Av Veronika Paulsen, seniorforsker NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering.
Tekstkonsulent:
Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er det over 11 000 barn og unge som har fosterhjem som hjelpetiltak. Fosterhjem er private familier som tar vare på barn og unge som av ulike grunner ikke kan bo sammen med sine biologiske foreldre. Formålet er å sikre barna en stabil og trygg oppvekst med gode omsorgsvilkår.
Hvorfor er opplæring viktig?
Både opplæring og veiledning er avgjørende for vellykkede fosterhjemsforhold. Ansvaret for opplæring og veiledning av fosterhjemmene er fordelt mellom Bufetat og barneverntjenesten i kommunen. I Norge må alle som skal bli fosterforeldre gjennomføre et PRIDE-kurs. PRIDE står for Parent Resources for Information, Development and Education. Grunnopplæringen er organisert som en pakke på ti kursseminar/moduler, og beskrives ofte som omfattende.
Flere studier viser at opplæring av fosterforeldre er et viktig ledd for å skape fosterhjem av høy kvalitet hvor både barna og de voksne trives og opplever tilknytning og mestring (Festinger & Baker, 2013) [1]. Blant annet ser opplæring ut til å redusere risikoen for brudd i plasseringen.
På tross av at barn, barnevern og opplæring har vært og er et høyt prioritert område i Norge, er det en relativt stor andel av fosterforeldre som velger å avslutte sitt forhold som fosterforeldre. Dette, samtidig med det konstante behovet for fosterhjem, viser at det trengs tiltak som kan bidra til å redusere antall brudd i fosterhjemmene.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Hva er en meta-studie?
Som forskere innen feltet psykisk helse og barnevern ønsket vi å se nærmere på dette, og finne ut av hva som allerede fantes av kunnskap på området. Noen ganger gjør man forskning for å finne ut av en problemstilling eller utfordring, eller belyse etablert kunnskap på hittil uutforskede måter. Andre ganger handler vitenskap og forskning om å gjøre såkalte meta-analyser, hvor man søker etter all forskning gjort på en konkret problemstilling og sammenstiller resultatene for å belyse en konkret problemstilling. Vi gjorde nylig dette på problemstillingen[2]: Hva vet vi om fosterforeldres tilfredshet, oppfatninger og opplevelser av opplæring?
Lite forskning på fosterforeldrene egne opplevelser
Det viser seg at forskning på fosterforeldres egne opplevelser av funksjon og rolle er et lite utforsket område. Kun 13 fagfellevurderte studieromhandlet vår problemstilling, og de fleste av disse var fra USA.[3] Mange har skrevet om utfordringene med fosterhjem sett fra de profesjonelles synspunkt, men svært lite er skrevet om fosterforeldres erfaringer.
De artiklene hvor det var gjort kvantitative undersøkelser, det vil si at man har brukt spørreskjema og statistikk for å samle informasjon, fortalte at fosterforeldre er relativt godt fornøyd med den opplæringen de får. Når man stiller mer åpne spørsmål eller gjennomfører intervjuer, altså kvalitative data, kommer det imidlertid frem at flere fosterforeldre ytrer ønske om mer opplæring og veiledning.
Spesielt ønsker foreldrene mer spesialisert opplæring knyttet til foreldrerollen og forskjellige aspekter ved barnas fungering og helse. I tillegg var det behov for mer praktisk opplæring (f.eks. rollespill) og flere fosterforeldre uttrykte at de foretrakk fleksible opplæringsformer, som for eksempel web-baserte moduler – kombinert med mer tradisjonelle opplæringsformer.
Mulige tiltak
Vår gjennomgang av forskningslitteraturen om fosterforeldre viser flere forbedringsområder med tanke på opplæring av fosterforeldre. Vi har på bakgrunn av dette noen mulige forslag for å videreutvikle modul-basert trening for fosterforeldre i kommende år. Et viktig punkt er at man i forkant av et kurs bør kartlegge hva slags kunnskap fosterforeldrene trenger når opplæringen skal finne sted. Fosterforeldre er forskjellige, og har forskjellig bakgrunn og kompetanse. For å sikre mer treffsikre kurs bør derfor de som organiserer og gjennomfører kursene ta høyde for at fosterforeldrene har ulik kunnskaps- og erfaringsbakgrunn.
I tillegg bør det tas hensyn til avstander, tidsaspektet og den lokale konteksten. For mange fosterforeldre kan det være lang avstand til stedet hvor opplæring og veiledning finner sted, noe som gjør at det kan være tidkrevende å delta. Dette gjør at det er god grunn til å utnytte potensialet som ligger i online-opplæring, både for å øke effektiviteten og for å gi fosterforeldre tilgang til kurs uansett hvor de bor. Det er også behov for mer forskning knyttet til opplæring av fosterforeldre og fosterforeldrenes egen opplevelse og erfaringer.
PS! Dette blogginnlegget er også publisert på Tilbeste.no.
Artikkelforfatterne:
Veronika Paulsen, seniorforsker NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering.
Tekstkonsulent:
[1] Festinger, T., & Baker, A. J. (2013). The quality of evaluations of foster parent training: An empirical review. Children and Youth Services Review, 35(12), 2147-2153.
[2] Kaasbøll, J., Lassemo, E., Paulsen, V., Melby, L., & Osborg, S. O. (2019). Foster parents’ needs, perceptions and satisfaction with foster parent training: A systematic literature review. Children and Youth Services Review.
[3] Fagfellevurderte artikler betyr det vil vitenskapelige artikler som er 1) forskningsbasert, og 2) vurdert av andre forskere før de gis ut.