En ny metode for å samle vevsprøver fra pasienter som blir operert for prostatakreft gir forskere bedre muligheter til å forstå mekanismene bak sykdommen som rammer over 4000 norske menn hvert år. Og med tid kan dette føre til bedre diagnostikk og mer målrettet behandling.
– Det finnes per i dag ikke noen allmenn enighet om hvordan man kan best samle ferske vevsprøver for å kunne forstå sykdomsutviklingen hos den enkelte prostatakreft pasient, sier urolog Helena Bertilsson på Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), NTNU, og Urologisk avdeling, St. Olavs Hospital.
Bertilsson har sammen med kollegaer funnet en ny metode for å ta vare på ferskt vev fra prostatakjertler, for å kunne studere gener, proteiner og metabolitter. Målet er å forstå svulstens biologi og hva som gjør at kreft blir aggressiv eller ikke.
|
Magnet resonans spektroskopi (MRS) er en metode for å se på metabolismen (stoffskiftet) i celler og gir informasjon om cellens biokjemiske reaksjoner.
Metabolitter er molekyler som tar del i, eller lages av, stoffskiftet i cellene. Prostatakreft er en ondsinnet svulst i prostatakjertelen og er den vanligste kreftformen blant menn i Norge. |
– Vi har laget en rask og enkel metode som bevarer vevet gjennom rask nedfrysning samtidig som man sparer det ferske vevet i en form som gjør att man kan svare på mange aktuelle forskningsspørsmål. Man skal enkelt kunne bruke det på laboratoriet og vite eksakt hvilke typer celler det er i prøven man tar, og vi skal kunne analysere ikke bare gener, men også proteiner og metabolitter.
Bertilsson utdyper at når man skal analysere på molekylærnivå, er det viktig at kvaliteten på genmaterialet er så høy som mulig for å oppnå pålitelige resultater, og vevssammensetningen har en stor betydning for kvaliteten på genmaterialet.
Bedre forståelse
Den nye metoden kan også være nøkkelen til en bedre forståelse av prostatakreft. Gjennom bruk av magnet resonans spektroskopi (MRS), har forskerne sett på kreftcellenes metabolisme og sammenlignet dette med cellenes DNA profil (genuttrykk).
Vi vet allerede at nivået av metabolitten citrat er lavere i prostatakreft celler, mens kolin er høyere. Det vi ikke vet så mye om, er hvorfor. Bertilsson har derfor studert disse variasjonene sammen med genetiske data for å se hva som kan være sammenhengen.
En av lærdommene har vært at selv om noen gener isolert sett ser veldig viktige ut, er det ikke sikkert det er de genene som har den utslagsgivende effekten på kreftcellenes evne til å vokse og spre seg. Ved å sammenligne metabolske forskjeller med genetisk variasjon, kan helt andre gener stikke seg fram – gener man kanskje ellers ville ha avskrevet som uviktig.
Dette er noe Bertilsson gjerne vil se videre på:
– Det er det som er morsomt med forskning – det fødes hele tiden nye ideer! Dette skulle jeg gjerne sett mer på i en dyremodell. Hva hvis vi gikk inn og blokkerte dette genet? Hypotesen er at svulsten minsker og at man kan se det som en reaksjon i metabolitten citrat.
– Vi skal også se mer på selve gen-dataene, for vi har bare pirket på overflaten, sier hun.
Dette er noe som kan lede til mer målrettet behandling i fremtiden.
Flere krefttyper
Metoden utviklet ved LBK kan også brukes i andre krefttyper som for eksempel nyrekreft, testikkelkreft og brystkreft. Det foregår også en pilotstudie med tarmkreft.
Relaterte publikasjoner
- RNA quality in fresh frozen prostate tissue from patients operated with radical prostatectomy. Bertilsson et.al.
- A new method to provide a fresh frozen prostate slice suitable for gene expression study and MR spectroscopy. Bertilsson et.al.
- Changes in gene transcription underlying the aberrant citrate and choline metabolism in human prostate cancer samples. Bertilsson et.al.
Disputas
Helena Bertilssons phd disputas, “Prostate Cancer – translational research optimizing tissue sampling suitable for histopathologic, transcriptomic and metabolic profiling” blir avholdt 21. september 2012 kl. 12.15 i Medisinsk teknisk forskningssenter, NTNU.