Author Archives: Kristina Jones

Det medisinske fakultet gjennom 40 år

Utsnitt av skulpturen "Opp-ned" utenfor Medisinsk teknisk forskningssenter. Foto: Jon Terje Fossland

Utsnitt av skulpturen «Opp-ned» utenfor Medisinsk teknisk forskningssenter. Foto: Jon Terje Fossland

For 40 år siden fikk Trondheim en medisinerutdanning. Det markerer begynnelsen for Det medisinske fakultet ved NTNU, som i 2015 feirer sitt 40-årsjubileum. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Studieliv

MR avslører skadeomfang etter hodeskade

Hvert år kommer mer enn 1500 pasienter med mindre eller større hodeskader til legevakten eller akuttmottaket på St. Olavs Hospital. Hodeskader kan gi nedsatt funksjon og plager senere i livet, men risikoen for slike senvirkninger er vanskelig å forutse. Stadig mer avansert MR-teknologi gjør det mulig å undersøke hvor skaden er lokalisert, hvor mye av hjernevevet som er skadet, og hvordan hodeskader kan føre til senere plager.

Professor Anne Vik leder TBI-gruppen som forsker på MR-teknologi og hjerneskade. Foto: Geir Mogen / NTNU

Professor Anne Vik leder TBI-gruppen som forsker på MR-teknologi og hjerneskade. Foto: Geir Mogen / NTNU

Traumatic Brain Injury Group (TBI-gruppen) ved Institutt for nevromedisin, NTNU, forsker på hvordan leger kan bruke MR-bilder fra hodeskadepasienter for å lettere vurdere hvordan pasientene bør følges opp på lang sikt.

– Røntgenundersøkelsen CT, som tar tverrsnittbilder av hjernen, er den vanligste metoden for å undersøke hjernen umiddelbart etter skaden, men MR gir spesielt gode bilder av hjernen og kan vise oss hvordan hjernen reagerer på en skade over tid, sier Anne Vik.  Hun er professor ved Institutt for nevromedisin ved NTNU og overlege i nevrokirurgi ved St. Olavs Hospital, og leder TBI-gruppen sammen med Asta Håberg, professor i nevrovitenskap.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Skader og ulykker

Are Holen takkes av

Professor Are Holen går av som pensjonist i mars 2015, og for å takke ham for mange års innsats holdt hans kolleger og venner ved Det medisinske fakultet og Institutt for nevromedisin en markering 19. november 2014.

Instituttleder Lars Jacob Stovner overrekker blomster og gave fra Institutt for nevromedisin, som takk for mange års innsats.

Som første instituttleder var Are Holen en av grunnleggerne av Institutt for nevromedisin. Her får han blomster og gaver fra nåværende instituttleder Lars Jacob Stovner.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Internasjonal forskningsdugnad for barnets beste

En ren sykdomsorientert tilnærming til barns ve og vel tar utgangspunkt i problemer, for så å diagnostisere og behandle. Gjennom den nye faglige tilnærmingen «Child well-being» utvikles kunnskap om hvordan positive aspekter av barns situasjon kan fremheves og styrkes, både for det enkelte barnet og i samfunnet generelt. Dette representerer et viktig tilleggsperspektiv.

9789048190621Den første tverrfaglige og internasjonale håndboken om «Child well-being» er nå utgitt. Håndboka, som er på hele 3000 sider fordelt på fem bind, gir en omfattende oversikt over forskning og kunnskap om dette tema.

– Forskning på «Child well-being» har sitt teoretiske utgangspunkt i positiv psykologi, og har fokus på barnets situasjon ut over bare problemer, symptomer og psykiske lidelser, forklarer Thomas Jozefiak.

Jozefiak er barnepsykiater og førsteamanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, og en av de over 200 bidragsyterne til boken.

– Det er vanskelig å finne en helt korrekt oversettelse av «Child well-being» på norsk, og det er i tillegg et begrep som brukes på mange ulike måter. «Well-being» handler både om barnets levekår og om dets subjektive erfaringer og følelser av hvordan det selv har det. Man kan kanskje bruke begreper som «livskvalitet», «trivsel» og «velvære», sier Jozefiak.

