Tag Archives: hjerte/karsykdommer

Sterk reduksjon i blodtrykket

publisert av Maria Stuifbergen, rådgiver HUNT forskningssenterMarjaStuifbergen-liten

En nylig publisert HUNT-studie viser at blodtrykket i den nordtrønderske befolkningen gikk betydelig ned i 22-års-perioden fra HUNT1 (1984-86) til HUNT3 (2006-08). Blodtrykksreduksjonen var særlig uttalt fra midten av 1990-tallet (HUNT2) til midten av 2000-tallet (HUNT3), og den var størst hos eldre. Den observerte blodtrykksreduksjonen var så stor at forskerne trodde først at det var noe feil med målemetodene, men gjentatte kontroller viste ingen avvik. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Spør en forsker: Kan jeg følge CERGs treningsprogram etter kreftbehandling?

Spørsmål:

Jeg lest om at NTNU har et treningsprogram som i løpet av 7 uker kan gi deg en mye bedre fysikk. Min bakgrunn er fotball, håndball og løping. Fikk en kreftdiagnose for 1,5 år siden, føflekk. Det ser ut til å gå bra da jeg er til kontroll hver 3.måned. Håper nå å komme i gang med trening igjen, men trenger å ha ett opplegg og ett mål. Er det mulig å følge det opplegget dere har utarbeidet på individuell basis?

Øivind Rognmo Forsker ved CERGSvar fra: Øivind Rognmo
Forsker ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Svar:

Hei

Dette programmet er laget nettopp for å komme i gang med treningen, og kunne gjøre det effektivt. Jeg vil tro at du vil være midt i målgruppa for å teste det ut. Programmet finner du her!

Les flere blogginnlegg om CERGs egen forskning og andres forskning på trening som medisn på CERG-bloggen her!

1 Comment

Filed under NTNUmedicine, Spør en forsker

Forståelse av mental helse for å forebygge hjertekarsykdom

blogger: Lise Tuset GustadLise Tuset Gustad

Hvordan henger mental helse og utvikling av hjertekarsykdom og tidlig død sammen? Og kan økt forståelse av mental helse forebygge hjertekarsykdom? Disse spørsmålene ble jeg bedt om å svare på da jeg forsvarte min doktorgrad den 5. mai dette år. Dette er komplekse spørsmål som jeg tror kan ha allmenn interesse.

Virkning av det autonome sypmatiske nervesystemet

For å forklare hva som kan skje i kroppen ved mental uhelse kan du se for deg hva som skjer i kroppen dersom du hadde møtt en vill ulv på vegen hjem fra jobb. Uten å tenke på det hadde puls og pustefrekvens økt, du hadde fått hjertebank, årvåkenhet, klamme fingre og svett hud. Plutselig hadde du vært i stand til å løpe som du aldri har løpt før! Grunnen til dette er en aktivering av det autonome sympatiske nervesystemet. Vanskelige ord, men autonomt betyr at dette skjer automatisk – uten at du trenger å tenke på det. Det sympatiske nervesystemet sørger for at kroppens organer fort får beskjed om å skaffe nok blod (hjertet pumper raskere) og oksygen (du puster fortere) til å flykte fra ulven. Budbringerne som bringer denne beskjeden til kroppen raskere enn du rekker å si ost er hormoner, slik som for eksempel adrenalin. Disse hormonene er altså i stand til å styre puls, pust, blodtrykk, blodstrøm til organer og mye mer i kroppen din – og de kan redde livet ditt dersom du møter en ulv. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Hvor stor er risikoen for å dø etter en hjerteoperasjon?

Kristin_Sandal_BergBlogger: Kristin Sandal Berg
PhD stipendiat, Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.

 

 

En hjerteoperasjon er en stor operasjon, og i de fleste tilfeller er man nødt til å sage over hele brystbenet, og stanse hjertet og pusten mens man opererer på hjertet. Dette medfører en liten risiko for et av de store organene i kroppen, som hjertet eller nyrene, får problemer med å fungere som de skal etter operasjonen, eller i verste fall at man kan dø.

Det er umulig å vite helt sikkert før operasjon hvem som vil tåle en hjerteoperasjon og hvem som ikke vil tåle det. Vi har utviklet et verktøy som kan forutsi risikoen for tidlig død og for nyresvikt og hjertesvikt etter en hjerteoperasjon. Dersom man får vite den nøyaktige risikoen før operasjonen kan det være lettere å ta en beslutning om eventuelt å la seg operere.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Blødning etter hjertekirurgi – risiko og forebyggende behandling

Guri GreiffBlogger: Guri Greiff
 PhD kandidat, og avdelingssjef og overlege i anestesi ved St. Olavs Hospital

 

 

Blødning er en relativt vanlig komplikasjon etter hjertekirurgi, og er forbundet med økt fare for pasienten. Årsakene til blødning etter hjertekirurgi er mange. Vi ønsket å undersøke risikofaktorer for blødning, og i tillegg studere muligheten for å forutsi blødning. Vi studerte også forebyggende medikamentell behandling hos en gruppe pasienter med høy risiko for blødning.

Papworth Bleeding Risk Score er tidligere utarbeidet for å identifisere personer med høy blødningsrisiko. Ved evaluering av denne scoren fant vi at den ikke er anvendelig til klinisk bruk på individnivå. Vi utviklet også lokale modeller for å forsøke å identifisere risikopasientene før operasjonen, men fant at disse modellene ikke var bedre enn den tidligere scoren til å forutsi blødning hos den enkelte pasient. Risikoscorene kan derimot relativt presist peke ut pasienter med lav risiko for blødning. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Hvorfor blir noen sprekere enn andre av samme trening?

Anja Bye, forsker ved K.G. Jebsen - Senter for hjertetrening (CERG)Blogger: Anja Bye
Forsker ved K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Vanligvis forventer folk å oppnå omtrent det samme resultatet av lik trening. I virkeligheten responderer enkeltpersoner svært ulikt på det samme treningsprogrammet. I 1999 viste en stor studie publisert av Claude Bouchard og hans kolleger at 20 prosent av oss har liten eller ingen økning av maksimalt oksygenopptak (VO2max) med trening. Dette er et problem, siden en høy VO2max er forbundet med redusert forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

Å utforske fenomenet ved at noen som responderer godt og noen som responderer dårlig på trening følger det samme treningsprogram kan gi nyttig innsikt i mekanismene bak trening og hvordan man bør legge opp trening tilpasset hver enkelt. Ved å studere rotter med medfødte store forskjeller i treningsrespons, har vår forskningsgruppe, sammen med samarbeidspartnere ved Universitetet i Michigan, utforsket ulikheter i hjertets gener og celler.

Les hele innlegget på CERG-bloggen her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Halvparten av sykehusinnlagte hjertesviktpasienter kan være i ernæringsmessig risiko

mann med hjertesviktUnderernæring øker risikoen for å dø som følge av kronisk hjertesvikt. En screeningsundersøkelse av pasienters ernæringstilstand ved St. Olavs Hospital i Trondheim viste at 75 av 131 hjertesviktpasienter oppfylte kriteriene for å være i ernæringsmessig risiko, selv om ingen av dem tidligere hadde fått diagnosen.

Antallet nordmenn med kronisk hjertesvikt øker, og det finnes ingen fullgod behandling mot tilstanden. Underernæring kan ha betydning for hvordan det går med pasientene som har hjertesvikt, og studier fra andre land viser at en stor andel av sykehusinnlagte hjertesviktpasienter er underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Det blir anbefalt å bruke screeningverktøyet NRS-2002 når pasienter legges inn på sykehus, og en nylig publisert NTNU-studie har sett på om dette verktøyet gir gode mål på ernæringsstatusen for pasienter med hjertesvikt.

Les mer om studien på UNIKARDs hjerteblogg

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Ny ultralydteknologi kan redde flere liv

Ultralydundersøkelse av nyfødt. Foto: Geir Mogen

Lasse Løvstakken og Siri Ann Nyrnes undersøker hjertet på et nyfødt barn (Foto: Geir Mogen).

Den nye ultralydteknologi viser blodstrømmen i hjertet med piler. Pilene gir mer detaljer og gjør det enklere for legene å sette riktig diagnose raskt hos nyfødte med hjertefeil.

Teknologien er utviklet av Lasse Løvstakken ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU, og i går (19. august) var han å se på NRK Dagsrevyen.

Gemini har også skrevet om den nye teknologien:

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Depresjon gir økt risiko for hjerteinfarkt

Blogger: Lise Tuset GustadLise_Tuset_Gustad

 

 

 

… selv når man justerer for usunn livsstil som inaktivitet eller røyking, viser forskningen vår at angst og depresjon gir økt risiko for hjerteinfarkt.

Angst og depresjon kan gjøre det tyngre å opprettholde en sunn livsstil, og på den måten gjøre oss mer utsatt for hjertesykdom. Særlig ved depresjonssymptomer er det for eksempel vanskelig å trene, slutte å røyke eller begynne å spise sunnere. Men selv når man justerer for usunn livsstil som inaktivitet eller røyking, viser forskningen vår at angst og depresjon gir økt risiko for hjerteinfarkt.

Bekymret dame

Illustrasjonsfoto: Istock

Blant nærmere 60 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995-97 (HUNT 2) som aldri hadde hatt hjerteinfarkt fant vi at de som rapporterte om symptomer på depresjon og angst hadde større sjanse for å få hjerteinfarkt i fremtiden. De som rapporterte om depresjonssymptom hadde 31 prosent større sjanse for fremtidig hjerteinfarkt mens de som rapporterte om angstssymptomer hadde 25 prosent økt risiko for fremtidig hjerteinfarkt.

For deltakere som deltok i HUNT 1 i 1984-1986, i tillegg til i HUNT 2, og som rapporterte angst og depresjonssymptomer i begge undersøkelsene, var risikoen hele 52 prosent større for fremtidig førstegangs hjerteinfarkt.

Resultatene våre ble nylig publisert i European Heart Journal, et av de ledende hjertetidsskriftene i verden. Vår forskningsartikkel ble dessuten profilert som redaktørens utvalgte artikkel i tidsskriftet. Denne æren tror vi ble oss til del på grunn av det generøse oppmøtet i HUNT koblet med gode sykehusregister i Helse Nord-Trøndelag. HUNT materialet tillot oss å gjøre analyser som ikke var beskrevet så godt i litteraturen fra før. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Treningsstopp i ferien – hva betyr det for din fysiske form

Det nærmer seg ferietid for mange. Dette betyr gjerne en periode med endrede vaner. Hva skjer for eksempel med kroppen din dersom du tar ferie fra treningsvanene dine og legger deg fullstendig i ro på en solseng i Spania? Har inaktivitet i en periode på kun fire uker noe å si for din fysiske form?

Kondisen stuper meds du slapper av i skyggen i sommer.

Kondisen stuper meds du slapper av i skyggen i sommer.

Det meste av treningsforskning fokuserer naturlig nok på hva som skjer med kroppen når man øker treningsmengde, eller endrer treningsregime – mens fokuset i mindre grad er på hva som skjer når man reduserer eller kutter helt ut å trene. Likevel er det studier som har sett på dette med opphold i trening, og de finner at oksygenopptaket (det mest brukte målet på fysisk form) reduseres betydelig, etter bare få ukers hvile.

Les også: Kajakk – den perfekte sommertrening!

En studie fra 1966, publisert i Circulation i 2001, testet den fysiske formen til fem friske 20-åringer ved oppstart, etter tre ukers sengeleie (som en del av studien) og deretter på nytt i 1996, etter 30 års aldring og med bare moderate mengder fysisk aktivitet. Utrolig nok så gikk oksygenopptaket for alle fem mer ned i løpet av tre ukers sengeleie som 20-åringer, enn det gjorde i løpet av perioden fra 20 til 50 års alder (hhv. 27 prosent og 12 prosent). Det er noe å tenke på det når du nyter late dager på solsenga di!

Les også: Lesetips til hengekøya

I en studie fra 2012 av Ormsbee og Arciero ble åtte aktive svømmere (18-20 år) testet i konkurransesesongen og på nytt etter fem ukers sesongpause med bare lett til moderat aktivitet. Deres fysiske form ble redusert med 7,7 prosent. I tillegg økte fettprosenten med 12 prosent og hvilestoffskiftet gikk ned 7 prosent.

Resultater fra flere studier på såkalt «detraining», samlet i en oversiktsartikkel i MSSE, viser at oksygenopptaket reduseres mellom 6 og 14 prosent for trente idrettsutøvere, etter en treningspause på fire uker.

Hva så med oss mosjonister og deg som er ferskere i gamet og har startet treningen i vår? En studie fant at personer som hadde trent utholdenhet i seks uker og økte oksygenopptaket med ni prosent fra oppstart, var over halvveis tilbake til utgangspunktet etter en treningspause på tre uker. En annen studie fant at 76 prosent av oppnådd framgang i oksygenopptak som følge av seks ukers intervalltrening, forsvant etter bare to ukers treningsstopp. Trening ser altså ut til å være ferskvare som taper seg uten jevnlig påfyll!

Hallgeir Viken. Foto: Berre AS

Hallgeir Viken. Foto: Berre AS

Les også: Tilrettelegg sommertreningen din

For å balansere det dystre bildet som er tegnet her, så skal det nevnes at oksygenopptak ikke bør være det eneste målet på fysisk form, og man vil gjennom trening ha oppnådd helseeffekter som ikke er bortkastet selv med en pause. Og kanskje har både treningsmotivasjon og begynnende belastningsskader godt av en pause i juli?

Men til de som vil beholde formen de har jobbet seg opp til – hvorfor ikke snu på det og la ferien inspirere deg til fortsatt trening? Jeg blir lett motivert av å trene andre steder enn hjemme og ofte er trening fint gjennomførbart også på ferie. Bruk nærliggende fjell til gåturer eller bakkeintervaller. Stranda er fin til jogging, for eksempel før frokost når det er lite folk og passelig temperatur. Svømming i basseng eller hav gir skånsom trening for hele kroppen, og ofte kan man leie seg sykkel og dermed få sightseeing i tillegg til god trening. Vil du spare inn tid brukt på trening og samtidig få god treningseffekt? Øk intensiteten ved for eksempel intervalltrening. Mulighetene er mange, også til å beholde formen over sommerferien!

Hallgeir Viken, stipendiat ved CERG

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine