Blogger: Kristin Taraldsen
Fysioterapeut og postdoktor,
Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) ved Institutt for nevromedisin
Framtidas utfordring med flere eldre i befolkningen gjør at vi må tenke nytt for å sikre at flere eldre holder seg friske og aktive. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmodell med fokus på tidlig innsats for at flere eldre skal få anledning til å være selvstendige og aktive i egne liv så lenge de ønsker det.
Det satses på hverdagsrehabilitering. Over 80 norske kommuner er i gang. Først når resultatene fra følgeforskningen i Norge foreligger kan vi evaluere om vi har lykkes med denne satsningen.
Hverdagsrehabilitering innebærer nye måter å arbeide på. Målet er å gi eldre hjelp til å mestre hverdagen og delta aktivt i eget liv, men i motsetning til tradisjonell tenkning hvor man er opptatt av hva den enkelte trenger hjelp til ønsker nå kommunene å dreie fokuset fra tiltak som kompenserer for dårligere helse til tiltak som fremmer egne ressurser og helse.
«Vanlig» rehabilitering som for eksempel innsatsteam eller annen rehabilitering i hjemmet, eller opptrening på rehabiliteringsinstitusjoner, er for de som trenger spesifikk rehabilitering av tverrfaglige team. Målgruppen for hverdagsrehabilitering er ikke disse. Her ønsker man å nå hjemmeboende eldre i tidlig fase som når de opplever redusert mestring i hverdagslivet sitt.
Hjemmetjenesten viktig for å identifisere eldre som er i risiko for å tape funksjon. Dette må gjøres aktivt, og krever en hjemmetjeneste som jobber tverrfaglig med fokus på å holde flere aktive i eget liv lengst mulig. Gjennom deltakelse i meningsfulle aktiviteter er målet å bevare funksjon og helse i eldre år.
Fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere i hjemmetjenesten får dermed nye oppgaver og roller i hverdagsrehabilitering. Hovedoppgaven blir ikke som behandlere, men som veiledere av hjemmetjenesten for eksempel «hjemmetrenere» som er de som gjennomfører tiltakene sammen med bruker. Disse «hjemmetrenerne» er uten formell rehabiliteringskompetanse, men følges opp av helsepersonell som skal sikre et faglig forsvarlig tilbud.
Rapporten «Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering» som prosjektet «Hverdagsrehabilitering i Norge» leverte til HOD gir eksempler på god praksis. Hverdagsmestring er det forebyggende og rehabiliterende tankesettet som styrer hverdagsrehabilitering. Rapporten er ment som et grunnlag for kommuner som forbereder seg til oppstart, og beskriver hva som kjennetegner hverdagsrehabilitering.
Det vil fortsatt være behov for «vanlig» rehabilitering for eldre i Norge. Hverdagsrehabilitering tar ikke over for disse tjenestene. I et innlegg på bloggen til Ivar Johansen, bypolitiker i Oslo, framheves viktigheten av at faglighet og at pasientens beste ikke må tape mot kortsiktig tenking og pressede bydelsbudsjetter.
Eldre som har behov for spesifikk rehabilitering vil ikke ha nytte av hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering handler om en annen og ny brukergruppe, som skal nås tidlig før behov for spesifikke tiltak er oppstått. Kommunene kan derfor ikke starte hverdagsrehabilitering på bekostning av lovpålagte rehabiliteringstilbud.
Hverdagsrehabilitering er en tverrfaglig arbeidsform hvor kompetanse hos fagutøvere som er involvert, er viktig. I et innlegg i Fysioterapeuten beskriver Randi Granbo og Sylvi Sand om hvor viktig det er at fysioterapeutene engasjerer seg i hverdagsrehabilitering i Norge. De beskriver hverdagsrehabilitering som en måte å jobbe på som kan være utfordrende, og at det stilles krav til gode fagutøvere som må jobbe på en ny måte enn hva som er vanlig ellers.
Rollen til fagutøverne i hverdagsrehabilitering krever kompetanse hos den enkelte, som må skille de som har behov for spesifikk rehabilitering fra de som har nytte av hverdagsrehabilitering.
Hverdagsrehabilitering engasjerer. For alle helsearbeiderne som er involvert, er det et felles tankesett at aktivitet og trening kan inkluderes i hverdagen til brukerne. Målet er å dreie innsatsen overfor denne brukergruppen fra passiv omsorg og hjelp, til aktivitet og forebyggende tiltak.
Det er stor entusiasme i fagmiljøene i kommunene, og mange gode brukerhistorier tilsier at dette er en riktig måte å jobbe på. Det blir spennende å følge evalueringene som kommer, som kan si noe om dette er en rehabiliteringsform som i tillegg til å gi økonomisk gevinst, faktisk gir flere selvstendige eldre som også kan bo hjemme lenger.
For en innføring i hva som ligger i denne arbeidsformen og hvorfor det er behov for hverdagsrehabilitering i Norge, anbefales boka «Hverdagsrehabilitering» (red. Hanne Tuntland og Nils Erik Ness) som kom ut i 2014. Boka gir både teoretiske og praktiske tips til alle som er i gang med hverdagsrehabilitering eller som skal i gang med hverdagsrehabilitering i kommunen.