CP – risiko og behandling

av Kari Williamson 11. september 2012

Hvert år får ca. 120 barn cerebral parese (CP) i Norge og årsakene kan være mange og sammensatte. Det er også forskjellig praksis for behandling av barn med CP fra sted til sted. Forskere jobber nå med å få en oversikt over risikofaktorer og behandlingsmetoder for å kunne forebygge mer, og tilby bedre behandling.

Røntgen av hofteparti hos pasient med CP.Areej Ibrahim Elkamil ved Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), NTNU har sett på risikofaktorer for CP, og på hvordan man best kan behandle medfølgende komplikasjoner i sitt doktorgradsarbeid.

Sammensatte risikofaktorer

Cerebral parese (CP)

  • CP rammer ca. 120 barn i Norge hvert år. Omtrent 8000 mennesker i Norge lever med CP.
  • CP forårsakes av skader i hjernens bevegelsessenter og kan inntreffe under svangerskapet, under fødsel, og opp til en alder av to-tre år.
  • Alvorlighetsgraden av CP inndeles i fem nivåer, hvorav nivå fem betegner de som er hardest rammet.
  • Vanlige komplikasjoner ved CP er spastisitet (muskelstivhet), spasmer og leddproblemer.

– Det er veldig mange risikofaktorer rundt fødsel som kan skade barnet – hvis mor er syk, det er kunstig befruktning, det er flere barn (f.eks. tvillinger), morkakeproblem, blødning under svangerskapet, osv., sier Elkamil.

– Vi er ganske sikre på at hvis man kombinerer disse faktorene, øker risikoen for CP.

Et av resultatene som stikker seg ut, er at kunstig igangsetting av fødsel ser ut til å øke risikoen for CP. Elkamil vil derfor be leger og vordende foreldre tenke seg godt om før man ber om igangsetting av fødsel med mindre det er medisinsk grunnlag for avgjørelsen.

– Vi vet at induksjon kan redde liv hvis mor er syk – det kan redde både mor og barn! Men vi ønsker at leger har i bakhodet at indusering også kan være forbundet med risiko for CP, sier hun.

Når det er sagt, viser det seg at ca. en fjerdedel av barn med CP ikke har hatt noen kjente risikofaktorer. Elkamil tror det kan være genetiske årsaker som gjør at disse barna ikke tåler påkjenningene rundt fødsel like godt som andre, og dette er noe forskere allerede har begynt å se videre på.

Behandling samsvarer ikke alltid med alvorlighetsgrad

Elkamil og forskerne ved LBK har også sett på behandlingsmetoder av barn med CP. En av studiene så på behandling med den muskellammende substansen botulinum nevrotoxin – også kjent som “botox”.

To tredjedeler av barn med CP blir behandlet med botox for å redusere muskelspastisitet (muskelstivhet), som er en vanlig komplikasjon ved CP. Ikke uventet, fant forskerne ut at andelen barn som mottar botox behandling øker i samsvar med alvorlighetsgraden av CP – men kun til et visst punkt.

Når man ser på barn som klassifiseres på nivå fem, den høyeste alvorlighetsgraden, synker andelen som mottar botox behandling igjen. Dette til tross for at disse barna ofte har mer muskelstivhet, spasmer og påfølgende smerter.

– Enkelte mener at hvis man skal behandle barn på nivå fem må man sette botulinumtoksin overalt. Det blir veldig høye doser som kan gi alvorlige komplikasjoner. Vi mener at man kanskje burde bruke botulinumtoksin mer målrettet og bruke det på steder som for eksempel kan gjøre pleie lettere eller lindre smerte, sier Elkamil.

– Barn på nivå fem må som regel festes i rullestol, og klarer ikke å bevege seg. De har problemer som spasmer og smerter som kan gjøre daglig pleie vanskelig. Det er verdt å tenke på at bare det å kle på klær kan være en utfordring på grunn av spastisitet.

Tidlig screening mot hofteproblemer

En annen komplikasjon som kan inntreffe hos barn med høyere alvorlighetsgrad av CP, er hofteluksasjon, dvs. at hofta går helt ut av ledd. Hos barn med mye muskelstivhet og spasmer, kan det være vanskelig å oppdage problemet. Det verste er at dette over tid kan bli svært smertefullt, uten at barna klarer å kommunisere dette til foreldre eller foresatte.

Elkamil har sammenlignet oppfølgingsprogrammet for å hindre hofteluksasjon i Sverige med norsk praksis i årene 1998-2003. I Norge har det delvis vært en tradisjon for ikke å starte behandling tidlig men heller vente til det er helt nødvendig. Tankegangen har vært at barna fortsatt vokser og utvikler seg, og at det derfor er best å vente lengst mulig for å unngå flere operasjoner senere.

I Sverige derimot, har praksisen vært å screene barna fra ung alder og så gå inn og operere tidlig for å unngå at hofta sklir helt ut av ledd.

Det Elkamil fant var at det totale antallet operasjoner ikke økte ved tidlig intervensjon. Når man ser på type operasjon derimot, viste det seg at i Sverige var det færre alvorlige operasjoner og ingen operasjoner som innebar full fjerning av hoftekula fra lårbenet som resultat.

– Hofteleddet er et kuleledd, og når hofta er ute av ledd over lang tid blir brusken som beskytter skåla ødelagt, og det blir etter hvert veldig vondt. Ved tidlig operasjon klarer man å holde det på plass – man unngår smerter og større inngrep. Så det lønner seg å begynne tidlig, sier Elkamil.

Elkamil understreker at praksisen har endret seg i Norge, og at man følger nå samme modell som i Sverige.

CP registre gull verdt

I forskningen har Elkamil blant annet brukt data fra det norske CP registeret, et av Norges 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. CP registeret har gjort det mulig å identifisere risikofaktorer, og det kan hjelpe med kartleggingen av behandlingspraksis.

Etter hvert som flere land oppretter CP registre, vil det også bli mulig å foreta større studier som kan gi enda bedre informasjon til forskere, som igjen kan føre til bedre forebygging og behandling.

Disputas

Areej Ibrahim Elkamil skal disputere om temaet den 27. september 2012 kl. 12:15. Det blir også en forelesning kl. 10:15.

Relaterte publikasjoner

Du liker kanskje også