vil være midt i målgruppa for å teste det ut. Programmet finner du her!

Les flere blogginnlegg om CERGs egen forskning og andres forskning på trening som medisn på CERG-bloggen her!

1 Comment

Filed under NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Forbehandlingen til høydosebehandling (HMAS) ved myelomatose

Spørsmål:

Dagens behandling av (med eller uten ASCT) baserer seg på en kombinasjon av tre medikamenter (VCD: velcade, cyklofosfamid, dexamethason) i henholdt til Nasjonalt handlingsprogram. I en rapport der Ander Waage står som medforfatter  står det: «The triplet VTD induction therapy was associated with significantly higher CR and ≥ VGPR rates compared to VCD».
Hva er grunnen til at VTD ikke nevnes i det nasjonale handlingsprogrammet? Betyr dette at VTD ikke tilbys i Norge i dag?

 

Svar fra: Anders WaageAnders_Waage
Avdelingssjef, Avdeling for blodsykdommer, St Olavs hospital
Professor,  Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU og KG Jebsensenteret for myelomatoseforskning

Først en kort redegjørelse av høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS). Denne behandlingen gis til pasienter under 65-70 år. Den består av 1) forbehandling (induksjonsbehandling)  med 4 kurer, 2) høsting av stamceller fra pasienten. Disse legges i fryseboksen, 3) høydosebehandling med melfalan og tilbakeføring av stamcellene.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Behandling av benmargskreft når stamcellestøtte ikke er mulig

Spørsmål:

Jeg er nylig diagnosert med myelomatose / benmargskreft. Jeg har fått behandling og tanken er å gjøre høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS). Problemet er at begge gangene legene har prøvd å høste stamceller, var det ikke nok å høste, til tross for at jeg fikk medisiner som skulle stimulere.

Finnes det andre alternative medikamenter som kan hjelpe på mitt problem? Hvor i utlandet har man kommet lengst innen forskning på og behandling av myelomatose, og som kan hjelpe meg når jeg har prøvd alt her i Norge?

Anders_WaageSvar fra Anders Waage
Professor i hematologi ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU
Avdelingssjef ved Avdeling for blodsykdommer, St. Olavs Hospital

Spørsmålet gjelder høydosebehandling med autolog stamcellestøtte, på norsk forkortet HMAS. Dette er en vanlig behandling for myelomatosepasienter under 65 år.

Kort fortalt foregår den i tre trinn. Det første er tre eller fire runder med cellegift for å redusere antallet kreftceller i kroppen. Det andre trinnet er å høste stamceller fra pasienten etter at det gis en cellegift kombinert med et medikament som stimulerer produksjon av stamceller fra benmargen. Stamcellene fryses ned inntil de skal brukes. Det tredje trinnet er en kraftig cellegiftkur, selve høydosebehandlingen,  som slår ut benmargen. I denne fasen gis stamcellene tilbake slik at nye, friske benmargsceller kan produseres.  Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Tarmkreft hos pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom

Spørsmål:

Det er kjent at de kroniske tarmsykdommene ulcerøs colitt og Crohns sykdom kan gi økt risiko for tarmkreft. Spørsmålet er hvorfor det noen ganger bare blir på betennelsesstadiet, mens det andre ganger utvikler seg til kreft? Når eventuelt muterer det?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Kreft, Munnhule og fordøyelsessystemet, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: persontilpasset behandling for pasienter med beinmargskreft

Spørsmål:

Hvem eller hvor i Norge og i utlandet har man kommet lengst når det gjelder forskning på persontilpasset behandling for pasienter med myelomatose/beinmargskreft? Er det mulig å delta i forsøk i forbindelse med slik forskning?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, Spør en forsker

Spør en forsker: Gjelder 220 minus alder fremdeles for utregning av makspuls?

Løpebånd, istockphoto.comSpørsmål:

Jeg jobber i bedriftshelsetjenseste og vi tester o2 opptak indirekte med Åstrandstest. I de senere år er vi blitt mer oppmerksomme på maxpuls. Vi ser at det er store individuelle variasjoner på spesielt når folk blir eldre. 220 minus alder skal kunne brukes på 80% av befolkningen men jeg mener det er mange fler enn 20 % som avviker fra «normalen». En del av de vi tester vet sin maxpuls og jeg ser jo at en estimert maxpuls gir feil resultat om personen ligger 20-30 slag over sin estimerte maxpuls. Eller motsatt vei.

Er det gjort noen nye studier på det med maxpuls? Eller gjelder 220 -alder regelen ennå

 

Andrea Hegdahl TIltnesSvar fra: Andrea Hegdahl Tiltnes
Kommunikasjonsansvalig ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening
Hei,
vi ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening har gjort flere studier på dette, og 220 – alder anbefaler vi ikke å bruke. Som du selv erfarer, jo eldre man blir, jo større blir feilen. Vi har utviklet en egen formel basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), 211- 0,64 ∙ alder. Formelen gir et sikrere estimat av maksimal hjertefrekvens med en feilmargin på ca. 11 hjerteslag per minutt. Vi har også utviklet en makspulskalkulator. Den og mer informasjon om makspuls kan du finne på våre nettsider!

