Hvor stor er risikoen for å dø etter en hjerteoperasjon?

Kristin_Sandal_BergBlogger: Kristin Sandal Berg
PhD stipendiat, Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.

 

 

En hjerteoperasjon er en stor operasjon, og i de fleste tilfeller er man nødt til å sage over hele brystbenet, og stanse hjertet og pusten mens man opererer på hjertet. Dette medfører en liten risiko for et av de store organene i kroppen, som hjertet eller nyrene, får problemer med å fungere som de skal etter operasjonen, eller i verste fall at man kan dø.

Det er umulig å vite helt sikkert før operasjon hvem som vil tåle en hjerteoperasjon og hvem som ikke vil tåle det. Vi har utviklet et verktøy som kan forutsi risikoen for tidlig død og for nyresvikt og hjertesvikt etter en hjerteoperasjon. Dersom man får vite den nøyaktige risikoen før operasjonen kan det være lettere å ta en beslutning om eventuelt å la seg operere.

Vi fant også ut noe om hva som øker risikoen for å dø eller få nyresvikt etter en hjerteoperasjon. Jo eldre man er, om hjertet, lungene eller nyrene fungerer dårlig før operasjonen, om man trenger en komplisert operasjon som tar lang tid eller om man har behov for operasjon som haster veldig, så er risikoen større for at kroppen ikke greier påkjenningen.

Det som kan virke som et paradoks er at hvis sannsynligheten for å dø av en hjerteoperasjon er veldig høy, er det ofte desto viktigere gjennomføre den operasjonen. Det henger sammen med at noen tilstander dør man fort av dersom man ikke blir operert, mens man har en sjanse til å overleve hvis man blir operert. Selv om risikoen for å dø ved denne typen operasjon høy, er risikoen for å dø uten operasjonen enda større.

Hjerteoperasjon

Hjerteoperasjon. Foto: Hilde Pleym

Den vanligste typen hjerteoperasjon er det man ofte kaller en bypass-operasjon. Den brukes for å forbedre blodforsyningen til hjertet hvis blodårene til hjertet er blitt for trange på grunn av åreforkalkning eller avleiringer i blodåreveggen. Da henter man blodårer fra innsiden av brystveggen eller leggen, og lager en ny forbindelse mellom hovedpulsåren og hjertet, derav ordet «bypass». Risikoen for å dø i forbindelse med en slik rutineoperasjon er liten. For de fleste er risikoen 1 %, eller mindre. Hvis man er gammel, og hjertet, lungene eller nyrene fungerer dårlig fra før av, er risikoen større. Hvis man for eksempel er en 65 år gammel kvinne som har hjertesvikt og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er risikoen for å dø etter et slikt inngrep under 2 %, mens om den samme kvinnen er 80 år er risikoen omtrent 5 %.

Selv om vi kan beregne risikoen for komplikasjoner etter hjertekirurgi nokså nøyaktig, ønsket vi å kunne gjøre det enda bedre. Når hjertet og pusten stanses under en hjerteoperasjon har kroppen fremdeles behov for at blod med oksygen og næringsstoffer blir pumpet rundt i kroppen. Derfor bruker man en såkalt hjerte-lunge-maskin, som består av en pumpe og en kunstig lunge som sørger for at blodet får tilført oksygen og kvittet seg med karbondioksid. Hjerte-lunge-maskinen er en forutsetning for mye av dagens hjertekirurgi.

Når blodet går gjennom hjerte-lunge-maskinen, kommer det i kontakt med de kunstige overflatene i maskinen. Forsvarsceller i kroppens immunforsvar oppdager at de er i kontakt med noe fremmed, og reagerer. I tillegg påfører selve operasjonen kroppen vevsskade som må leges etter operasjonen. Kroppens svar på skade og fremmede ting er betennelse, som er nødvendig for å sette i gang reparasjonsprosessen. Hjerte-lunge-maskinen og selve operasjonen utløser en betennelsesreaksjon i kroppen, som i noen tilfeller kan bli for sterk og skade hjertet, nyrene eller andre organer. Dersom man finner ut mer om hva som gir tendens til en for kraftig betennelsesreaksjon etter en hjerteoperasjon, kan det bli lettere å forutsi hvem som vil få komplikasjoner. På sikt kan det også være mulig å finne nye behandlinger for å begrense de uheldige effektene uten å stanse de positive effektene av betennelsen.

Vi ønsket å finne ut om betennelse i kroppen før en hjerteoperasjon øker risikoen for at hjertet får problemer med å pumpe blodet ut i kroppen etter hjerteoperasjonen. Vi fant ut at om betennelsen gir økt utskillelse av stoffet neopterin, som skilles ut av en type forsvarsceller i det medfødte immunforsvaret som kalles monocytter, er risikoen for at hjertet får problemer med å pumpe blod til kroppen større. Informasjon om konsentrasjonen av neopterin i blodet før operasjon gjorde at beregningen av risiko for hjertesvikt etter operasjon ble mer nøyaktige.

Matematiske modeller som beregner risiko ved hjerteoperasjon kan også brukes i arbeid med kvalitetsforbedring. Da regner man først ut hvor mange man forventer at skal få en komplikasjon. Deretter sammenlikner man det med hvor mange som faktisk fikk komplikasjonen. Dersom man har datamateriale fra flere sykehus, kan man også bruke modellen til å sammenligne kvaliteten på behandlingen ved de ulike sykehusene. Det er nemlig ikke sikkert at det sykehuset som har flest dødsfall etter operasjon er det dårligste stedet å bli operert. Hvis dette sykehuset opererer de sykeste og vanskeligste pasientene så er det ikke rart om det er flest som dør etter å ha blitt operert der.

Vi har brukt data fra 5000 pasienter som ble hjerteoperert ved St. Olavs Hospital i årene 2000 til 2007, og har utviklet matematiske modeller som kan beregne risikoen for tidlig død og nyresvikt etter operasjon nøyaktig. For å undersøke sammenhengen mellom betennelse i kroppen og hjertesvikt etter hjerteoperasjon brukte vi data fra 1000 pasienter som ble hjerteoperert ved St. Olavs Hospital i årene 2008 til 2010.

Disputas:

Kristin Sandal Berg har fått antatt avhandlingen Inflammation and Risk Prediction of Major Complications Following Cardiac Surgery, og disputerer torsdag 27. august kl. 12.15. Prøveforelesningen Frailty as a Risk Factor for Surgery er kl. 10.15 samme dag i KA11, Kunnskapssenteret.

Referanser:

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer