Category Archives: Hjerte-kar

Hvor stor er risikoen for å dø etter en hjerteoperasjon?

Kristin_Sandal_BergBlogger: Kristin Sandal Berg
PhD stipendiat, Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.

 

 

En hjerteoperasjon er en stor operasjon, og i de fleste tilfeller er man nødt til å sage over hele brystbenet, og stanse hjertet og pusten mens man opererer på hjertet. Dette medfører en liten risiko for et av de store organene i kroppen, som hjertet eller nyrene, får problemer med å fungere som de skal etter operasjonen, eller i verste fall at man kan dø.

Det er umulig å vite helt sikkert før operasjon hvem som vil tåle en hjerteoperasjon og hvem som ikke vil tåle det. Vi har utviklet et verktøy som kan forutsi risikoen for tidlig død og for nyresvikt og hjertesvikt etter en hjerteoperasjon. Dersom man får vite den nøyaktige risikoen før operasjonen kan det være lettere å ta en beslutning om eventuelt å la seg operere.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Blødning etter hjertekirurgi – risiko og forebyggende behandling

Guri GreiffBlogger: Guri Greiff
 PhD kandidat, og avdelingssjef og overlege i anestesi ved St. Olavs Hospital

 

 

Blødning er en relativt vanlig komplikasjon etter hjertekirurgi, og er forbundet med økt fare for pasienten. Årsakene til blødning etter hjertekirurgi er mange. Vi ønsket å undersøke risikofaktorer for blødning, og i tillegg studere muligheten for å forutsi blødning. Vi studerte også forebyggende medikamentell behandling hos en gruppe pasienter med høy risiko for blødning.

Papworth Bleeding Risk Score er tidligere utarbeidet for å identifisere personer med høy blødningsrisiko. Ved evaluering av denne scoren fant vi at den ikke er anvendelig til klinisk bruk på individnivå. Vi utviklet også lokale modeller for å forsøke å identifisere risikopasientene før operasjonen, men fant at disse modellene ikke var bedre enn den tidligere scoren til å forutsi blødning hos den enkelte pasient. Risikoscorene kan derimot relativt presist peke ut pasienter med lav risiko for blødning. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Hvorfor blir noen sprekere enn andre av samme trening?

Anja Bye, forsker ved K.G. Jebsen - Senter for hjertetrening (CERG)Blogger: Anja Bye
Forsker ved K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Vanligvis forventer folk å oppnå omtrent det samme resultatet av lik trening. I virkeligheten responderer enkeltpersoner svært ulikt på det samme treningsprogrammet. I 1999 viste en stor studie publisert av Claude Bouchard og hans kolleger at 20 prosent av oss har liten eller ingen økning av maksimalt oksygenopptak (VO2max) med trening. Dette er et problem, siden en høy VO2max er forbundet med redusert forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

Å utforske fenomenet ved at noen som responderer godt og noen som responderer dårlig på trening følger det samme treningsprogram kan gi nyttig innsikt i mekanismene bak trening og hvordan man bør legge opp trening tilpasset hver enkelt. Ved å studere rotter med medfødte store forskjeller i treningsrespons, har vår forskningsgruppe, sammen med samarbeidspartnere ved Universitetet i Michigan, utforsket ulikheter i hjertets gener og celler.

Les hele innlegget på CERG-bloggen her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Spør en forsker: Gjelder 220 minus alder fremdeles for utregning av makspuls?

Løpebånd, istockphoto.comSpørsmål:

Jeg jobber i bedriftshelsetjenseste og vi tester o2 opptak indirekte med Åstrandstest. I de senere år er vi blitt mer oppmerksomme på maxpuls. Vi ser at det er store individuelle variasjoner på spesielt når folk blir eldre. 220 minus alder skal kunne brukes på 80% av befolkningen men jeg mener det er mange fler enn 20 % som avviker fra «normalen». En del av de vi tester vet sin maxpuls og jeg ser jo at en estimert maxpuls gir feil resultat om personen ligger 20-30 slag over sin estimerte maxpuls. Eller motsatt vei.

Er det gjort noen nye studier på det med maxpuls? Eller gjelder 220 -alder regelen ennå

 

Andrea Hegdahl TIltnesSvar fra: Andrea Hegdahl Tiltnes
Kommunikasjonsansvalig ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening
Hei,
vi ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening har gjort flere studier på dette, og 220 – alder anbefaler vi ikke å bruke. Som du selv erfarer, jo eldre man blir, jo større blir feilen. Vi har utviklet en egen formel basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), 211- 0,64 ∙ alder. Formelen gir et sikrere estimat av maksimal hjertefrekvens med en feilmargin på ca. 11 hjerteslag per minutt. Vi har også utviklet en makspulskalkulator. Den og mer informasjon om makspuls kan du finne på våre nettsider!

Her kan du lese et tidligere blogginnlegg om denne formelen og studien bak!

For flere innlegg om vår forskning besøk vår blogg her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Har jeg for høy hvilepuls?

Spørsmål:

I forbindelse med forbedring av arbeidsmiljø på jobben fikk vi i vinter et tilbud om å finne ut hva som fikk oss til å stresse på jobben og i hverdagen.

Jobben engasjerte en ekstern bedrift i å måle hva vår hvilepuls, arbeidspuls og treningspuls var. Testen var frivilling og man gikk med pulsmåler i tre døgn. Informasjonen man fikk var kun for den enkelte.

kvinne løper med maske på tredemølleJeg er 28 år, føler ikke at jeg stresser mye, og hadde en hvilepuls på 60, en puls på jobb som varierte mellom 80 og 100, og en treningspuls på 190 på maks.   Fire av mine medarbeidere delte sin personlige informasjon frivillig:

  • En kvinne, alder 36, trener moderat, hadde hvilepuls på 73.
  • En mann på 53, trener mye, hadde hvilepuls på 40.
  • En kvinne, alder 24, trener mye, hadde hvilepuls på 43.
  • En kvinne på 52, dårlig trent og røyker, hadde hvilepuls på 57.

Jeg har snakket med sykepleiere, googlet tidsskrifter og lest forskning, samt snakket med min egen lege som alle har informert at hvilepulsen er normal når den ligger på 60-80.   En sykepleier har også informert meg om at når man passerer rundt 50, så kan lavt blodtrykk sees i sammenheng med høy puls og at lav puls kan sees i sammenheng med høyt blodtrykk. Og at det vil være bedre i den alderen å ha et lavere blodtrykk med en høyere puls enn lav puls og høyt blodtrykk.

Når jeg så kom inn og skulle ha en gjennomgang med konsulenten informerte konsulenten fra den eksterne bedriften at snitthvilepulsen var på 50, og at jeg burde ha som mål å komme meg ned på en hvilepuls på 47 ila 4-5 måneder. Han informerte at de skriftene og den informasjonen jeg hadde lest på nettet ikke var riktig, samt at informasjonen legen hadde delt heller ikke stemte. Han mente også at jeg var mye stresset og bekymret, og at jeg hadde trent for hardt (for høy makspuls).

Jeg finner ingen forskning som backer opp det han informerte meg og mine andre noen og seksti medarbeidere om.  Jeg føler at det er en risiko for at vi som bedrift har blitt feilinformert om hva som er normalt og ikke, og at flere medarbeidere nå legger mye arbeid ned i å forbedre sin hvilepuls uten grunn. Jeg lurer jo til og med selv på om jeg ikke lengre er frisk. Jeg ønsker derfor gjerne svar på følgende:

  • Hva er normal hvilepuls på kvinner og menn?
  • Vil det genmessig være store avvik mellom personer?
  • Hvordan henger hvilepuls og stress sammen?
  • Vil en veldig lav hvilepuls (under 50) på en utrent/lite aktiv person uansett ansees som bra? – Eller kan dette være indikasjoner på at man har høyt blodtrykk eller annen sykdom? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Spør en forsker

Bedre oppfølging av pasienter med hjertesvikt med lommeultralyd

Lommeultralyd (Vscan) i bruk. (Foto Geir Mogen/NTNU)

Lommeultralyd (Vscan) i bruk. (Foto Geir Mogen/NTNU)

Sykepleiere ved hjertesviktpoliklinikken ved Sykehuset i Levanger i Nord-Trøndelag har lært å bruke bærbare ultralydapparater, for å kunne utføre enkle og raske undersøkelser hver gang pasientene er innom poliklinikken.

En studie av Håvard Dalen, forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, viser hvordan dette kan bidra til bedre oppfølging pasientene.

Les mer om studien på UNIKARDs hjerteblogg

1 Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Fire unge forskertalenter ved Det medisinske fakultet

Skrevet av Hanne Strypet og Kjersti Lunden Nilsen

Siver Moestue, Dorthe Stensvold (begge fra fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk) og  Jonathan Whitlock og Emre Yaksi ved Kavliinstituttet/Senter for nevrale nettverk,  har alle fått penger i Forskningsrådets FRIPRO-tildeling (Frie prosjektmidler), under potten «Unge forskertalenter».

To forskningsprosjekter ved fakultetet har fått frie prosjektmidler: Eszter Vanky ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK) og Magnar Bjørås, som starter opp i ny stilling ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) i januar 2015. I tillegg har Anne Berit Johnsen ved K.G. Jebsen- Senter for hjertetrening (CERG) fått et personlig postdoktorstipend.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Kreft, NTNUmedicine

Halvparten av sykehusinnlagte hjertesviktpasienter kan være i ernæringsmessig risiko

mann med hjertesviktUnderernæring øker risikoen for å dø som følge av kronisk hjertesvikt. En screeningsundersøkelse av pasienters ernæringstilstand ved St. Olavs Hospital i Trondheim viste at 75 av 131 hjertesviktpasienter oppfylte kriteriene for å være i ernæringsmessig risiko, selv om ingen av dem tidligere hadde fått diagnosen.

Antallet nordmenn med kronisk hjertesvikt øker, og det finnes ingen fullgod behandling mot tilstanden. Underernæring kan ha betydning for hvordan det går med pasientene som har hjertesvikt, og studier fra andre land viser at en stor andel av sykehusinnlagte hjertesviktpasienter er underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Det blir anbefalt å bruke screeningverktøyet NRS-2002 når pasienter legges inn på sykehus, og en nylig publisert NTNU-studie har sett på om dette verktøyet gir gode mål på ernæringsstatusen for pasienter med hjertesvikt.

Les mer om studien på UNIKARDs hjerteblogg

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Kjells framgang forbløffet legen

Blogger: Anders RevdalAnders Revdal

Informasjonsansvarlig UNIKARD

Type 2-diabetikere som trente 4×4-intervaller i 12 uker forbedret både hjertefunksjon og kondisjon langt mer enn pasienter som trente moderat etter myndighetenes anbefalinger.

kjell-diabetes

Legen trodde ikke sine egne øyne, forteller Kjell Oddvar Heggvoll. Foto: Nils Heldal, Heldalcon

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Faglig løft for smerte og palliasjon

Økt kompetanse innen smerte og palliasjon er svært etterspurt både av helsepolitikere, ledere i ulike deler av helsevesenet og av helseprofesjonene. I vårsemesteret 2015 arrangerer NTNU i samarbeid med St. Olavs Hospital fem ulike kurs på masternivå innen dette fagfeltet.

Petter_KariHanne_AnneKari_web

Kari Hanne Gjeilo, Petter Borchgrevink og Anne Kari Knudsen har vært initiativtakere til den nye masterstudieretningen i smerte og palliasjon ved NTNU, som startet opp i høst. Fra vårsemesteret 2015 blir det mulig å ta noen av emnene gjennom NTNU Videre.

Nasjonale retningslinjer og stortingsmeldinger fremhever kompetanse som en nøkkel til å lykkes med å tilby pasienter og pårørende helsetjenester av høy kvalitet i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, Kreft, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Studieliv