Author Archives: Johanne Nome

Hans Einar Krokan er utnevnt til Kommandør av den Kongelige Norske St Olavs Orden

Hans Einar Krokan

Professor Hans Einar Krokan, Kommandør av den Kongelige Norske St Olavs Orden.

Professor Krokan mottok utmerkelsen for sin innsats innen medisinsk forskning. Utnevnelsen ble overrakt av fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Brit Skjelbred onsdag 2. november
– Det er mange rundt om i Norge som hver dag gjør en utmerket jobb og gir sine helt vesentlige bidrag til nasjonens vekst og utvikling, men det er langt mellom dem som får høre at deres livsgjerning er av ”utmerket fortjeneste for menneskeheten”. Det har du nå fått høre, og vi er mange som gleder oss her med deg i dag, sa fylkesmann Brit Skjelbred på vegne av H.M Kong Harald i talen hun holdt da hun dekorerte Krokan til Kommandør av den Kongelige Norske St Olavs Orden. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Stipend frå Kreftforeningen: Immunforsvaret påverkar kreftutvikling

Bloggar: Kristian Kobbenes Starheim
Postdoktor ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (SFF-CEMIR)kristian Starheim

 

Immunforsvaret er eit av kroppen sine naturlige forsvar mot kreft. Immunforsvaret registrerar framandlekamar som bakteriar og virus, samt celler som muterar og endrar seg.  Slik vert dei fleste celler som utviklar krefteigenskapar raskt oppdaga. Dei etast deretter opp av profesjonelle «eteceller» som heiter makrofagar.

 

Makrofagar har ete bakteriar (blå), og bakteriane vert registrert av signalprotein (raudt og grønt) som set i gong immunforsvaret. Desse proteina kan vere viktige i kreftbehandling.

Makrofagar har ete bakteriar (blå), og bakteriane vert registrert av signalprotein (raudt og grønt) som set i gong immunforsvaret. Foto: K. Starheim

Somme kreftceller kan omprogrammere denne immunresponsen. Ein annan funksjon til immunforsvaret er å reparere vevsskader gjennom å stimulere til celledeling og vekst. Når ein blir raud og øm kring eit sår er det denne immunresponsen ein ser. Mange kreftsvulstar «lurer» kroppen til å tru at dette er eit sår som må reparerast. Makrofagane strøymer til svulsten, men i staden for å ete cellene vil dei skilje ut vekstfaktorar og andre stoff som opprettheld eit vekstfremjande miljø. Immunsystemet hjelper svulsten å vekse.

Vi byrjar no å forstå korleis immunforsvaret spelar inn i kreftutvikling, men det er framleis mykje som er ukjent. Det store spørsmålet er om vi kan bruke immunforsvaret til å bekjempe kreft? Kan ein til dømes klare å omprogramere cellene i ein kreftsvulst frå kreftstimulering tilbake til ete-funksjonen?

Gjennom eit treårig forskarstipend frå Kreftforeningen har eg no fått sjansen til å undersøke desse mekanismane. Eg håpar dei kan opne for meir effektive og skånsomme kreftbehandlingar.


Delar av teksten har vore publisert tidligare i Vikebladet Vestposten.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Spør en forsker: Forbehandlingen til høydosebehandling (HMAS) ved myelomatose

Spørsmål:

Dagens behandling av (med eller uten ASCT) baserer seg på en kombinasjon av tre medikamenter (VCD: velcade, cyklofosfamid, dexamethason) i henholdt til Nasjonalt handlingsprogram. I en rapport der Ander Waage står som medforfatter  står det: «The triplet VTD induction therapy was associated with significantly higher CR and ≥ VGPR rates compared to VCD».
Hva er grunnen til at VTD ikke nevnes i det nasjonale handlingsprogrammet? Betyr dette at VTD ikke tilbys i Norge i dag?

 

Svar fra: Anders WaageAnders_Waage
Avdelingssjef, Avdeling for blodsykdommer, St Olavs hospital
Professor,  Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU og KG Jebsensenteret for myelomatoseforskning

Først en kort redegjørelse av høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS). Denne behandlingen gis til pasienter under 65-70 år. Den består av 1) forbehandling (induksjonsbehandling)  med 4 kurer, 2) høsting av stamceller fra pasienten. Disse legges i fryseboksen, 3) høydosebehandling med melfalan og tilbakeføring av stamcellene.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker