Author Archives: Maria Stuifbergen

Rett og slett ikke smart

 

sund_Erik (1)-webSteinar-KrokstadBloggere: Steinar Krokstad professor i sosialmedisin, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.
Erik R Sund, forsker, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.

Bloggen ble først publisert som debattinnlegg i Morgenbladet den 23. desember 2016

«Vi lever av å dekke andre menneskers behov. Heldigvis», skriver Kristin Clemet i Morgenbladet 9. desember. Clemet hevder at venstresiden mener det er umoralsk å profittere på andres behov. Det kan hende. Men hovedproblemet er ikke moralsk når det gjelder helsetjenestene. Det er rett og slett ikke smart å organisere slike tjenester som frie markeder. Og det er godt dokumentert.

Når målet er å tjene penger, kan andre mål, som kvalitet og gode arbeidsforhold for ansatte, komme i andre rekke.

Clemet skriver om at markeder kan fungere. Det er jo knapt noen nyhet. Mer overraskende er det at det ikke kommer noen tanker om hvorfor frie markeder ikke fungerer i helsetjenestene. Clemet hevder at det å la noen ta ut profitt gjør at de yter sitt beste for å levere det folk vil ha. Det er vel nødvendigvis ikke slik. For et hovedmål for private tjenesteytere er å tjene penger. Når målet er å tjene penger, kan andre mål, som kvalitet og gode arbeidsforhold for ansatte, komme i andre rekke. Continue reading

1 Comment

Filed under Etikk, Generell helserelevans, Meninger

Sterk reduksjon i blodtrykket

publisert av Maria Stuifbergen, rådgiver HUNT forskningssenterMarjaStuifbergen-liten

En nylig publisert HUNT-studie viser at blodtrykket i den nordtrønderske befolkningen gikk betydelig ned i 22-års-perioden fra HUNT1 (1984-86) til HUNT3 (2006-08). Blodtrykksreduksjonen var særlig uttalt fra midten av 1990-tallet (HUNT2) til midten av 2000-tallet (HUNT3), og den var størst hos eldre. Den observerte blodtrykksreduksjonen var så stor at forskerne trodde først at det var noe feil med målemetodene, men gjentatte kontroller viste ingen avvik. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Movember igjen – men er det egentlig lurt å ta PSA testen?

NjålFlemMælandBlogger: Njål Flem Mæland
fastlege og universitetslektor I ved ISM

 

Så er det blitt vintertid, mørkt ute, og movember – måneden da menn lar barten vokse, oppfordres til å tenke på prostata, og til å ta PSA testen. Jeg vet at jeg får dem på legekontoret, med det enkle spørsmålet: ”Jeg vil ha en PSA test”. Jeg vet at mange kolleger enkelt og greit svarer ja, og setter et kryss på blodprøveskjemaet. Og jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre det, men i stedet bruke tid, mye tid, på å informere, og på å ha lange diskusjoner. Hvorfor bestiller jeg ikke bare prøven? Det er jo bare en enkel blodprøve!

Vi er opplært til at vi må finne kreft tidlig, for å starte behandling. Derfor virker det logisk og lurt å ta testen, finne kreft, og gjøre noe med den – før det er for sent. Men så enkelt er det dessverre ikke.

Prostata. Illustrasjon

(Illustrasjon: iStockPhoto)

Jeg vil med en gang si: Kreft er alvor, og prostatakreft kan være en alvorlig sykdom. Om lag en av 30 menn i Norge dør av denne kreftformen. Jeg vil også si: Dersom du har vannlatingsproblemer, så bør disse undersøkes. Dette innlegget handler om noe annet, om dem som ikke har plager, men som likevel ønsker undersøkelse. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Meninger, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Forståelse av mental helse for å forebygge hjertekarsykdom

blogger: Lise Tuset GustadLise Tuset Gustad

Hvordan henger mental helse og utvikling av hjertekarsykdom og tidlig død sammen? Og kan økt forståelse av mental helse forebygge hjertekarsykdom? Disse spørsmålene ble jeg bedt om å svare på da jeg forsvarte min doktorgrad den 5. mai dette år. Dette er komplekse spørsmål som jeg tror kan ha allmenn interesse.

Virkning av det autonome sypmatiske nervesystemet

For å forklare hva som kan skje i kroppen ved mental uhelse kan du se for deg hva som skjer i kroppen dersom du hadde møtt en vill ulv på vegen hjem fra jobb. Uten å tenke på det hadde puls og pustefrekvens økt, du hadde fått hjertebank, årvåkenhet, klamme fingre og svett hud. Plutselig hadde du vært i stand til å løpe som du aldri har løpt før! Grunnen til dette er en aktivering av det autonome sympatiske nervesystemet. Vanskelige ord, men autonomt betyr at dette skjer automatisk – uten at du trenger å tenke på det. Det sympatiske nervesystemet sørger for at kroppens organer fort får beskjed om å skaffe nok blod (hjertet pumper raskere) og oksygen (du puster fortere) til å flykte fra ulven. Budbringerne som bringer denne beskjeden til kroppen raskere enn du rekker å si ost er hormoner, slik som for eksempel adrenalin. Disse hormonene er altså i stand til å styre puls, pust, blodtrykk, blodstrøm til organer og mye mer i kroppen din – og de kan redde livet ditt dersom du møter en ulv. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Løvetannprisen til Anna Luise Kirkengen og AMFF pris til Elin Bergene

Anna Luise Kirkengen (AFE Trondheim) mottok årets Løvetannpris og Elin Høien Bergene (ISM, pasientopplæring og brukermedvirkning) mottok forskningsprisen innstiftet av Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) ved Nidaroskongressens festmiddag 22.oktober.

