I denne utgaven av “Spør en forsker” har vi fått flere spørsmål om myelomatose. Forsker Tobias Slørdahl fra Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin svarer utdypende om medikamentforskning, døde myelomceller og farge og størrelse på cellene.
Spørsmål:
Jeg ser at det forskes på effekten Artesunat kan ha i kampen mot veksten av myelomceller. Kan det da også tenkes at andre medikamenter som benyttes mot malaria, som f. eks Doxycycline, kan ha en tilsvarende effekt? Hva med andre antiparasittiske medikamenter som f. eks. Ivertecmin og Albendazole, eller en kombinasjon av disse?
Svar:
Det er riktig at vi forsker og har forsket på effekten av artesunat. Noen av resultatene våre ble publisert i European Journal of Hematology i 2013.Her viste vi at dette anti-malaria medikamentet førte til at kreftcellene vokste mindre og at de døde. Vi har tidligere rapportert at mange myelomceller er avhengig av proteinet MYC for å overleve. I denne studien fant vi at artesunat reduserer nivået av MYC i cellene og dette kan være forklaringen på at cellene dør når de behandles med artesunat. Dette er trolig en annen mekanisme av medikamentet enn det som utnyttes i malariabehandling, men forskning har vist at artesunat virker på flere ulike mekanismer i celler.
Når det gjelder effekten av andre anti-malaria medikamenter og kreft er mindre kjent. Doxycyclin er et antibiotikum som benyttes til behandling av infeksjoner med bakterier og protozoer (encellede parasitter). I Norge brukes det til behandling av klamydia og av og til brukes det til forebygging av malaria for de som ikke kan bruke noen av de andre malariamedisiner, eller de som skal reise til enkelte områder i grenseområdene mellom Thailand, Kambodsja og Myanmar. Det er ikke gjort studier på doxycyclin ved myelomatose. Men det er kjent at medikamentet kan påvirke vekst av bryst- og prostatakreftceller i laboratoriet. Det er vist at den gruppen medikamenter som doxycyclin tilhører påvirker flere forhold som kan være uheldig for kreftcellene, f.eks. ved at doxycyclin øker celledød og påvirker evnen kreftcellene har til å bevege seg. Dette har ført til at det er mange studier som ser på effekten av doxycycline i kombinasjon med andre medikamenter i kreftbehandling. Vi bruker ofte denne gruppen antibiotika i våre cellekulturer med myelomceller, som en del av andre forsøk, og vi har ikke observert noen celledød som følge av dette. Det er derfor mindre sannsynlig at dette medikamentet, i alle fall alene, har stort potensiale som myelomatosebehandling.
Når det gjelder andre antiparasittiske medikamenter som ivermectin og albendazole er det vist at også disse kan påvirke signalveier som er viktig for kreftceller og dermed også kan ha positive effekter i noen former for kreft. Det er ingen studier på effekten av disse medikamentene ved myelomatose og dette er noe vi kanskje burde ført opp på listen over kommende eksperimenter. Det er jo en lett ting å undersøke i laboratoriet.
Spørsmål:
Er det da mulig at et stort antall døde myelomceller føres ut igjennom fordøyelsen og kan masseres ut gjennom lymfekanalene etter en medisinkur mot filariasis?
Svar:
Det er nok lite sannsynlig at dette vil fungere. Myelomcellene befinner seg nesten utelukkende i beinmargen da de er helt avhengig av miljøet her. Det betyr at det også er her medikamentene fungerer og hvor celledød av cellene vil foregå. Når en celle dør vil restene av cellene tas opp av andre celler og nedbrytes til sine opprinnelige byggesteiner som igjen kan brukes av andre celler i beinmargen.
Spørsmål:
Hvor stor kan en myelomcelle bli? Er det mulig å se disse uten mikroskop? Hvilken farge har de vanligvis?
Svar:
Myelomcellene er kreftutgaven av det som normalt heter plasmacellen. Plasmacellene i kroppen produserer antistoffer som vi trenger som en del av vårt immunforsvar. Hvis plasmacellene mister kontroll over egen vekst blir de en kreftcelle, altså en myelomcelle. Størrelsen på en plasmacellene varierer fra omtrent 8-20 mikrometer. Det betyr at de er for små til å se med det blotte øyet. De er ovale i sin form og har cellekjernen plassert på en side av cellen med et stort område rundt (cytoplasma) hvor antistoffproduksjonen foregår. Celler har ikke mye farger med mindre de farges. De farges før vi studerer de i mikroskopet. Da blir cellekjernen lilla og cytoplasma blått som på bildet under:
(Bildet er lånt fra myeloma.org)