Av Maren Sogstad, førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning, øst, ved NTNU i Gjøvik
Pasienten bor hjemme. Daglig får han hyppige besøk av kommunehelsetjenesten. Klarer de å fange opp endringer i helsen hans, når helsearbeiderne er mange og tiden er knapp? Strukturerte kartleggingsverktøy kan være en løsning, men da må de ansatte få tid til opplæring.
Kommunene tar i større og større grad vare på dårlige pasienter med komplekse behov, både for pleie og medisinsk oppfølging. Dette krever et våkent blikk fra ansatt i denne tjenesten, som ofte jobber alene gjennom korte besøk i folks hjem. Da er det viktig å sikre at de ansatte oppdager endringer i pasientens tilstand og sørger for medisinsk hjelp i tide når pasienten har behov for det.
Får detaljerte bestillinger
Hverdagen i kommunehelsetjenesten er ofte travel. Med jevne mellomrom ser vi oppslag i pressen om ansatte som opplever at de ikke strekker til og ikke får mulighet til å yte tjenester slik de ønsker, innenfor de rammene som finnes.
Mange kommuner har en modell med ”bestiller-utfører”. Her kan vedtak si detaljert hvilke tjenester brukeren har rett til, og i noen tilfeller også hvor lang tid de ulike tjenestene skal ta. En slik strukturering av arbeidet kan lett føre til et høyt fokus på gjøremål i tjenestene. Dette kan gå på bekostning av god og helhetlig observasjon av brukenes tilstand.
Blir gradvis dårligere
Forverring av helsetilstanden oppstår ofte gradvis. Dette gjør det vanskeligere å oppdage, kanskje særlig i hjemmetjenesten der det ofte er mange ansatte som skal følge opp den enkelte bruker. Å ha gode systemer for å kunne identifisere tegn til endringer på et tidlig tidspunkt, og å kunne følge endringer over tid, er viktig for å begrense utvikling av akutt kritisk sykdom. Å oppdage endringer tidlig, og raskt sette inn effektiv handling, kan redusere uønskede hendelser og sykdomsforverring.
Et tiltak som har vist seg å ha god effekt på observasjon er strukturerte kartleggingsverktøy. Gjennom opplæring og øvelse blir helsepersonell trent i å gjennomføre systematiske observasjoner av brukenes tilstand.
Tre kommuner
Kommunene Fredrikstad, Bærum og Lørenskog er opptatt av gode observasjoner. For å sikre at ansatte i sykehjem og hjemmetjenesten har tilstrekkelig observasjonskompetanse, startet de opplæring i bruk av strukturerte verktøy for observasjon gjennom konseptet Alert (som senere har skiftet navn til ProAct). I dette konseptet inngår opplæring og bruk av de tre verktøyene ABCDE-logaritmen (observasjon av pasientens vitale parametre), Modyfied Early Warning Score (MEWS) og ISBAR (Identifikasjon, Situasjon, Bacground, Assesment og Recommendation).
For å se nærmere på ansattes erfaringer med bruk av disse verktøyene gjennomførte Senter for omsorgsforskning, øst fokusgruppeintervjuer i de tre kommunene.
Snakket bedre sammen
Det kom frem at de ansatte opplevde et behov for denne typen opplæring, og for å anvende strukturerte observasjonsverktøy i sin praksis. Flere påpekte at dette var ting de kunne og også gjorde, men at det å få satt det i system bidro til bedre observasjonspraksis. De opplevde også at det å gjøre systematiske observasjoner bidro til bedre kommunikasjon. Dette gjaldt mellom kollegaer, mellom ulike nivåer i kommunen og med ansatte på legevakt og ambulanse. Det fremheves også at det er viktig å ha en god organisering og jevnlig repetisjon for å holde observasjonspraksisen ved like.
Disse erfaringene stemmer også godt overens med erfaringer fra pilotprosjektene i Skedsmo kommune: www.pasientsikkerhetsprogrammet.no
Startet i februar
Kommunenes erfaringer tyder på at strukturerte kartleggingsverktøy kan være et viktig bidrag for å videreutvikle pasientsikkerheten i kommunehelsetjenesten. Det er viktig med videre forskning for å si noe nærmere om hvilke konsekvenser en endret observasjonspraksis får, både for pasienter, ansatte og tjenesten som helhet.
Opplæring og bruk av strukturerte observasjonsverktøy er nå en del av Pasientsikkerhetsprogrammet under innsatsområdet «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand». Det første læringsnettverket startet i februar 2017.