Sterk reduksjon i blodtrykket

publisert av Maria Stuifbergen, rådgiver HUNT forskningssenterMarjaStuifbergen-liten

En nylig publisert HUNT-studie viser at blodtrykket i den nordtrønderske befolkningen gikk betydelig ned i 22-års-perioden fra HUNT1 (1984-86) til HUNT3 (2006-08). Blodtrykksreduksjonen var særlig uttalt fra midten av 1990-tallet (HUNT2) til midten av 2000-tallet (HUNT3), og den var størst hos eldre. Den observerte blodtrykksreduksjonen var så stor at forskerne trodde først at det var noe feil med målemetodene, men gjentatte kontroller viste ingen avvik.

Bruken av blodtrykkssenkende medisiner økte betydelig i perioden, men dette kan forklare bare en liten del av blodtrykksreduksjonen, skriver forfatterne av studien. For blodtrykksreduksjonen var betydelig også hos de som rapporterte at de aldri hadde brukt medisiner for høyt blodtrykk. I gjennomsnitt var blodtrykket hos kvinner som aldri hadde brukt blodtrykksmedisin gått ned fra 132/77 mmHg ved HUNT2 til 125/70 mmHg ved HUNT3 (alle aldersgrupper), mens det hos de eldste (alder 80+) var gått ned fra 162/84 mmHg til 146/72 mmHg. Hos menn var endringene omtrent tilsvarende.

Jostein Holmen, førstefatter på publikasjonen og en av grunnleggerne for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og blodtrykksforskning i den, her med to av de første avhandlingene basert på HUNT-materiale

Jostein Holmen, førstefatter på publikasjonen og en av grunnleggerne for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og blodtrykksforskning i den, her med to av de første avhandlingene basert på HUNT-materiale

Blodtrykksreduksjonen stemmer godt med den sterke reduksjonen av hjerte- og karsykdommer som er observert de siste ti-årene. Men den kan synes paradoksal, etter som både gjennomsnittlig kroppsvekt og forekomsten av diabetes økte i perioden. Og blodtrykksreduksjonen var faktisk sterkest hos overvektige. Forfatterne av studien har ingen fullgod forklaring på den sterke blodtrykksreduksjonen, men drøfter ulike hypoteser.

Dersom saltforbruket har gått ned, kan dette forklare mye, men det finnes dessverre ingen gode data for saltinntaket i Norge. Dersom stressnivået i befolkningen er redusert, kan det forklare noe, og en reduksjon i gjennomsnittlig pulsfrekvens kan stemme med en slik hypotese. Ellers er det studier som kan tyde på at det finnes noen mennesker som har en genetisk disposisjon som gjør at de tåler overvekt uten å bli syke. Men dette vet vi foreløpig for lite om, sier forfatterne. Funnene i denne studien gjør at det blir ekstra spennende å følge blodtrykksutviklingen når HUNT4 starter opp i 2017.

Studien er nylig publisert i BMC Cardiovascular Disorders:

Blood pressure changes during 22-year of follow-up in large general population – the HUNT Study, Norway.

Holmen J, Holmen TL, Tverdal A, Holmen OL, Sund ER, Midthjell K.

Les abstract

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar