Fredagsforelesning 28.mars: Redusert dødelighet av hjerteinfarkt – bedre livsstil eller bedre behandling?

av @NTNUhealth 26. mars 2014
  • Foredragsholder: Kaare Harald Bønaa
  • Tid: Fredag klokken 08.00-08.30.
  • Sted: Kunnskapssenteret på Øya, KA12 i første etasje.

I løpet av de siste 30-år er det skjedd en dramatisk nedgang i dødelighet av hjerteinfarkt i Norge. Skyldes dette at folk har lagt seg til sunnere levevaner – eller er helsevesenet blitt flinkere til å behandle pasienter med hjerteinfarkt? Det er temaet for ukens fredagsforelesning som holdes av overlege og professor Kaare Harald Bønaa ved Klinikk for Hjertemedisin og Institutt for kreftforskning og molekylær medisin.

hjerteblogg

Etter den andre verdenskrig og frem til 1980-tallet økte dødelighet av hjerteinfarkt i Norge. Økningen var så stor at for første gang i moderne historie gikk forventet levealder for menn ned.

Men så snudde trenden, og de siste 10-årene har det vært en dramatisk reduksjon i infarktdødeligheten.

Men så snudde trenden, og de siste 10-årene har det vært en dramatisk reduksjon i infarktdødeligheten. Denne reduksjonen har funnet sted samtidig med store forbedringer i medisinsk behandling – både prehospitalt og under sykehusoppholdet. For eksempel kan tidlig åpning av en tett koronararterie med trombolyse eller utblokking (PCI) – av mange beskrevet som en av de viktigste nyvinninger innen moderne hjertemedisin – forhindre utvikling av hjerteinfarkt.

Men dødelighet av hjerteinfarkt påvirkes også av folks levevaner. I Norge har det vært en stor reduksjon i antall røykere, blodtrykk og kolesterolnivå er redusert, og andelen som rapporterer at de er fysisk aktiv er økende. Hvor mye har disse endringene påvirket dødelighet?

Går det i det hele tatt an å beregne hvor mye av endringen i infarktdødelighet som skyldes bedre behandling og hvor mye som skyldes bedre livstil? Og kan man beregne om reduksjonen i dødelighet skyldes at det er færre som bli syk eller at flere av de syke overlever?

Kaare Harald Bønaa er overlege i intervensjonskardiologi ved Klinikk for hjertemedisin og professor i kardiovaskulær epidemiologi ved NTNU. Han har publisert en rekke artikler som omhandler risikofaktorer for hjerteinfarkt, og er leder for flere forskningsprosjekt som omhandler forekomst, diagnostikk, og behandling av hjerteinfarkt.

Fredagsforelesningen har lang tradisjon ved St. Olavs Hospital. Nytt fra 2014 er at forelesningene arrangeres i enda tettere samarbeid med Det medisinske fakultet, NTNU. Hit kommer høyt kompetente fagpersoner fra ulike miljø for å forelese om ulike tema.  Møtet er åpent for alle. Programmet legger vekt på hva forskning og fagutvikling kan bety for bedre pasientbehandling.

Referanser:

Mannsverk J, Wilsgaard T, Njølstad I, Hopstock LA, Løchen M-L, Mathiesen E, Thelle DS, Rasmussen K, Bønaa KH. Age and gender differences in incidence and case fatality trends for myocardial infarction – a 30 year follow-up study. The Tromsø study. Eur J Prev Cardiology 2012;19:927-934.

Bønaa KH. Dødelighet av hjerteinfarkt. Tidsskr Nor Legefor 2011;131:440.

Fredagsforelesningen har lang tradisjon ved St. Olavs Hospital. Nytt fra 2014 er at forelesningene arrangeres i enda tettere samarbeid med Det medisinske fakultet, NTNU.

Hit kommer høyt kompetente fagpersoner fra ulike miljø for å forelese om ulike tema.  Møtet er åpent for alle.

Programmet legger vekt på hva forskning og fagutvikling kan bety for bedre pasientbehandling.

Du liker kanskje også