Blogger: Mona Ødegården, Medisinsk museum
Kan museer stille ut et «ødelagt» hjerte, hvor pasienten lever videre med donorhjerte, men er en person under 18 år? Dette og mange flere spørsmål og problemstillinger ble presentert da The European Association of Museums of the History of Medical Science nylig var samlet i Nederland.
Tema for konferansen var «Out of the Showcase», som kanskje kan oversettes med ut av glassmonteren? Tittelen favnet blant annet presentasjoner om publikumsinvolvering, restaurering av anatomiske preparater, pasienthistorier i utstillinger og digital gjenskaping av historiske kilder.
Anna Dhody presenterte Mütter Museum, i Philadelphia, USA. Hun snakket blant annet om hvordan forskere hadde greid å sekvensere DNA av kolereabakterien i prøver tatt fra museets samlinger. Samlinger som besto av organer fra kolerapasienter fra 1849, preservert i alkohol. Foto: Mona Ødegården/NTNU
Formidling gjennom disseksjon
Det er alltid interessant, om man jobber på museum, å høre andres erfaringer for hvordan barn og andre målgrupper (enn de som vanligvis kommer) kan trekkes til utstillingene. Her fikk vi blant annet høre om et vellykket prosjekt fra Estland hvor publikum får utlevert gummihansker og mulighet til å holde plastinerte organer og der disseksjon av grise- øyne, lunger eller hjerte er en del av formidlingstilbudet for barn/ungdom.
Lignende ideer med å la publikum få se og ta på objekter ble presentert som suksesshistorier fra flere. Blant annet ble vi kjent med eksempler hvor medisinstudenter fikk bidra til å lage utstillinger om medisinsk utvikling og studenter innen psykiatri brukte kunst for å lære om etikk og følelser.
Etiske utfordringer
Etiske problemstillinger var sentrale i flere av presentasjonene, som for eksempel med hjertet nevnt innledningsvis. Hvilke problemstillinger oppstår når vi som museum velger å vise pasienter i utstillinger; i et tilfelle med bilde, navn og sykdomshistorie. Det vil kreve at utstillingenes formål er nøye vurdert: hva vil vi oppnå med å vise bilder av pasienter og hvorfor? Dessuten, som påpekt under konferansen, er det lovverk man må ta hensyn til.
Fokus på pasienthistoriene
For å kunne vise bredden er det nødvendig å fortelle historiene både fra legenes og pasientenes ståsted. Og dette synes å være en dreining innen (medisinske) museer. Pasienthistoriene løftes fram, kanskje til fordel for fokus på gjenstander og de mer profesjonelle stemmene.
I tilfellet med hjertet ble det gitt råd om å vente til personen som hadde fått hjertetransplantasjon ble gammel nok til selv å bestemme om hen ønsket sitt gamle hjerte som del av en utstilling.
Groningen museum er designet av den italienske arkitekten Alessando Mendini. Bygningen er et landemerke med sine former og farger, og plassert på vannet blir den omtalt som et sjøgående fartøy. Museet har blant annet en permanent samling av 1600-talls kunst, keramikk, moderne kunst og arkeologiske gjenstander. Foto: Ivar Skjåk Nordrum /NTNU
The European Association of Museums of the History of Medical Sciences (EAMHMS)
Groningen i Nederland, 28. september til 1. oktober 2016.
Konferansen, som holdes annethvert år, var den 18. i rekken.
Omkring 60 deltagere fra sju europeiske land, samt Australia og USA, var samlet på konferansen.
Fra Medisinsk museum ved DMF og St. Olavs Hospital var vi fire deltagere. I tillegg var en representant fra Norsk teknisk museum i Oslo med på å trekke opp den norske deltagelsen.