Løvetannprisen består av et litografi av Barbara Vogler og kr 20 000 og deles ut av Norsk forening for allmennmedisin. Den deles ut til en allmennlege som har gjort en innsats for faget.

Anna Luise Kirkengen

Anna Luise Kirkengen

AMFF Prisen er et reisestipend på kr 20 000 og ble tildelt Elin Høien Bergene for presentasjon av prosjektet ‘Strategies to give children bad tasting medicine’.

Elin Høien Bergene

Elin Høien Bergene

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Flyktninghelse – hva kan vi gjøre?

Europa og Norge har sett en stor økning i antall flyktninger den siste tiden – spesielt fra Syria. Mennesker som kommer fra en annen verdensdel og en annen kultur og som bærer med seg erfaringer de fleste nordmenn ikke har personlig kjennskap til. Hvilke helseproblemer ser vi hos flyktninger? Hvilke muligheter har vi i Norge for å ta vare på helsa til flyktninger? Hvor ligger utfordringene, og hva kan vi gjøre for å takle dem? Hva kan kommunene gjøre, og hvordan kan helsevesenet bidra?

HUNT forskningssenter inviterer til et åpent møte i serien “Aktuell samfunnsmedisin”.
Innledere på dette møtet er:

  • Prof Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU: Hva vet vi om flyktningers behov når de ankommer Norge?
  • Randi Venås Eriksen, enhetsleder Innvandrertjenesten, Levanger kommune Hvem er er det vi tar imot i Levanger? Om asylsøkere, flyktninger, enslige mindreårige og kommunens rolle.
  • Imad Hamadeh, fastlege Åsen legekontor: En første erfaring med helsevesenet i Norge – om fastlegens møte med flyktninger/migranter

 Debattmøte i serien “Aktuell samfunnsmedisin” – arrangeres hver siste fredag i måneden av HUNT forskningssenter.
HUNT forskningssenter ønsker med disse møtene å skape en arena hvor leger, politikere, helsearbeidere og alle som er interessert i samfunnsmedisin og folkehelse kan drøfte aktuelle problemstillinger
.

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, NTNUmedicine

Samtykke og involvering av deltakere i medisinsk forskning i dag

MarjaStuifbergen-litenblogger: Maria Stuifbergen,
rådgiver ved HUNT forskningssenter og Institutt for samfunnsmedisin

Ønsker du å vite hva forskere gjør med dine helseopplysninger og blodprøver når du deltar i medisinsk forskning eller synes du det er unødvendig? Hva er det egentlig du samtykker til når du er med i et forskningsprosjekt og avgir ditt materiale?

I dagens etikk rundt medisinsk forskning på mennesker er informert samtykke et nøkkelbegrep. Det er et krav at forskningsdeltakere blir informert om hva et forskningsprosjekt innebærer og  at de får bestemme selv om de ønsker å delta eller ikke. Dette oppfattes som en selvfølge for oss i dag og i Norge, men historisk sett er informert samtykke et relativt nytt fenomen. Tanker rundt informert samtykke utviklet seg for første gang i større grad etter Nürnberg Forskningsdageneprosessene Tyskland, der flere tidligere nazi-leger ble dømt for krigsforbrytelser. I konsentrasjonsleir og ellers i Tyskland under Den andre verdenskrig hadde leger brukt andre mennesker som ren forskningsobjekt, og påførte deltakerne store skader, ofte med døden som følge. Dette  startet en diskusjon om rammene rundt deltakelse i medisinsk forskning, og når slik deltakelse kan være forsvarlig. Som en følge av disse diskusjoner utviklet Verdens legeforening i 1964 Helsinkideklarasjonen, som omfatter retningslinjer om medisinsk forskning med mennesker. Her står det at forskningsdeltakere må avgi et informert samtykke før de kan inkluderes i forskningsprosjekt. I Norge er deltakeres rettigheter i medisinsk forskning fastlagt i Helseforskningsloven, som har store likhetstrekk med Helsinkideklarasjonen.

Selv om personer i dag samtykker til deres deltakelse i forskning, er det fortsatt mange spørsmål knyttet til samtykker som psykologer og etikkere i tillegg til medisinere forsker på. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Etikk, Forskning, NTNUmedicine

Utvikler ny tverrfaglig undervisning i medisin og helsefag

I studieåret 2015-2016 skal studenter i helsefag og medisinstudenter for første gang få undervisning i et virtuelt sykehus for å trene på tverrprofesjonell samhandling.

