Bloggere: Hilde Grimstad og Erik Ingebrigtsen
Fredag 12. september sendte dekan Stig A. Slørdahl en høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet, med NTNUs innspill til et nytt forslag som erstatter den forkastede planen om å åpne for at fastleger kunne reservere seg fra henvisning til abort.
Våren 2014 raste debatten om fastleger skulle gis mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort. Debatten utløste et sterkt engasjement både fra de som ønsket en slik rettighet for fastlegene, og fra de som var kritiske til regjeringens forslag. Den foreslåtte modellen var resultat av en avtale mellom regjeringspartiene og Kristelig folkeparti. Meningsmålinger, viste at en stor andel av befolkningen mente at dette var et dårlig forslag. På kvinnedagen 8. mars var det massemobilisering i mange byer. En undersøkelse i Norsk medisinstudentforening høsten 2013 viste at hele tre fjerdedeler var negativ til å innføre reservasjonsrett. Samtidig var det et mindretall både i befolkningen og blant legene som ivret svært sterkt for en endring av det eksisterende regelverket.
NTNU var kritisk til det første høringsforlaget om reservasjonsretten
Ved NTNU fikk Det medisinske fakultetet ansvar for å utforme institusjonens høringssvar. Dekan opprettet en gruppe bestående av professorene Linn Getz og Berge Solberg, studentrepresentant Erlend Frøland og prodekan Hilde Grimstad. Konklusjonen, som dekan Stig A. Slørdahl tidligere har beskrevet i en blogg, var at NTNU var kritisk til høringsforslaget om reservasjonsrett.
Verken hensynet til abortsøkende kvinner ELLER hensynet til legers samvittighetsfrihet talte for forslaget. Det er kanskje særlig det siste punktet som skilte NTNUs høringssvar fra andre innspill.
Verken hensynet til abortsøkende kvinner ELLER hensynet til legers samvittighetsfrihet talte for forslaget. Det er kanskje særlig det siste punktet som skilte NTNUs høringssvar fra andre innspill. Det medisinske fakultet og NTNU mente at leger i kontroversielle spørsmål bør kunne reservere seg mot “å utføre eller assistere til handlinger som strider mot ens samvittighet”. I abortspørsmålet sikres dette ved at abortloven sier at helseforetakene skal ta hensyn til personell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere under abortinngrep.
Fastlegens rolle i årsakskjeden er en helt annen enn for de som arbeider ved avdelinger der inngrepene foretas. NTNU uttalte at fastlegen i praksis ikke “henviser” til abort, i den betydningen som vanligvis legges i ordet. Det er kvinnen som begjærer abort.
Selvbestemt abort innen 12. svangerskapsuke ville ikke være en realitet hvis abortavgjørelsen forutsatte legens tilslutning. Det er ikke som når du kommer til fastlegen med vondt i kneet etter en halvmaraton, og lurer på om du kan få henvisning til MR-undersøkelse. Da er fastlegen “portvokter” for spesialisthelsetjenesten, og kan beslutte å avvente saken noen uker for å se om det går over.
Vi foreslo at abortloven burde endres slik at begrepet “henvisning” ble tatt ut.
NTNU mente at det er viktigere at fastlegens sakkyndige rolle fremheves. Vi foreslo at abortloven burde endres slik at begrepet “henvisning” ble tatt ut. NTNU mener at ingen fastlege bør kunne reservere seg mot å gi medisinske råd, undersøke en kvinne som selv begjærer svangerskapsavbrudd, og videreformidle relevant informasjon til helseforetaket som skal foreta inngrepet.
NTNUs kritiske innspill var i godt selskap. Helse- og omsorgsdepartementet mottok hele 1600 høringsuttalelser. Som departementet oppsummerer: “De fleste høringsinstansene var negative […]” Allerede da høringsfristen gikk ut, ble det klart at forslaget ville bli trukket. Regjeringen ville i forståelse med Kristelig folkeparti fremme et nytt forslag, som skulle ivareta hensynet både til abortsøkende kvinner og til legers samvittighetsfrihet.
Det nye forslaget ble sendt ut i slutten av juni. Vi er tilfreds med at forslaget som nå er til høring er sterkt sammenfallende med hovedlinjene i høringsuttalelsen som NTNU fremmet i vår.
Forslaget går ut på å fjerne kravet til “henvisning” når kvinner begjærer abort. Legen skal undersøke kvinnen, gi henne informasjon om inngrepet, og sende relevante opplysninger til spesialisthelsetjenesten. Ingen fastleger vil kunne reservere seg mot en slik sakkyndig rolle. Siden dette er helt i tråd med vårt innspill fra i vår, er NTNU positiv til dette nye forslaget.
NTNU har likevel en kritisk merknad: Departementet mener at det ikke vil være nødvendig å endre ordlyden i selve abortloven der det står: “Dersom inngrepet kan foretas før utgangen av tolvte svangerskapsuke skal legen […] straks sende begjæringen sammen med en skriftlig henvisning, til den avdeling eller annen institusjon hvor inngrepet skal utføres.” [Vår utheving] Departementet argumenterer med at ordet henvisning her må gis en innskrenket tolkning. Det er ikke snakk om en henvisning i ordets rette forstand. NTNU mener at dette skaper uklarhet, særlig sett i sammenheng med et nytt avsnitt som departementet foreslår tatt inn i fastlegeforskriftens § 24: “Ved begjæring om svangerskapsavbrudd […] skal fastlegen ikke henvise kvinnen til svangerskapsavbrudd, men sende kvinnens begjæring om svangerskapsavbrudd sammen med relevante og nødvendige medisinske opplysninger til det sykehus eller annen institusjon hvor inngrepet skal utføres. ” [Vår utheving]
Selv om forslagets intensjon er å fjerne henvisning fra fastlege når kvinner begjærer abort, mener vi at dette begrepet i lovteksten fortsatt kan skape uklarhet om hva som er fastlegens oppgave og rolle. NTNU mener derfor at det vil være nødvendig å endre abortloven, slik at formuleringen “sende begjæringen sammen med en skriftlig henvisning” tas ut av loven.
Det blir spennende å se hva det endelige resultatet blir, og om det lykkes å lage et regelverk som ivaretar hensynet til ulike parter. Uansett er dette en sak som har skapt – og sannsynligvis fortsatt vil skape – et sterkt engasjement.