Tag Archives: spør en forsker

Spør en forsker: Trening og atrieflimmer

I denne utgaven av “Spør en forsker” lurer en leser på om han kan ta for hardt i under utholdenhetstrening. Forsker Jan Pål Loennechen fra  Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk svarer.

Spørsmål:

Hei, jeg lurer på om det er belegg i forskningen for at det er mulig å ta i for hardt på trening og dermed pådra seg hjerteproblemer. Jeg har selv hatt det travelt i høst og har tenkt at jeg bør ta i ekstra hardt på trening (spinning) når jeg først har trent. Nå kan det virke som om jeg har fått atrieflimmer, og jeg lurer på om det kan være en sammenheng. Jeg har alltid trodd at det er utelukkende bra å ta i skikkelig når man driver med utholdenhetstrening.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, Hjerte-kar, Spør en forsker

Spør en forsker: Myelomatose

I denne utgaven av «Spør en forsker» har vi fått flere spørsmål om myelomatose. Forsker Tobias Slørdahl fra Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin svarer utdypende om medikamentforskning, døde myelomceller og farge og størrelse på cellene. Slørdahl

Spørsmål:

Jeg ser at det forskes på effekten Artesunat kan ha i kampen mot veksten av myelomceller. Kan det da også tenkes at andre medikamenter som benyttes mot malaria, som f. eks Doxycycline, kan ha en tilsvarende effekt? Hva med andre antiparasittiske medikamenter som f. eks. Ivertecmin og Albendazole, eller en kombinasjon av disse?

Svar:

Det er riktig at vi forsker og har forsket på effekten av artesunat. Noen av resultatene våre ble publisert i European Journal of Hematology i 2013.Her viste vi at dette anti-malaria medikamentet førte til at kreftcellene vokste mindre og at de døde. Vi har tidligere rapportert at mange myelomceller er avhengig av proteinet MYC for å overleve. I denne studien fant vi at artesunat reduserer nivået av MYC i cellene og dette kan være forklaringen på at cellene dør når de behandles med artesunat. Dette er trolig en annen mekanisme av medikamentet enn det som utnyttes i malariabehandling, men forskning har vist at artesunat virker på flere ulike mekanismer i celler. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Kan jeg følge CERGs treningsprogram etter kreftbehandling?

Spørsmål:

Jeg lest om at NTNU har et treningsprogram som i løpet av 7 uker kan gi deg en mye bedre fysikk. Min bakgrunn er fotball, håndball og løping. Fikk en kreftdiagnose for 1,5 år siden, føflekk. Det ser ut til å gå bra da jeg er til kontroll hver 3.måned. Håper nå å komme i gang med trening igjen, men trenger å ha ett opplegg og ett mål. Er det mulig å følge det opplegget dere har utarbeidet på individuell basis?

Øivind Rognmo Forsker ved CERGSvar fra: Øivind Rognmo
Forsker ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Svar:

Hei

Dette programmet er laget nettopp for å komme i gang med treningen, og kunne gjøre det effektivt. Jeg vil tro at du vil være midt i målgruppa for å teste det ut. Programmet finner du her!

Les flere blogginnlegg om CERGs egen forskning og andres forskning på trening som medisn på CERG-bloggen her!

1 Comment

Filed under NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Forbehandlingen til høydosebehandling (HMAS) ved myelomatose

Spørsmål:

Dagens behandling av (med eller uten ASCT) baserer seg på en kombinasjon av tre medikamenter (VCD: velcade, cyklofosfamid, dexamethason) i henholdt til Nasjonalt handlingsprogram. I en rapport der Ander Waage står som medforfatter  står det: «The triplet VTD induction therapy was associated with significantly higher CR and ≥ VGPR rates compared to VCD».
Hva er grunnen til at VTD ikke nevnes i det nasjonale handlingsprogrammet? Betyr dette at VTD ikke tilbys i Norge i dag?