Her kan du lese et tidligere blogginnlegg om denne formelen og studien bak!

For flere innlegg om vår forskning besøk vår blogg her!

1 Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Har jeg for høy hvilepuls?

Spørsmål:

I forbindelse med forbedring av arbeidsmiljø på jobben fikk vi i vinter et tilbud om å finne ut hva som fikk oss til å stresse på jobben og i hverdagen.

Jobben engasjerte en ekstern bedrift i å måle hva vår hvilepuls, arbeidspuls og treningspuls var. Testen var frivilling og man gikk med pulsmåler i tre døgn. Informasjonen man fikk var kun for den enkelte.

kvinne løper med maske på tredemølleJeg er 28 år, føler ikke at jeg stresser mye, og hadde en hvilepuls på 60, en puls på jobb som varierte mellom 80 og 100, og en treningspuls på 190 på maks.   Fire av mine medarbeidere delte sin personlige informasjon frivillig:

  • En kvinne, alder 36, trener moderat, hadde hvilepuls på 73.
  • En mann på 53, trener mye, hadde hvilepuls på 40.
  • En kvinne, alder 24, trener mye, hadde hvilepuls på 43.
  • En kvinne på 52, dårlig trent og røyker, hadde hvilepuls på 57.

Jeg har snakket med sykepleiere, googlet tidsskrifter og lest forskning, samt snakket med min egen lege som alle har informert at hvilepulsen er normal når den ligger på 60-80.   En sykepleier har også informert meg om at når man passerer rundt 50, så kan lavt blodtrykk sees i sammenheng med høy puls og at lav puls kan sees i sammenheng med høyt blodtrykk. Og at det vil være bedre i den alderen å ha et lavere blodtrykk med en høyere puls enn lav puls og høyt blodtrykk.

Når jeg så kom inn og skulle ha en gjennomgang med konsulenten informerte konsulenten fra den eksterne bedriften at snitthvilepulsen var på 50, og at jeg burde ha som mål å komme meg ned på en hvilepuls på 47 ila 4-5 måneder. Han informerte at de skriftene og den informasjonen jeg hadde lest på nettet ikke var riktig, samt at informasjonen legen hadde delt heller ikke stemte. Han mente også at jeg var mye stresset og bekymret, og at jeg hadde trent for hardt (for høy makspuls).

Jeg finner ingen forskning som backer opp det han informerte meg og mine andre noen og seksti medarbeidere om.  Jeg føler at det er en risiko for at vi som bedrift har blitt feilinformert om hva som er normalt og ikke, og at flere medarbeidere nå legger mye arbeid ned i å forbedre sin hvilepuls uten grunn. Jeg lurer jo til og med selv på om jeg ikke lengre er frisk. Jeg ønsker derfor gjerne svar på følgende:

  • Hva er normal hvilepuls på kvinner og menn?
  • Vil det genmessig være store avvik mellom personer?
  • Hvordan henger hvilepuls og stress sammen?
  • Vil en veldig lav hvilepuls (under 50) på en utrent/lite aktiv person uansett ansees som bra? – Eller kan dette være indikasjoner på at man har høyt blodtrykk eller annen sykdom? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Sykehusvalg ved operasjon av prostatakreft

Spørsmål:

Prostatakreft

Det jeg egentlig forøker å finne svar på er: Hvor mye energi bør man legge i et forsøk på å hindre en ukjent reduksjon i livskvalitet etter en operasjon?
(Illustrasjonsbilde: iStock)

Jeg er en mann på 58 år som har fått påvist prostatakreft med Gleasonscore på 7. Hvilken type behandling jeg skal få er ikke besluttet. Jeg vurderer operasjon på en renomert høyvolum-institusjon i utlandet som et aktuelt alternativ. Jeg kjenner på en usikkerhet knyttet til resultater og kvalitetsvariasjon i helsevesenet. Å få et bedre beslutningsgrunnlag er blandt de største utfordringene jeg har i min situasjon og resultatene av deres prosjekt for å kartlegge livskvalitet etter prostatabehandling vil være svært interessante.

Selv om resultatene av deres forskningsprosjekt ikke foreligger ennå, kan dere si noe om hvilke institusjoner som tilhører det dere kaller «høyvolum-institusjonene» her i landet, samt deres forskningsresultater sammenlignet med øvrige sykehus?

Hva er kriteriene for å karakterisere en nervebesparende operasjon som vellykket: At man klinisk sett kan få ereksjon, at man kan penetrere partner med en gitt frekvens eller at man kan oppnå orgasme ved samleie?

Det jeg egentlig forøker å finne svar på er: Hvor mye energi, penger og bekymringer bør jeg legge i et forsøk på å hindre en ukjent reduksjon i livskvalitet etter en forhåpentligvis helbredende behandling? Eller bør jeg heller innstille meg på å forsone meg med at livet og livssituasjonen forandrer seg uansett?

 

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer, Spør en forsker