De mange bidragsyterne til boken representerer et stort spekter av faglige ståsted; fra barnepsykiatri, psykologi og pedagogikk til filosofi, sosialt arbeid, kriminologi, og en rekke samfunnsvitenskaper.  Med bidragsytere fra mange land, ikke bare amerikanske og europeiske, representerer boken en global tilnærming til tema.

Jozefiak har forsket på hvordan en kan måle livskvalitet hos både skoleelever og  barn og unge  som er i behandling i barne- og ungdomspsykiatrien, og hvordan behandleren kan få mest mulig riktig informasjon om barnas livskvalitet. Hans bidrag i boken handler om hvorvidt man kan stole på foreldrenes rapporter om livskvaliteten til sine barn.

Mer om boken:

Handbook of Child Well-Being: Theories, Methods and Policies in Global Perspective

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Generell helserelevans

Psykisk helse på timeplanen

Nesten 200 Trondheimselever fra videregående skole og deres lærere tok turen da Verdensdagen for psykisk helse ble markert med foredrag, film, stands og diskusjon i dag. Verdensdagen for psykisk helse skal fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden.

Klipper

Ruben Klipper engasjerte forsamlingen med fortellingen om sin oppvekst med diagnonsene Tourette og ADHD.

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge sto bak arrangementet sammen med Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved St. Olavs Hospital. Arrangementet skulle rette søkelyset på Verdensdagens slagord i år; «Se hverandre – gjør en forskjell», som handler om å forebygge mobbing og ensomhet, og gjøre oss bevisst på at vi alle kan utgjøre en forskjell i andres liv.

Gripende fortellinger

I sin åpningstale oppfordret varaordfører i Trondheim kommune Knut Fagerbakke alle til å være på vakt og se «det usynlige barnet», mens foredragsholder Ruben Klipper engasjerte forsamlingen med sin egen personlige historie.

Klipper snakket om sin oppvekst, og lot tilhørerne ta del i hvordan han opplevde å ha diagnosene Tourette syndrom og ADHD. Han fortalte om brutal mobbing, og om erfaringer med rus og psykiatri, men hans historie handlet også om støtte, håp og det å lykkes.

Fagfolk fra brukerorganisasjoner, tjenester og fra forsknings- og kompetansefeltet stilte på stand under arrangementet, slik at ungdommene fikk øke sin kunnskap om psykisk helse, og om hvor det er hjelp å få om man har det vanskelig.

Dagen ble avsluttet med visning av den sterke filmen «Engelen», som blant annet forteller hvor viktig det er å bli sett av de rundt seg. Filmen handler Lea som vokser opp i et hjem preget av manglende beskyttelse og rusmisbruk.

Verdensdagen for psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober. I Norge markeres dagen i perioden medio september til medio oktober.

Relatert blogginnlegg:

Se hverandre – gjør en forskjell

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Mental helse, NTNUmedicine

Vennlighet på forskningstorget

Blogger: Kristina Jones

God sosial støtte er viktig for den psykiske helsen både til barn og voksne. Det handler om fellesskap og omsorg, og at man føler seg sett og verdsatt. Manglende sosial støtte svekker evnen til å mestre påkjenninger og vanskelige livssituasjoner, og øker faren for psykiske lidelser.

RKBU på forskningtorget

I dag har forskere Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) stått på stand på forskningstorget i Trondheim.  «Vær en venn» har vi kalt standen.  Her inviterer vi besøkende til å si sin mening om hvordan de mener barn og voksne kan hjelpe noen som har det vanskelig.

RKBU skal utvikle kunnskap og kompetanse som fremmer barn og unges psykiske helse og som sikrer at barn får god omsorg og en trygg oppvekst. Forskerne ved RKBU ønsker å gjøre både barn og voksne bevisste på hva det betyr å være der for andre.

Barnas meninger har verdi

IMG_4596Den faglige kunnskapen ved RKBU skal imøtekomme den kunnskapen barn og unge har gjennom sine egne erfaringer. Barn og unge er ofte de største ekspertene på seg selv, dessuten er det jo dem kunnskapen fra RKBU skal komme til gode. Derfor inviterer vi barn unge til å si hva de mener, fordi deres tanker og meninger er viktige.

Her kan du se noen av meningene til barn som har vært innom standen vår i dag:

 IMG_4639  IMG_4637 IMG_4636 IMG_4632 IMG_4631 IMG_4625

Vi er på forskningstorget i morgen også, og vil gjerne ha besøk av flere som kommer sier sin mening!

