17,3 millioner fra Kreftforeningen

av Hanne Strypet 29. oktober 2014

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, delte i dag ut 17,3 millioner til 15 forskere ved NTNU, St. Olavs Hospital og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Forskere som har fått penger fra Kreftforeningen

Forskerne ved NTNU, St. Olavs Hospital og HiST som fikk penger fra Kreftforeningen i dag (ikke alle som fikk var til stede). Foto: Frode Nikolaisen

– Uten giverne og våre støttespillere ville ikke dette vært mulig, sier Ryel.

Sammen med giver Ole Petter Holthe-Berg, som selv har samlet inn penger til Kreftforeningen, og styreleder i Kreftforeningen, Paul Hellandsvik, delte hun ut pengene til kreftforskere i Midt-Norge. På landsbasis gir Kreftforeningen i år ut rekordstore 173 millioner kroner til 108 ulike forskningsprosjekter. Liste med navn på de som har fått i Midt-Norge finner du nederst i saken.

Forsker frem nye behandlingsmåter

blod fra beinmargsprøve

Blod fra en ryggmargsprøve. Mange av prosjektene som får midler fra Kreftforeningen i år handler om forskning på blod og lymfekreft, deriblant beinmargskreft. (Foto: Geir Mogen)

Sju av forskerne som får penger fra Kreftforeningens hovedtildeling i Midt-Norge tilhører K. G. Jebsen-senter for myelomforskning ved NTNU. Dette forskningssenteret samarbeider tett med St. Olavs Hospital.

Beinmargskreft, kalt myelomatose på fagspråket, er i dag en uhelbredelig kreftform. Nye medisiner og behandlingsmåter de siste årene har imidlertid doblet levealder fra tre til seks år for denne pasientgruppen, men fortsatt finnes ingen kur.

Kristine Misund og Toril Holien får hver over 2 700 000 kroner til å forske på beinmargskreft. Misund skal bruke pengene til å finne nye behandlingsmåter ved å se nærmere på en medisin som er mye brukt i behandling av beinmargskreft.

– Vi håper å kunne forutsi hvilke pasienter som vil ha effekt av behandlingen med medikamentet Bortezomib og hvem som ikke har effekt. Videre håper vi at vi også kan komme frem til kombinasjoner av medikamenter som kan gi effekt hos pasienter som ikke lenger responderer på behandling med Bortezomib, forklarer Misund.

Ved å forstå hvordan medikamentet virker på kreftcellene og hva som kjennetegner de kreftcellene som ikke responderer på medikamentet, håper Misund at pasienter med beinmargskreft vil få en bedre behandling i fremtiden.

 

Hvordan unnslipper kreftcellene?

Toril Holien, som er Misunds kollega i K. G. Jebsen-senter for myelomforskning, konsentrerer forskningen sin rundt beinmorfogene proteiner (BMPer) i relasjon med beinmargskreft (myelomatose). Disse proteinene har vist å ha en sterkt veksthemmende effekt på myelomceller. Proteinene finnes i beinmargen, hvor også myelomcellene holder til.

– Hovedmålet med prosjektet er å forstå hvordan myelomceller unnslipper effekten av BMPer i beinmargen. Dette kan føre til nye måter å behandle myelomatose på, forklarer Holien.

 

Kobler gener og bilder av hjernesvulster

Kreftforeningen gir Asgeir S. Jakola ved St. Olavs Hospital over 2,2 millioner som skal gjennomføre en studie på variasjon i genene i hjernesvulster. Den vanligste typen ondartete hjernesvulster kalles gliomer. De forårsaker store plager for pasientene og mange tapte leveår.

– Med dagens behandling av denne typen hjernesvulster er forløpet uforutsigbart, der noen pasienter har minimal effekt av behandlingen mens andre lever lenge nok til å oppleve forsinkede bivirkninger. Dessverre finnes det i dag ingen prognostiske markører gode nok til å gi individualisert behandling, forklarer Jakola.

Variasjonen i forløp skyldes nok delvis den genetiske variasjonen mellom hjernesvulster (gliomer). Det er også nylig dokumentert at det kan være variasjon innad i hjernesvulster, noe som påvirker forskernes forståelse av variasjonen mellom hjernesvulstene.

– Vi skal undersøke den genetiske profilen innad i hjernesvulstene, gliomene, og analysere bildefunn mot genetiske funn. Samtidig skal vi følge opp pasientene tett, forklarer Jakola.

Jakola håper at studien vil øke forståelsen av genetisk variasjon og at det vil påvirke hvordan man tar prøver av denne type hjernesvulster. Dette igjen vil kunne lede til tilpasset behandling for hver enkelt pasient med gliom.

Disse har fått penger fra Kreftforeningen i 2014

NTNU-forskere: 

  • Kristine Misund ved K. G. Jebsen- senter for myelomatose, NTNU, får 2 742 720 kroner for å forske på virkningen av en medisin brukt mot beinmargskreft.
  • Toril Holien ved K. G. Jebsen- senter for myelomatose, NTNU, får 2 742 720 kroner for å forske på regulering av beinmorfogene proteiner i relasjon til beinmargskreft.
  • Therese Standal ved K. G. Jebsen- senter for myelomatose, NTNU, får 100 000 kroner til forskning på betennelse og beinødeleggelser ved beinmargskreft
  • Anders Sundan ved K. G. Jebsen- senter for myelomatose, NTNU, får 2 045 813 kroner for å forske på klassifisering av beinmargskreft
  • Anders Waage ved K. G. Jebsen- senter for myelomatose, NTNU, får 997 906 kroner til forskning på beinmargskreft
  • Magne Børset ved K. G. Jebsen- senter for myelomatose, NTNU får 100 000 kroner for forskning på beinmargskreft og lymfekreft
  • Bodil Merete Kavli ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU får 2 703 811 kroner for forskning på blod og lymfekreft.
  • Geir Slupphaug ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU får 2 543 811 kroner til forskning på identifisering av biomarkører i B-celle lymfomer
  • Terje Espevik ved CEMIR, NTNU, får 731 000 til en 3-årig teknisk stilling for å se på molekylære mekanismer for celleaktivitet i immunsystemet relatert til blod- og lymfekreft.
  • Stein Kaasa ved European Palliative Care Research Centre (PRC), NTNU, får 100 000 kroner til en teknisk stilling for forskning på avmagring ved kreftsykdom.
  • Hans Einar Krokan ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU får 100 000 kroner til løpende kostnader ved en post.doc- stilling og teknisk stilling relatert til forskning på molekylære mekanismer ved mammalsk DNA-reparasjon
  • Xiao-Mei Mai ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU får 100 000 kroner til å forske på vitamin D og lungekreft.
  • Helge Waldum ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, får 100 000 kroner til forskning på nyre- og magekreft.

Forsker ved St. Olavs Hospital:

  • Asgeir S. Jakola ved St. Olavs Hospital får 2 259 622 kroner til et forskningsprosjekt på bildeveiledet kirurgi og genetisk analyse av hjernesvulster.

HiST-forsker:

  • Geir Bjørkøy ved HiST, får 150 000 kroner til forskning på lungekreft

 

Du liker kanskje også