Blogger: Ingunn Ranøyen
Ranøyen er stipendiat ved RKBU Midt-Norge
Den siste uka har det vært stort mediefokus på psykiske vansker blant ungdom. Modige musikere som Lene Marlin og Mari Boine har stått frem med depresjon, selvmordsforsøk og sosial angst. De har fortjent fått ros for å bidra til å redusere skam knyttet til psykiske lidelser. I et VG-intervju forrige helg gjengis funn fra en studie vi nylig har publisert i Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. Vi fant at svært mange ungdommer rapporterer høye nivåer av symptomer på sosial angst, noe som viser at dette er et relativt vanlig fenomen blant unge.
Foto: Thinkstockphotos.com
Men hva er egentlig sosial angst? Er det noen forskjell på sjenerte og sosialt engstelige?
Forskning finner at flere sjenerte enn ikke-sjenerte er sosialt engstelige. Likevel er faktisk en stor andel av de sjenerte ikke sosialt engstelige. Individer med sosial angst har derimot større problemer og er mer hemmet i dagliglivet enn sjenerte. Dette tyder på at tilstandene er relaterte, men at vi ikke kan sette likhetstegn mellom sosial angst og sjenanse.
Personer med sosial angst frykter de vil si eller gjøre noe pinlig eller bli vurdert av andre. De har en sterk redsel for å bli oppfattet som dumme, kjedelige eller ikke bli likt. Disse bekymringene kan bli så store at sosiale situasjoner unngås eller utholdes med intenst ubehag som skjelving, hjertebank, kvalme, svimmelhet og konstant selvkritikk.
”Sosial angst kan stenge deg inne – og dermed ute fra livets møtesteder; skole, arbeid, vennskap, kjærlighet. – T. Foss”
Sosial angst er assosiert med lav livskvalitet, lav utdanning, økt arbeidsledighet, depresjon, rusproblemer og selvmord. Det er derfor viktig å oppdage lidelsen tidlig for å redusere de negative konsekvensene.
Vår studie viser at symptomene er vanskelige å oppdage, og vi undersøkte derfor faktorer assosiert med sosial angst fordi disse kan være lettere å se. Vi fant flere faktorer relatert til sosial angst:
-
har skolevansker (lese- og skrivevansker, problemer med å forstå hva læreren underviser)
-
blir mobbet
-
har symptomer på anoreksi og bulimi (dette var ikke begrenset til jenter)
-
føler seg plaget av kviser
”Bare vær redd, for det er vi også” – T. Foss
Vi mener det er viktig at foreldre, lærere og helsepersonell ser etter og spør om sosial angst hos unge med disse problemene. Individer med sosial angst innrømmer gjerne ikke problemene før de blir spurt direkte. Kognitiv atferdsterapi er den anbefalte behandlingen for sosial angst og har god effekt.
Forskning indikerer også at selvhjelp kan være nyttig for å mestre sosial angst, gjerne i kombinasjon med profesjonell terapi. For eksempel kan sosial angst-grupper på internett være støttende og trygge møtesteder hvor erfaringer utveksles. Sosial angst er vanskelig, men det finnes håp.
”Vi tror vi er ganske spesielle og sære. Kanskje til og med unormale og dumme, fordi vi frykter noe så ufarlig som… mennesker. Men mailinglista forteller noe annet. Det er mange som sliter med dette. Mailinglista er et møtested. (…) Hvis du er redd og søker trygghet, så meld deg på. For vi er redde vi også, men ikke fullt så redde som i går… – T. Foss”