Tag Archives: hjerte- og karsykdom

Nye synspunkter på risikoen for komplikasjoner etter hjerteoperasjon

Tone Bull EngerBlogger: Tone Bull Enger, Stipendiat, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Data fra pasienter som har gjennomgått åpen hjertekirurgi ved St. Olavs Hospital viser at individuelle variasjoner i inflammatoriske og hemodynamiske signalveier bidrar til å forklare en økt risiko for komplikasjoner etter hjertekirurgi. Måling av genetiske variasjoner og ulike nivåer av sirkulerende molekyler i blod bidrar til en bedret risikoklassifisering sammenliknet med tradisjonelle kliniske risikofaktorer alene. Man har også sett at langtidsdødeligheten etter hjertekirurgi ikke har endret seg over de siste 15 årene, og dette styrker hypotesen om at langtidsdødeligheten blant hjerteopererte avhenger av pasientrelaterte mer enn kirurgiske risikofaktorer. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Hjerte-kar

Sterk reduksjon i blodtrykket

publisert av Maria Stuifbergen, rådgiver HUNT forskningssenterMarjaStuifbergen-liten

En nylig publisert HUNT-studie viser at blodtrykket i den nordtrønderske befolkningen gikk betydelig ned i 22-års-perioden fra HUNT1 (1984-86) til HUNT3 (2006-08). Blodtrykksreduksjonen var særlig uttalt fra midten av 1990-tallet (HUNT2) til midten av 2000-tallet (HUNT3), og den var størst hos eldre. Den observerte blodtrykksreduksjonen var så stor at forskerne trodde først at det var noe feil med målemetodene, men gjentatte kontroller viste ingen avvik. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Syklodekstrin, et sukkermolekyl for behandling av hjerte-karsykdommer

Bloggere: Siril S. Bakke og Terje Espevik, forskere ved CEMIRBakke-og-Espevik

Forskere har funnet at et sukkermolekyl kan ha potensiale for å behandle og forhindre utviklingen av aterosklerose.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Forståelse av mental helse for å forebygge hjertekarsykdom

blogger: Lise Tuset GustadLise Tuset Gustad

Hvordan henger mental helse og utvikling av hjertekarsykdom og tidlig død sammen? Og kan økt forståelse av mental helse forebygge hjertekarsykdom? Disse spørsmålene ble jeg bedt om å svare på da jeg forsvarte min doktorgrad den 5. mai dette år. Dette er komplekse spørsmål som jeg tror kan ha allmenn interesse.

Virkning av det autonome sypmatiske nervesystemet

For å forklare hva som kan skje i kroppen ved mental uhelse kan du se for deg hva som skjer i kroppen dersom du hadde møtt en vill ulv på vegen hjem fra jobb. Uten å tenke på det hadde puls og pustefrekvens økt, du hadde fått hjertebank, årvåkenhet, klamme fingre og svett hud. Plutselig hadde du vært i stand til å løpe som du aldri har løpt før! Grunnen til dette er en aktivering av det autonome sympatiske nervesystemet. Vanskelige ord, men autonomt betyr at dette skjer automatisk – uten at du trenger å tenke på det. Det sympatiske nervesystemet sørger for at kroppens organer fort får beskjed om å skaffe nok blod (hjertet pumper raskere) og oksygen (du puster fortere) til å flykte fra ulven. Budbringerne som bringer denne beskjeden til kroppen raskere enn du rekker å si ost er hormoner, slik som for eksempel adrenalin. Disse hormonene er altså i stand til å styre puls, pust, blodtrykk, blodstrøm til organer og mye mer i kroppen din – og de kan redde livet ditt dersom du møter en ulv. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Hvor stor er risikoen for å dø etter en hjerteoperasjon?

Kristin_Sandal_BergBlogger: Kristin Sandal Berg
PhD stipendiat, Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.

 

 

En hjerteoperasjon er en stor operasjon, og i de fleste tilfeller er man nødt til å sage over hele brystbenet, og stanse hjertet og pusten mens man opererer på hjertet. Dette medfører en liten risiko for et av de store organene i kroppen, som hjertet eller nyrene, får problemer med å fungere som de skal etter operasjonen, eller i verste fall at man kan dø.

Det er umulig å vite helt sikkert før operasjon hvem som vil tåle en hjerteoperasjon og hvem som ikke vil tåle det. Vi har utviklet et verktøy som kan forutsi risikoen for tidlig død og for nyresvikt og hjertesvikt etter en hjerteoperasjon. Dersom man får vite den nøyaktige risikoen før operasjonen kan det være lettere å ta en beslutning om eventuelt å la seg operere.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Blødning etter hjertekirurgi – risiko og forebyggende behandling

Guri GreiffBlogger: Guri Greiff
 PhD kandidat, og avdelingssjef og overlege i anestesi ved St. Olavs Hospital

 

 

Blødning er en relativt vanlig komplikasjon etter hjertekirurgi, og er forbundet med økt fare for pasienten. Årsakene til blødning etter hjertekirurgi er mange. Vi ønsket å undersøke risikofaktorer for blødning, og i tillegg studere muligheten for å forutsi blødning. Vi studerte også forebyggende medikamentell behandling hos en gruppe pasienter med høy risiko for blødning.

Papworth Bleeding Risk Score er tidligere utarbeidet for å identifisere personer med høy blødningsrisiko. Ved evaluering av denne scoren fant vi at den ikke er anvendelig til klinisk bruk på individnivå. Vi utviklet også lokale modeller for å forsøke å identifisere risikopasientene før operasjonen, men fant at disse modellene ikke var bedre enn den tidligere scoren til å forutsi blødning hos den enkelte pasient. Risikoscorene kan derimot relativt presist peke ut pasienter med lav risiko for blødning. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

HUNT og Tromsøundersøkelsen hedres som «unike helseundersøkelser»

logoLHL29. oktober kunngjorde Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke at HUNT og Tromsøundersøkelsen tildeles LHLs ærespris for 2015.

Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen står sentralt i folkehelsearbeidet i Norge. – Gjennom disse undersøkelsene får vi unik kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer, helse og  forebygging. Derfor har LHL valgt å gi vår ærespris for 2015 til disse unike forskningsmiljøene, sier Brit Hoel, leder i LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Fra venstre: Inger Njølstad (Tromsøundersøkelsen), Steinar Krokstad (HUNT) og Janne Bjørklund (LHLs Sentralstyre)  Foto: Anders Bergersen

Fra venstre: Inger Njølstad (Tromsøundersøkelsen), Steinar Krokstad (HUNT) og Janne Bjørklund (LHLs Sentralstyre)
Foto: Anders Bergersen

Det er 30 år siden Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag startet, og 40 år siden den første datainnsamlingen for Tromsøundersøkelsen.

HUNT og Tromsøundersøkelsen til sammen utgjør en meget verdifull og etterspurt samling av helsedata både nasjonalt og internasjonalt. Norge har grunn til å være stolt over disse programmene, og stolte bør de dedikerte ansatte være, sier styreleder i LHL, Brit Hoel.

Om vi er stolte! :-)

Prisoverrekkelsen fant sted ved LHLs Landsmøte lørdag 1. november.

Les mer på LHLs nettsider 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Finn kondisjonen din og se risiko for å dø av hjerte- og karsykdom

Bjarne NesBlogger: Bjarne Nes,
Postdoktor ved CERG

K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening sin populære kondiskalkulator er oppdatert, og nå kan du også se risiko for å dø av hjerte- og karsykdom når du kommer til resultatsida. Heldigvis gir trening umiddelbare positive effekter, så om du får en høy risiko er det lett å redusere denne med trening.

Mange studier har tidligere vist at kondisjonsnivået vårt, målt som maksimalt oksygenopptak (VO2max), er den enkeltfaktoren som best predikerer hjerte-/karsykdom og tidlig død. I forhold til lett tilgjengelige og målbare faktorer som blodtrykk, vekt, hvilepuls etc. har ikke testing av kondisjon hatt noen sentral plass i klinisk praksis. Noe av årsaken til dette kan være at prosedyrene for å måle VO2max direkte er ressurs- og kostnadskrevende. I en tidligere studie viste vi derimot at VO2max kan estimeres relativt nøyaktig ved bruk av enkle kliniske og selvrapporterte variabler slik som alder, kjønn, fysisk aktivitetsnivå, kroppssammensetning og hvilepuls. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Hjerte-kar, NTNUmedicine

Forutsier komplikasjoner etter hjertekirurgi

Det er nå mulig å forutsi risiko for hjerteproblemer og langvarig behov for respiratorbehandling etter hjertekirurgi før pasienten blir lagt på operasjonsbordet.

– Våre modeller kan brukes til å identifisere høyrisiko pasienter, noe som gir et godt grunnlag for et informert samtykke; for å avgjøre om man skal anbefale kirurgi eller ei; og for å veie opp risiko mot nytte for individuelle pasienter, sier PhD kandidat Yunita Widyastuti ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), NTNU.

Anatomisk modell av hjertet. iStockphoto

De tre modellene for å forutsi hjerteproblemer, langvarig behov for respiratorbehandling og langvarig opphold på intensivavdelingen, er mer presise for norske pasienter enn tidligere modeller. Dette fordi de er basert på pasientdata fra ca. 5000 hjertepasienter operert ved St. Olavs Hospital i Trondheim i perioden 2000-2007.

Selv om modellen for å forutsi behov for intensivbehandling er relativt nøyaktig, så er denne modellen mindre nyttig enn de andre siden liggetid på intensivavdelingen ofte avhenger av sykehuspolicy.

De nye modellene er basert på samme type hjerterelaterte variabler som tidligere modeller, men variablene veies på en annen måte som gjør dem mer relevante for norske pasienter, forklarer Widyastuti.

Disputas

Yunita Widyastuti forsvarer PhD avhandlingen «Risk factors for common complications following adult heart surgery» 13. desember 2012 kl. 12.15 i MTFS auditoriet på NTNU.

Prøveforelesningen «The impact of blood product transfusion on mortality and morbidity after cardiac surgery» blir gitt kl. 10.15 samme sted.

Relaterte publikasjoner

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Inflammasjonsmarkører kan si noe om risiko for iskemisk hjertesykdom’

Illustrasjon av hjertet. Laget av Inga Thorsen Vengen.Enkelte inflammasjonsmarkører ser ut til å være knyttet til økt risiko for iskemisk hjertesykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt), ifølge tre studier utført av Cand.med. Inga Thorsen Vengen ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), NTNU.

Motivasjonen bak studiene har vært å identifisere flere mulige risikofaktorer for hjertesykdom, spesielt med tanke på at mange av dem som legges inn med akutt hjerteinfarkt ikke har de tradisjonelle risikofaktorene som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt, osv.

Man vet at inflammasjonsforsvaret er aktivert i åreforkalkningsprosessen (aterosklerosen), og disse tre studiene forsøker å øke forståelsen av sykdomsutviklingen, og dermed å finne nye risikomarkører.

Diabetes forhøyer risiko

De to første studiene er basert på diabetikere, som er en gruppe med høy risiko for iskemisk hjertesykdom, blant annet fordi høyt blodsukker trigger inflammasjonsforsvaret. Vengen benyttet seg av data fra HUNT 1 studien, hvor 200 personer med nyoppdaget diabetes ble fulgt over 20 år. Blodprøvesvar ble koblet opp mot dødsårsak iskemisk hjertesykdom.

Fire inflammasjonsmarkører ble målt: Creaktivt protein (CRP), neopterin, laktoferrin og myeloperoxidase (MPO).

Vengen fant at diabetikere med høye nivåer av neopterin og CRP, hadde økt risiko for å dø av iskemisk hjertesykdom uavhengig av tradisjonelle risikofaktorer.

Neopterin er en markør som ser ut til å ha klar sammenheng med at plakk revner og tetter igjen årene (se faktaboks Aterosklerose). Neopterin så ut til å være en mer spesifikk markør enn CRP, som reflekterer en mer generell inflammasjonstilstand i kroppen, (og er derfor sannsynligvis ikke like tett knyttet opp mot aterosklerose.)

I den andre studien fra dette materialet, så forskere på markører fra nøytrofile granulocytter, som er sentrale celler i plakk og ikke fungerer optimalt hos diabetikere. Der viste det seg at de med høyt laktoferrin hadde økt risiko for å dø av iskemisk hjertesykdom. MPO hadde ikke samme effekt.

Genetiske variasjoner

I den tredje studien undersøkte Vengen om genetiske forandringer som endrer inflammasjonsforsvaret kunne ha en sammenheng med risikoen for aterosklerose.

Variasjoner i genet som kontrollerer proteinet mannose-bindende lektin (MBL) ble undersøkt, og de som hadde en genetisk variasjon som ledet til mangel på MBL hadde dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt.

Denne studien er basert på resultater fra HUNT 2, hvor de 370 yngste (alder 29-62 år) som fikk hjerteinfarkt ble matchet mot 370 kontrollpersoner.

Veien videre

Vengen sier at veien er fortsatt lang før disse funnene kan komme i klinisk bruk.

– Det er en veldig stor forskjell på å finne assosiasjoner – ting som opptrer samtidig – med hjerteinfarkt, og å finne årsak. Men det vi finner kan føre til nye hypoteser om årsaker.

Funnene i studiene med diabetikerne har vært såpass interessante at forskerne allerede har tatt dette videre til en stor studie med alle diabetikerne i HUNT 2 for å gjøre noen av de samme analysene, men også se om nye funn dukker opp. Med en større studie kan kanskje funnene generaliseres mer.

Disputas

Doktorgradsavhandlingen «Inflammasjon og aterosklerose, Risikofaktorer i HUNT-studiene» forsvares kl. 12.15, 15.juni 2012. Prøveforelesning kl. 10.15, LA21: «Cardiovascular disease prevention in diabetes mellitus».

 

Aterosklerose og iskemisk hjertesykdom

Aterosklerose (også kjent som åreforkalkning) er en betennelsesprosess i blodåreveggen hvor fett og kolesterol samles opp, og inflammasjonsforsvaret blir aktivert. Dette klarer derimot ikke å rydde opp, og det blir en konstant aktivering av inflammasjonssystemet som leder til en ond sirkel hvor det tiltrekkes mer fett, og mer inflammasjonsceller, som igjen bygger seg opp til plakk. Når blodåren blir for trang og/eller plakket brister, blir det en propp i åren, som igjen kan føre til hjerteinfarkt.

Iskemisk hjertesykdom er forårsaket av aterosklerose i blodårene til hjertet, som ved hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe).

Publikasjoner

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine