Spør en forsker: Blodtyper og foreldreskap

Hvis begge foreldre har blodtype B, kan de da få et barn med blodtype AB?

 

Vibeke Videm. Foto: Geir MogenSvar fra Vibeke Videm,
professor

 

Det kjappe svaret på dette spørsmålet er: «nei» – det grundige svaret er: «det er ikke umulig».

Først litt om ABO blodtypesystemet, som er det viktigste og mest kjente av de mange blodtypesystemene som finnes. På overflaten av de røde blodlegemene finnes en sukkerkjede. Personer av blodtype A har et enzym om omdanner sukkerkjeden litt, og vi kaller den da for A-antigenet. Personer av blodtype B har et enzym som omdanner sukkerkjeden på en litt annen måte, og vi kaller denne versjonen av sukkerkjeden for B-antigenet. Personer av blodtype O, som også kan skrives som tallet 0, har ikke noe enzym og beholder den opprinnelige versjonen av sukkerkjeden.

Arv av blodtyperVi arver én utgave av enzymet – eller O-varianten uten enzym – fra hver av foreldrene våre.

Får vi A fra begge eller A fra den ene og O fra den andre, blir blodtypen vår A. Får vi B fra begge foreldrene eller B fra den ene og O fra den andre, blir blodtypen vår B. Får vi A fra den ene og B fra den andre, blir blodtypen vår AB. Og arver vi ikke enzym fra noen av foreldrene, blir blodtypen OO (eller «null»). Man vet vanligvis ikke om en person av blodtype A er AA eller AO, eller tilsvarende om noen med blodtype B er BB eller BO. B-foreldrene i spørsmålet kan derfor vanligvis bare få barn som er BB, BO eller OO, avhengig av om de selv var BB eller BO. Det forklarer det kjappe svaret ovenfor.

I virkeligheten er ikke forholdene så enkle. En meget sjelden gang kan enzymet være endret i eggcellen eller sædcellen som blir til det nye barnet, og da kan det dukke opp en uventet A som i spørsmålet. Det er nemlig veldig lite forskjell på de to utgavene av enzymet. Vanligere er det nok med feil i forbindelse med blodtypingen, for eksempel at prøver blir forbyttet. Ikke så sjelden erfarer vi også at personer husker feil med hensyn til hvilken blodtype de selv er, slik at Blodbanken har påvist en annen blodtype enn de selv mener å huske. Derfor pleier Blodbanken alltid å gjenta ABO-typing i to forskjellige prøver før vi konkluderer med hva som er riktig blodtype, for eksempel før en pasient får blodoverføring.

Og så kommer den forklaringen som kan skape uro, nemlig at den antatte faren ikke er den virkelige faren, eller evt. at barnet er unnfanget etter eggdonasjon. Hvis slike forhold ikke er kjent i familien, kan blodtypesvarene som i spørsmålet være vanskelige å håndtere. Derfor er det viktig å være klar over at det er mange år siden man brukte ABO-typing som grunnlag for utredning av farskap – denne metoden regnes for å ha altfor mange feilkilder slik at konklusjonene kan bli gale. I dag finnes langt bedre metoder hvor man typer andre arvelige genetiske variasjoner. Man typer dessuten alltid mange forskjellige slike genetiske variasjoner for å kunne trekke sikre nok konklusjoner. På hjemmesiden til Folkehelseinstituttet, som utfører slektskapsanalyser, finnes mer informasjon om de aktuelle metodene.

Men før man gir seg i kast med slektskapsutredning på bakgrunn av ABO-typer som tilsynelatende ikke stemmer, er det viktig å tenke igjennom om dette virkelig er noe man trenger å vite svar på. Blodbanken tar seg av det som er nødvendig for å sikre riktige blodtransfusjoner, så man trenger i alle fall ikke å engste seg av den grunn. Noen har vært opptatt av blodtyper pga. den såkalte «Blodtypedietten», som angir at personer med ulike ABO-typer skal ha forskjellig kosthold. Det er det ingen vitenskapelig dekning for – noe det også kan være nyttig å vite.

 

Leave a Comment

Filed under Blod, NTNUmedicine, Spør en forsker