Blogger: Siri Håvås Haugland
I mitt doktorgradsarbeid tyder funn på at fylla noen ganger KAN ha skylda, og at foreldres alkoholvaner betyr noe for barn og unge.
Da jeg flyttet til Nord-Trøndelag på midten av 90-tallet ble jeg raskt oppmerksom på at både unge og voksne nord-trøndere toppet statistikken over hjemmebrent-drikking (HB) i Norge.
Funn fra dette prosjektet peker på fylla noen ganger kan ha skylda, og at risikofylt rusbruk er vanligere blant barn som har sett foreldrene beruset. (foto: Istockphoto.com)
Ungdomsorganisasjonene utfordret voksensamfunnet til å være gode rollemodeller og til offentlig å skrive under på at de ville avstå fra å drikke HB. Mye rabalder fulgte da enkelte voksne ikke ville ta et klart standpunkt mot HB, til tross for at det er ulovlig å produsere, selge og kjøpe.
Heldigvis viser tall fra HUNT 3-undersøkelsen at hjemmebrentbruken blant ungdom er redusert.
Var det tilfeldig at denne typen drikkemønster forekom på tvers av generasjonene? Eller var det noe i ungdommenes påstander om at voksnes alkoholvaner har betydning for hvilke vaner den yngre generasjonen utvikler?
Er det for eksempel slik at det å vise seg beruset for barna øker sjansen for at barna selv utvikler et mer risikofylt drikkemønster opp gjennom tenårene?
Det er ganske velkjent at barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol er mer sårbare for selv å utvikle skadelige alkoholvaner. Mere uklart har det vært om det som gjerne betraktes som «mer alminnelig fyll og festing» blant voksne også utgjør en risiko. Er det for eksempel slik at det å vise seg beruset for barna øker sjansen for at barna selv utvikler et mer risikofylt drikkemønster opp gjennom tenårene?
I min doktorgradsavhandling «HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS. Parental and offspring hazardous alcohol use in the Nord-Trøndelag Health Study» belyses noen spørsmål som angår dette.
Studiene som inngår er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) hvor både ungdom og voksne ble spurt om alkoholvaner og hvor det var mulig og koble informasjon fra biologiske foreldre og deres barn sammen.
(…) ikke helt uventet fant vi at risikofylt alkoholbruk blant ungdom var vanligere hvis foreldrene misbrukte alkohol.
Over 15 % av fedrene og nesten 5 % av mødrene rapporterte alkoholmisbruk, og ikke helt uventet fant vi at risikofylt alkoholbruk blant ungdom var vanligere hvis foreldrene misbrukte alkohol.
Det å drikke mye på kort tid er imidlertid mye vanligere blant tenåringsforeldrene enn alkoholmisbruk, og aller vanligst blant fedre. Over halvparten av fedrene oppga at de månedlig drakk 5 glass alkohol eller mer ved samme drikkeanledning, og en av fire fedre rapporterte at de hadde vært sterkt beruset minst én gang de siste 4 ukene. To av ti mødre oppga å drikke 5 glass eller mer ved samme anledning, mens i underkant av en av ti mødre hadde vært sterkt beruset siste 4 uker.
Blant gutter var alkoholbruken i hovedsak relatert til farens alkoholvaner, mens blant jenter var alkoholbruken relatert til både mors og fars alkoholvaner.
Risikofylt alkoholbruk blant barna hadde sammenheng med disse relativt «vanlige» alkoholvanene blant foreldre. Blant gutter var alkoholbruken i hovedsak relatert til farens alkoholvaner, mens blant jenter var alkoholbruken relatert til både mors og fars alkoholvaner. Det å ha sett foreldrene beruset, økte sjansen for mer risikofylt rusbruk blant både gutter og jenter.
Jeg får ofte spørsmål om hvor mye foreldre kan drikke med barn tilstede uten at det er noe risiko knyttet til det. Det finnes lite forskning som sier noe om hvor en slik grense eventuelt går, og antagelig varierer det både med barnas personlighet, kontekst, hvordan foreldrene oppfører seg når de drikker og så videre. Funn fra dette prosjektet peker på fylla noen ganger kan ha skylda, og at risikofylt rusbruk er vanligere blant barn som har sett foreldrene beruset. Så hvis vi i allefall begynner der, kan det hende vi kommer et godt stykke på vei…