Senter for omsorgsforskning

De fleste av oss mener vi har rett til å tolke kunst slik vi vil. Hvorfor skal ikke personer med demenssykdom ha den samme retten?

Helsemyndighetene er opptatt av å løse morgendagens omsorgsoppgaver. Men stortingsmeldingen «Leve hele livet» kan føre til endringer til det verre.

Av Aud Obstfelder, professor og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning, NTNU i Gjøvik.

Folk burde snakke litt mer sammen. Det kan gi innovasjon som kan bringe verden videre. Det er en liten, hardt presset kommune i Oppland eksempel på. Det mener Siv Magnussen, som ønsker å bidra til å synliggjøre ulike sider ved innovasjon.

I utdanningen av helseprofesjonene snakkes det mye om praksisnærhet. Det er naturlig fordi utdanningene ønsker å være relevante i forhold til oppgavene som skal løses i tjenestene og ut fra brukernes behov. Praksis er også der profesjonsutdanningene skal bidra til utvikling av kompetanse, helst i tett samarbeid med praksisfeltet selv.

Av førsteamanuensis Nina Olsvold, Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik.

«Something is rotten in the state of Denmark» uttaler Marcellus i Shakespeares Hamlet. Hele landet blir stemplet som sykt­­ – et noe uvanlig helseperspektiv.

På leting etter helse som tema i skjønnlitteraturen er det imidlertid mye å finne.

Av Sissel Rødland Dalen, førstekonsulent og bibliotekar ved Senter for omsorgsforskning

Av Line Melby, førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning, NTNU i Gjøvik Noe av det jeg synes er mest gøy med å være helsetjenesteforsker er…

Samskaping er nøkkelen i tjenesteinnovasjon. For å få til dette må man snakke med og lytte til den som trenger hjelp, ikke bare én gang, men mange ganger. En tjeneste er ikke gitt før den er mottatt.
Av Siv Magnussen, førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning, NTNU i Gjøvik.

Er omsorg en aktivitet og et begrep som pleiepersonell har monopol på? Kan omsorg forståes på samme måte som andre atferdsformer? Svaret er nok at omsorg kan forstås på samme måte som annen atferd, enten det handler om å gi noen en god klem eller det handler om å få tenåringen til å rydde rommet. Dette har betydning for hvordan omsorgstrengende møtes.

Av Jørn Isaksen, Phd, Senter for omsorgsforskning, NTNU i Gjøvik.

Pasienten bor hjemme. Daglig får han hyppige besøk av kommunehelsetjenesten. Klarer de å fange opp endringer i helsen hans, når helsearbeiderne er mange og tiden er knapp? Strukturerte kartleggingsverktøy kan være en løsning, men da må de ansatte få tid til opplæring.

Av Maren Sogstad, førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning, øst, ved NTNU i Gjøvik