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Mental helse, NTNUmedicine

Et trygt hjem?

Blogger: Kristina Jones

Trygghet, omsorg og gode relasjoner er ting vi forbinder med et normalt hjem. For barn og ungdom i barneverninstitusjoner er institusjonen deres hjem i den perioden de bor der. Muligheten for å leve et så normalt liv som mulig settes imidlertid på prøve når det oppstår situasjoner der det brukes tvangstiltak.

De siste årene har antallet rapporterte tvangstiltak mot beboere i barnevernsinstitusjoner i Norge økt, samtidig som antallet barn og unge plassert på institusjon har vært stabilt.

I en artikkel i tidsskriftet Norges Barnevern skriver seniorforsker Gro Ulset og seniorrådgiver Torill Tjelflaat ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge om hvordan oppsyn, kontroll og tvangsbruk virker inn på det sosiale livet i barneverninstitusjoner.

Illustrasjonsbilde: Jente med ryggsekk

Erfaringer ungdommene hadde i forbindelse med tvang passet ikke inn i deres bilde av et trygt hjem. Illustrasjonsfoto: Photos.com

Hvordan oppleves tvang?

«Jeg har sett det mange, mange ganger (…). Jeg har sett at de har blitt lagt i bakken, at de har brukt fysisk makt over dem. Både de voksne og ungene roper til hverandre. Det er veldig, veldig skremmende i starten, men så blir det bare vanlig til slutt. Jeg blir ikke redd og skremt lenger. Det blir nesten som å se på en film.»

Slik beskriver en jente sin opplevelse av å være vitne til tvangssituasjoner i Ulset og Tjelflaat sin studie av tvang i barneverninstitusjoner. De har intervjuet elleve ungdommer på 16 og 17 år ved flere institusjoner. Nesten alle hadde vært direkte utsatt for tvangstiltak, mens alle hadde vært vitne til situasjoner med tvang.

Målet med studien var å sikre kunnskap om ungdommenes opplevelse og forståelse av situasjoner hvor tvang ble benyttet, med utgangspunkt i deres egne livsverdener – de konkrete virkelighetene de lever og erfarer i.

Ungdommene opplevde tvangssituasjoner som skremmende og krenkende, samtidig som de ble oppfattet som en normal del av institusjonslivet. De forsto tvang som noe som skjedde mot noen mot ens vilje, og at ens mening ikke ble tatt hensyn til. Ungdommene trakk frem eksempler som å bli fratatt bevegelsesfriheten, utsatt for fysisk makt eller vold, lagt i bakken og holdt nede, låst inne på et rom, flyttet til et annet sted, eller fratatt personlige eiendeler.

Ønske om en forståelig forklaring

I mange tilfeller opplevde ungdommene at det var prosedyren med å skrive formell tvangsprotokoll som utgjorde forklaringen av en tvangssituasjon i ettertid. En del av ungdommene følte at det helst var de ansattes versjon som kom fram i protokollen som blir overlevert til fylkesmannen for tilsyn. Selv hadde de behov for å bli forklart ting på en forståelig måte, og kunne gi uttrykk for følelser uten at de ble bedømt som riktige eller gale.

Også de som var vitne til tvangssituasjoner hadde behov å forstå. I følge ungdommene hadde institusjonene ingen bestemt praksis knyttet til oppfølging av beboere som var vitne til tvang.

Utbredt bruk av tvangstiltak syntes å ha betydning for hvordan ungdommene tolket institusjonene, det ble vanskelig for dem å forstå institusjonen som et hjem, i følge Ulset og Tjelflaat. For ungdommene i studien var et hjem noe de forbandt med trygghet, mens erfaringer de hadde med tvang passet ikke inn i deres bilde av et trygt hjem.

Ungdommene ønsket å bli hørt og tatt hensyn til i forbindelse med spørsmål om tvang. De uttrykte et behov for å forstå for å kjenne trygghet.

Kilde:

Ulset, Gro og Tjelflaat, Torill (2013). Ikke et sted å kalle et hjem? Betydningen av tvangsbruk ved opphold i barneverninstitusjon. Norges Barnevern nr. 2 – 2013, s. 68-83.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger