Forståelse av mental helse for å forebygge hjertekarsykdom

blogger: Lise Tuset GustadLise Tuset Gustad

Hvordan henger mental helse og utvikling av hjertekarsykdom og tidlig død sammen? Og kan økt forståelse av mental helse forebygge hjertekarsykdom? Disse spørsmålene ble jeg bedt om å svare på da jeg forsvarte min doktorgrad den 5. mai dette år. Dette er komplekse spørsmål som jeg tror kan ha allmenn interesse.

Virkning av det autonome sypmatiske nervesystemet

For å forklare hva som kan skje i kroppen ved mental uhelse kan du se for deg hva som skjer i kroppen dersom du hadde møtt en vill ulv på vegen hjem fra jobb. Uten å tenke på det hadde puls og pustefrekvens økt, du hadde fått hjertebank, årvåkenhet, klamme fingre og svett hud. Plutselig hadde du vært i stand til å løpe som du aldri har løpt før! Grunnen til dette er en aktivering av det autonome sympatiske nervesystemet. Vanskelige ord, men autonomt betyr at dette skjer automatisk – uten at du trenger å tenke på det. Det sympatiske nervesystemet sørger for at kroppens organer fort får beskjed om å skaffe nok blod (hjertet pumper raskere) og oksygen (du puster fortere) til å flykte fra ulven. Budbringerne som bringer denne beskjeden til kroppen raskere enn du rekker å si ost er hormoner, slik som for eksempel adrenalin. Disse hormonene er altså i stand til å styre puls, pust, blodtrykk, blodstrøm til organer og mye mer i kroppen din – og de kan redde livet ditt dersom du møter en ulv.

depresjonhjertesviktMental uhelse og det autonome sympatiske nervesystemet

Men la oss nå ta ett mer hverdagslig scenario. Du skal ha en eksamen du har gruet deg til. Hva skjer? Jo, du får økt puls, pustefrekvens, hjertebank, årvåkenhet, klamme fingre og svett hud! For psykisk stress oppleves som en trussel for kroppen på samme måte som ulven– og kroppen aktiverer automatisk det sympatiske nervesystemet med frigjøring av adrenalin. Ved mental uhelse oppleves slikt psykisk stress oftere enn ved god mental helse. Jobbstress, familiestress, depresjon, dårlig økonomi og lav utdanning er alle stress faktorer forbundet med psykisk uhelse som gjennom kronisk stressaktivering kan gi økt blodtrykk, insulinresistens, overvekt, diabetes, hurtigere koagulasjon (levring) av blodet, økt betennelsestendens i kroppen, osv. Alt dette forklarer delvis hvordan mental helse kan påvirke hjertekarsykdomsutvikling.

Tidlig påvirkning av mental helse

Mental helse kan allerede påvirke hjertekarhelse i mors mage. Depresjon hos mor kan gi lav fødselsvekt. Lav fødselsvekt er forbundet med utvikling av høyt blodtrykk, overvekt, høye insulin- og kolsestrol-verdier som voksen, alt dette gir risiko for hjertekarsykdom. Barndomserfaringer som oppleves av barnet som traumatisk, slik som sosial isolasjon, ensomhet, lav sosioøkonomisk status, foreldrekrangler etc, har alle blitt forbundet med utvikling av hjertekarsykdom. Den mest sannsynlige forklaringen bak dette er at det sympatiske nervesystemet automatisk trigges ved slike barndomstraumer. Ettersom mental helse kan påvirke fysisk sykdomsutvikling allerede fra barnsben mener jeg at kunnskap om og fokus på mental helse må enda sterkere inn i helsestasjon, barnehage, skole, idrettslag, media og frivillige lag og foreninger.

Veien fra mental uhelse til hjertekarsykdom gjennom adferd

Mental helse kan også påvirke hjertekarsykdom gjennom adferd. Personer med mental uhelse kan ha vanskeligere for å ta sine medisiner eller følge livsstilsråd (slik som for eksempel slutte å røyke, begynne å trene) enn personer med god mental helse. Det mest betenkelige er dog at helsepersonell kanskje har en annen adferd overfor personer med mentale helseproblemer enn overfor personer med god mental helse. Fordi mens forventet levealder hos personer med god mental helse er økt ca 7 år siden 1980- tallet, så har levealderen til personer med dårlig mental helse holdt seg stabil. Ett legitimt spørsmål blir da; Hvilke medisinske fremskritt er det personer med mental uhelse ikke får tilgang til? For personer med mental uhelse dør dessverre tidligere enn personer med god mental helse, uansett dødsårsak. Når det gjelder hjertekarsykdom, slik som hjerteinfarkt, så har en Australske studie funnet at personer med dårlig mental helse har 14% økt risiko for å dø av denne sykdommen sammenlignet med personer på egen alder med god mental helse.

Ikke skille mellom mental og kroppslig helse

Siden 1998 har heldigvis Norge hatt årlige budsjettøkninger som er øremerket psykisk helse. Nyere norsk forskning viser likevel at gapet i forventet levetid øker mellom personer med mental uhelse og mental god helse. De fleste dødsfall blant psykisk syke skjer av kroppslig årsak slik som hjertekarsykdom. Mental helse burde etter min mening derfor bli en naturlig del av helsetilbudet istedenfor å dele opp tilbudet i «psykiatrisk sykdom» og «kroppslig sykdom». Forskningsbasert oppfølging av hjertekar sykdom hos pasienter med samtidig mental uhelse vil kreve tverrfaglig tilnærming og individualisert tilpasset tilbud om røykeslutt, alkoholråd, trenings og kostholdsråd, hjelp til å ta oppsøke lege samt til å ta medisiner. Ett menneske er tross alt ikke delt opp i psyke og kropp – og det burde derfor være en selvfølge å behandle helheten!