 

Svar fra: Anders WaageAnders_Waage
Avdelingssjef, Avdeling for blodsykdommer, St Olavs hospital
Professor,  Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU og KG Jebsensenteret for myelomatoseforskning

Først en kort redegjørelse av høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS). Denne behandlingen gis til pasienter under 65-70 år. Den består av 1) forbehandling (induksjonsbehandling)  med 4 kurer, 2) høsting av stamceller fra pasienten. Disse legges i fryseboksen, 3) høydosebehandling med melfalan og tilbakeføring av stamcellene.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Tarmkreft hos pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom

Spørsmål:

Det er kjent at de kroniske tarmsykdommene ulcerøs colitt og Crohns sykdom kan gi økt risiko for tarmkreft. Spørsmålet er hvorfor det noen ganger bare blir på betennelsesstadiet, mens det andre ganger utvikler seg til kreft? Når eventuelt muterer det?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Kreft, Munnhule og fordøyelsessystemet, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Sykehusvalg ved operasjon av prostatakreft

Spørsmål:

Prostatakreft

Det jeg egentlig forøker å finne svar på er: Hvor mye energi bør man legge i et forsøk på å hindre en ukjent reduksjon i livskvalitet etter en operasjon?
(Illustrasjonsbilde: iStock)

Jeg er en mann på 58 år som har fått påvist prostatakreft med Gleasonscore på 7. Hvilken type behandling jeg skal få er ikke besluttet. Jeg vurderer operasjon på en renomert høyvolum-institusjon i utlandet som et aktuelt alternativ. Jeg kjenner på en usikkerhet knyttet til resultater og kvalitetsvariasjon i helsevesenet. Å få et bedre beslutningsgrunnlag er blandt de største utfordringene jeg har i min situasjon og resultatene av deres prosjekt for å kartlegge livskvalitet etter prostatabehandling vil være svært interessante.

Selv om resultatene av deres forskningsprosjekt ikke foreligger ennå, kan dere si noe om hvilke institusjoner som tilhører det dere kaller «høyvolum-institusjonene» her i landet, samt deres forskningsresultater sammenlignet med øvrige sykehus?

Hva er kriteriene for å karakterisere en nervebesparende operasjon som vellykket: At man klinisk sett kan få ereksjon, at man kan penetrere partner med en gitt frekvens eller at man kan oppnå orgasme ved samleie?

Det jeg egentlig forøker å finne svar på er: Hvor mye energi, penger og bekymringer bør jeg legge i et forsøk på å hindre en ukjent reduksjon i livskvalitet etter en forhåpentligvis helbredende behandling? Eller bør jeg heller innstille meg på å forsone meg med at livet og livssituasjonen forandrer seg uansett?

 

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer, Spør en forsker

Spør en forsker: påvirker gjær immunsystemet?

kvinne skjærer brødNettmagasinet Forskning.no hadde nylig saken  «Blir man overvektig av gjær«, som fortalte om en studie fra St. Olavs Hospital og NTNU der resultatene kan tyde på at det er en sammenheng mellom overvekt og gjær. Saken vakte interesse og nysgjerrighet hos folk, deriblant en av følgerne våre på Facebook, som spør:

Kan dere si mer om hvordan gjær kan påvirke immunsystemet?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: En sammenheng mellom kronisk infeksjon og brystkreft?

Er det noen ved forskningssenteret CEMIR som forsker spesielt på sammenhengen mellom kronisk infeksjon og brystkreft? Hvordan kan man vite at man har en infeksjon i brystet hvis det ikke er noen ytre synlige tegn og det ikke vises på en CRP?

 

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Blodtyper og foreldreskap

Hvis begge foreldre har blodtype B, kan de da få et barn med blodtype AB?

 

Vibeke Videm. Foto: Geir MogenSvar fra Vibeke Videm,
professor

 

Det kjappe svaret på dette spørsmålet er: «nei» – det grundige svaret er: «det er ikke umulig».

Først litt om ABO blodtypesystemet, som er det viktigste og mest kjente av de mange blodtypesystemene som finnes. På overflaten av de røde blodlegemene finnes en sukkerkjede. Personer av blodtype A har et enzym om omdanner sukkerkjeden litt, og vi kaller den da for A-antigenet. Personer av blodtype B har et enzym som omdanner sukkerkjeden på en litt annen måte, og vi kaller denne versjonen av sukkerkjeden for B-antigenet. Personer av blodtype O, som også kan skrives som tallet 0, har ikke noe enzym og beholder den opprinnelige versjonen av sukkerkjeden.

Arv av blodtyper Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: hvordan angriper lepra kroppen?

Spørsmål

Vi er to jenter som har et biologiprosjekt om lepra. Vi finner ikke mye om hvordan bakterien angriper og vandrer i kroppen. Kan du hjelpe oss med dette?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Spør en forsker