Gjesteblogger: Professor Siri Forsmo
Spørsmål:
Melk skal være godt for skjelettet, og vi nordmenn drikker mye melk. Har vi bedre skjelett enn andre mennesker fra andre land?
Melk er godt – men hjelper det på skjelettet?
Svar:
Skjelettet er består av kalk, og det er grunnstoffet kalsium som er den viktigste byggestenen. Kroppen trenger kalsium i mange livsviktige prosesser, f.eks. for at hjertet skal slå. Siden skjelettet inneholder så mye kalsium fungerer det også som et kjempestort reservelager for livsnødvendig kalsium. Er det for lite kalsium i maten vi spiser, vil kroppen begynne å hente kalsium fra “reservelageret”. Etter litt tid vil det gjøre skjelettet svakere slik at man lettere kan brekke bein. Det er derfor viktig at vi tilfører kroppen nok kalsium gjennom maten for et sterkt skjelett.I Norge er melk og melkeprodukter den viktigste, vanligste og billigste kalsiumkilden. Slik har det vært i hundrevis av år. I andre land kan det være andre matvarer som inneholder nødvendig kalsium. I noen kulturer spises mye insekter (f.eks. maur, gresshopper), og de inneholder ekstremt mye kalsium.
Det er riktig at vi i Norge har drukket mye melk sammenlignet med noen andre land. I verden finnes det flere folkeslag som ikke tåler melk fordi de med alderen mister evnen til å fordøye melkesukkeret. Dette er særlig i kulturer der det finnes mange andre kalsiumrike næringsmidler.
Mange evolusjonsforskere mener at evnen til å kunne fordøye melkesukkeret har vært avgjørende for hvilke mennesker som vandret nordover etter siste istid og ikke minst for hvem som overlevde. Det har dermed vært en viss genetisk seleksjon basert på evnen til å fordøye melk gjennom hele livet. Nå må det sies at alle mennesker er født med evnen til å fordøye melk ettersom vi er pattedyr og får morsmelk. Denne evnen forsvinner hos mange med alder, men altså ganske sjeldent blant nord-europeere.
Melkekonsumet i Norge har gått ganske mye tilbake de siste 10-20 årene, og vi konsumerer ikke lenger så veldig mye melkeprodukter sammenlignet med andre land. Det kan gi grunn til bekymring fordi vi ikke har erstattet dette tapte kalsiuminntaket med andre gode kalsiumkilder.
Har vi et bedre skjelett enn mennesker fra andre land? Hvis du med “bedre skjelett” mener et sterkere skjelett, mindre utsatt for brudd, så er svaret helt klart nei. I Norge brekkes mye bein. De fleste bruddene skjer i ungdomsår og i eldre år.
Bruddene blant ungdom henger mest sammen med sport, fart og ulykker, såkalte høyenergibrudd. Eldre mennesker er mest utsatt for såkalte lavenergibrudd. Dette er brudd som skjer etter påvirkning av relativt lite ytre kraft som f.eks. at personen ramler på gulvet fra stående stilling og brekker lårhalsen. Forklaringen er at skjelettet hos alle blir svakere med alder.
Hos noen kan skjelettet bli så svakt at vi kaller det osteoporose (beinskjørhet). De vanligste bruddene som skyldes beinskjørhet er lårhalsbrudd, håndleddsbrudd og brudd/sammenfall i ryggvirvel. Norge har en av de høyeste forekomstene av slike brudd i verden. Noen sikker forklaring på dette har vi ikke, men mye skyldes nok gener ved at nord-europeere fra naturens side har et “slankere” skjelett enn andre folkeslag, f.eks. afrikanere. Skjelettet vårt er dermed heller ikke så sterkt. Andre forklaringer har med livsstil å gjøre, røyking er f.eks veldig dårlig for skjelettet, og nordmenn har inntil de siste årene røkt ganske mye.
Det er et paradoks at selv om vi har hatt et høyt inntak av melkeprodukter i Norge, så har vi mest brudd blant nesten alle land i verden. Det er viktig å huske på at kalsium i kosten ikke er eneste kilde til et sterkt skjelett.
Kroppen trenger D-vitamin for å nyttiggjøre seg kalsium fra maten, og det er mange som ikke får nok D-vitamin, særlig om vinteren i Norge. D-vitamin finnes i mange matvarer, men fet fisk (eks. laks, makrell, sild) eller tran er den beste og enkleste kilden i Norge. Forøvrig bør man passe på å spise sunt og variert med mye grønnsaker. De inneholder vitaminer og ofte kalsium.
Denne teksten ble første gang publisert på våre nettsider 10.12.2012