Spørsmål:
Det er kjent at de kroniske tarmsykdommene ulcerøs colitt og Crohns sykdom kan gi økt risiko for tarmkreft. Spørsmålet er hvorfor det noen ganger bare blir på betennelsesstadiet, mens det andre ganger utvikler seg til kreft? Når eventuelt muterer det?
Svar fra Arne Sandvik,
professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU
De to sykdommene ulcerøs colitt og Crohns sykdom har fellesbetegnelsen kronisk inflammatorisk tarmsykdom. De er forskjellige i den forstand at ulcerøs colitt rammer tykk- og endetarm, mens Crohns sykdom i tillegg kan ramme andre deler av mage- tarmsystemet.
Pasientenes vanlige plager er symptomer på tarmbetennelsen som kommer og går. Man har lenge vært opptatt av økt fare for tarmkreft hos pasienter med disse sykdommene. Tidligere tall anga en kreftrisiko på opptil 1 % per år for utbredt ulcerøs colitt, mens nye data tyder på at risikoen er noe lavere.
Illustrasjonsfoto: iStockPhoto
De første årene med sykdom er det ikke vesentlig økt kreftfare, denne kommer etter hvert og unge mennesker med utbredt betennelse i tykktarmen har en livstidsrisiko for tykk- og endetarmskreft på ca. 15 %. Faren for tykk- og endetarmskreft vurderes som nokså lik for samme utbredelse av betennelsen, enten denne er ulcerøs colitt eller Crohns sykdom. Kreft i tynntarmen er klart økt ved Crohns sykdom, men dette er i utgangspunktet en sjelden tilstand og den absolutte risikoen for Crohn-pasientene er ikke stor. Årsaken til kreftsykdommene er antakelig den kroniske betennelsen som skader arvestoff og gir mutasjoner.
Årsaken til kreftsykdommene er antakelig den kroniske betennelsen som skader arvestoff og gir mutasjoner.
Mange sentra i verden følger opp pasienter med utbredt tykktarmsykdom med rutinemessige tykktarmsundersøkelser (colonoscopi), hvor målet er å oppdage forstadier til kreft før det er noen fare på ferde. Overvåking med hensyn til tynntarmskreft hos pasienter med Crohns sykdom praktiseres omtrent ikke.
Det diskuteres kontinuerlig hvordan oppfølgingen med colonoscopi bør være, og hva slags utbytte dette gir. I Norge er det vanlig å tilby pasienter med utbredt sykdom undersøkelse etter 8-10 års sykdom og med visse intervaller videre, tiden mellom undersøkelsene individualiseres ofte.