Medisinsk simulatorsenter i TrondheimDet er Aslak Steinsbekk (Institutt for samfunnsmedisin) som er initiativtaker for denne form for undervisning, som foreløpig settes opp som en pilot, men som er planlagt å bygges inn i medisin- og helsefagstudien om evalueringen er god. Ifølge professoren i Medisinske atferdsfag er det et stort behov for denne typen trening, som per i dag er helt fraværende i studiene.

–          En viktig grunn til å lage virtuelle arenaer er praktiske utfordringer med å gi studentene mulighet til å trene nok på kliniske situasjoner, spesielt der de må samhandle med andre. Vi må derfor gi mengdetrening gjennom nye løsninger. Undervisningen bygger på arbeid med et virtuelt sykehus som er en virtuell framstilling av St. Olavs hospital som læringsarenaer for studenter og informasjon for pasienter.

Studenter i målgruppen som skal ha praksis på ulike avdelinger på sykehuset vil få tilbud om å bruke den virtuelle arenaen for å forberede seg. F.eks. kan studentene før praksis på en kirurgisk avdeling få trene på tverrprofesjonell samhandling i det virtuelle operasjonsrommet. De vil da både få konkrete oppgaver knyttet til den kliniske situasjonen og trening i å samhandle som et team. Børge Lillebo (Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk) har god erfaring med teambasert læring og vil være en av nøkkelpersonene i utvikling og tilpassing av scenarier for læring. Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Bedre folkehelsearbeid i kommunene og HUNTs rolle i Nord-Trøndelag.

Få kommuner i Norge har gode strategier for folkehelse, viser Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid som ble overlevert til Stortinget den 29. juni. Undersøkelsen konkluderte med at de fleste kommunene foreløpig ikke har etablert et systematisk folkehelsearbeid (fra rapporten):

  • folkemengdeKun 24 prosent av kommunene har utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker denne.
  • Nær 60 prosent av kommunene har ikke drøftet folkehelseutfordringer og presentert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen.
  • Nesten halvparten av kommunene mener at levekår og sosial ulikhet er blant de største folkehelseutfordringene, men bare 15 prosent har iverksatt de fleste av sine tiltak på disse områdene.

HUNT forskningssenter ønsker år bidra til folkehelse i kommunene i Nord-Trøndelag, og har gjennom flere år arbeidet for dette gjennom forskningsformidling, tilgjengeliggjøring av helseopplysninger på kommunenivå og kompetanseheving gjennom seminarer, kurs og arrangering av samfunnsaktuelle helsedebattmøter. Når det gjelder noen av anbefalinger fra undersøkelsen, ønsker vi å belyse noen verktøy kommunene i Nord-Trøndelag gjennom HUNT kan benytte seg av, og håper at flere vil gjøre det! Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, NTNUmedicine

Ny studie blant HUNT deltakere med nedsatt lungefunksjon

Snart vil 4000 tidligere deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) få et nytt spørreskjema i postkassen. Det gjelder personer som har oppgitt at de har kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) eller som hadde målinger av lungefunksjon som kunne tyde på kols da de var med i HUNT3 (2006-2008).

Spirometritest i HUNT3

Måling av lungefunksjon

Astma og kols er lungesykdommer hvor trange luftrør gjør det vanskeligere å få tømt lungene for luft. Ved astma kan størrelsen på luftrørene økes spontant eller med medisiner, og de fleste pasientene trenger ikke ha symptomer i det hele tatt om de får/tar medisiner. Ved kols er forandringene i luftrørene mer permanente pga. skader etter betennelser. Den viktigste årsak til slike skader i Norge er røyking, men for noen kan det også skyldes at de har vært utsatt for passiv røyking eller støv og gasser. Medisiner eller annen behandling kan derfor ikke normalisere lungefunksjonen ved kols slik det er mulig ved astma. Den viktigste behandling ved kols er røykeslutt; klarer man dette stopper man det økte tapet i lungefunksjon som man har sammenlignet med de som ikke røyker. Pasienter med kols har også bra effekt på plager og funksjonsnivå av medisiner, men fysisk trening er også svært viktig.

Lungeprosjektet i HUNT har bidratt til mye forskning på kols og astma basert på HUNT2 og HUNT3. For at lungeforskere bedre skal kunne finne hvilke forhold som har gunstig og uheldig innvirkning av sykdomsutvikling, er det viktig å få informasjon om livssituasjon for den enkelte pasient nå, mange år etter deltagelse i HUNT. Kols er en sykdom som rammer mange med ulik virkning, alt fra lette begrensninger i aktivitet til betydelige pusteplager der man nesten ikke klarer forflytte seg i det hele tatt. Blant de som har lite symptomer er det nok mange som ikke helt tenker at de har særlig plager av kols; man kan tro at begrenset utholdenhet skyldes aldring.  Samtidig reduserer mange på kravene for fysisk aktivitet ved for eksempel å ta heis i stedet for å gå trapper.  Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis.

Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Luftveier, NTNUmedicine