Få kommuner i Norge har gode strategier for folkehelse, viser Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid som ble overlevert til Stortinget den 29. juni. Undersøkelsen konkluderte med at de fleste kommunene foreløpig ikke har etablert et systematisk folkehelsearbeid (fra rapporten):
-
Kun 24 prosent av kommunene har utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker denne. - Nær 60 prosent av kommunene har ikke drøftet folkehelseutfordringer og presentert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen.
- Nesten halvparten av kommunene mener at levekår og sosial ulikhet er blant de største folkehelseutfordringene, men bare 15 prosent har iverksatt de fleste av sine tiltak på disse områdene.
HUNT forskningssenter ønsker år bidra til folkehelse i kommunene i Nord-Trøndelag, og har gjennom flere år arbeidet for dette gjennom forskningsformidling, tilgjengeliggjøring av helseopplysninger på kommunenivå og kompetanseheving gjennom seminarer, kurs og arrangering av samfunnsaktuelle helsedebattmøter. Når det gjelder noen av anbefalinger fra undersøkelsen, ønsker vi å belyse noen verktøy kommunene i Nord-Trøndelag gjennom HUNT kan benytte seg av, og håper at flere vil gjøre det!
Kommunene etterlyser kunnskapsbaserte folkehelsetiltak.
Ifølge rapporten har et stort flertall av kommunene behov for klarere nasjonale føringer og retningslinjer som konkretiserer hva godt folkehelsearbeid innebærer, og er arbeidet med folkehelse og folkehelsetiltak ikke tilstrekkelig kunnskapsbasert. Kommuner og fylkeskommuner mener det mangler kunnskap på områder som har stor betydning for folkehelsen, blant annet om helsefremmende faktorer, levevaner og sosial fordeling av helse. Flere kommuner er usikre på hvilke virkemidler og tiltak som er effektive og kan bidra til å redusere de største lokale folkehelseutfordringene, særlig utjevning av sosiale helseforskjeller. Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet legger til rette for økt kunnskap om folkehelse og hva som er effektive folkehelsetiltak, både gjennom forskning og ved formidling av erfaringsbasert kunnskap til og mellom kommunene.
Forskere ved HUNT forskningssenter har utarbeidet oversiktskart over utviklingen av folkehelsa i Nord-Trøndelag på ulike områder, samt kommuneguider med opplysninger om kunnskapsbaserte tiltak på 4 områder: øke fysisk aktivitet, bedre kosthold, bekjempe røyking og forebygging av alkoholskalder. Kartene og guidene er fritt tilgjengelig for alle, og kan gjerne brukes i kommunehelsearbeidet. Kommunehelsedata for Nord-Trøndelag finnes her: https://www.ntnu.no/hunt/kommunedata
Etterlyser samarbeid på tvers av sektorer
Rapporten konkluderer også med at folkehelsearbeidet ikke er godt nok forankret i sektorer utenfor helse, og etterlyser systematisk samarbeid om folkehelse på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Her er det interessant å nevne inititativ som Folkehelsealliansen, som er et samarbeid mellom mange aktører innen og utenfor helsesektoren om økt helse i et fylke. Per i dag er Folkehelsealliansen Nordland godt etablert, og det jobbes med liknende initiativ i flere andre fylker, også i Nord-Trøndelag, der HUNT forskningssenter har tatt initiativet.
Til slutt kan det være verdt å nevne noen samarbeid på tvers av kommuner og på tvers av landsgrenser. Sunne kommuner er et nettverk av kommuner som eksplisitt setter folkehelse høyt i sitt virke og samfunnsplanlegging. I prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap ønsker samarbeidspartnere fra kommuner, fylkeskommuner og forskningsinstitutter å omsette kunnskap til praktisk handling og bedre arbeidsmåter for å fremme folkehelsa. Podd-ra er et (nå avsluttet) prosjekt som har kommet med nye innsikter om hvorfor det er så vanskelig å gjennomføre helsefremmende tiltak i en politisk arena.
Når både regjeringen i sin stortingsmelding, kommuner og forskere samler seg om å oppnå bedre folkehelse er det kanskje rom for en forsiktig optimisme om å få til resultater?