Det er en sammenheng mellom kronisk smerte hos foreldre og kronisk uspesifikk smerte hos ungdom, ifølge ny forskning fra Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK) ved NTNU.
– Dette er interessant, og sannsynligvis er det her en blanding av miljø og genetiske årsaker, sier PhD kandidat Gry Børmark Hoftun.
– Når vi så på ungdom med skilte foreldre, så vi en sterkere sammenheng mellom smerte hos ungdom og smerte hos den av foreldrene de bodde sammen med. For eksempel blant ungdom som bodde hos mor var det en sterk sammenheng mellom smerte hos mor og smerte hos ungdommen, men ingen klar sammenheng med smerte hos far.
Det siste funnet peker i retning av at miljø har stor betydning. Det vil si at foreldrene kan fungere som rollemodeller for sine barn, altså lært smerteadferd.
– Disse funnene er nyttige å ta med seg når man skal undersøke eller behandle barn med kronisk uspesifikk smerte. Det er viktig å gjøre foreldrene klar over denne sammenhengen og at barn tar etter sine foreldre i reaksjonsmønster. Med andre ord, det er viktig og ikke ha for mye fokus hverken på egen eller barnets smerte. Man bør heller fremme bruk av avledningsteknikker, sier Hoftun.
Nær halvparten har kroniske smerter
Nær halvparten (44 %) av de 7373 ungdommene som svarte på spørsmålene om smerte i Ung-HUNT 3, oppga at de har uspesifikke kroniske smerter – dvs. at de har kroniske smerter som man ikke kan finne noen medisinsk årsak til.
De fleste av disse oppga at de har smerter på mer enn ett sted, og 80 % av de med smerter sier det påvirker fritidsaktiviteter og dagliglivet.
Dette er viktig kunnskap, ikke minst for å berolige bekymrede foreldre som tror at barn med kronisk smerte har en alvorlig sykdom. Oftest er dette ikke tilfelle, det er tvert i mot vanlig at barn og ungdom plages med smerte og dette skyldes som regel andre faktorer enn alvorlig sykdom.
Jenter mer plaget enn gutter
Det er også mange flere jenter enn gutter som oppgir kroniske smerter. Hele 54 % av jentene oppgir smerter, mens blant guttene er det kun en tredjedel. Men er det virkelig slik at jenter har mer vondt enn gutter?
– Jentene oppgir i alle fall mer smerte. Bakgrunnen for dette er uviss, men det kan ha litt å gjøre med kjønnsroller der gutter skal være ‘tøffe’ og håndtere smerte, mens jenter snakker mer om smerte og deler mer med venner. Også kjønnshormoner kan ha betydning, da flere studier har vist at forskjellen mellom gutter og jenter oppstår når de kommer i tenårene. Det er også vist at kjønnshormoner påvirker smertebanene forskjellig, forklarer Hoftun.
– Samtidig er både angst og depresjon hyppigere hos jenter, og dette er tilstander som igjen er forbundet med kronisk smerte.
Mulige årsaker?
Forskerne så også på andre faktorer forbundet med kronisk smerte.
– Det som viser størst sammenheng med ungdomssmerte er symptomer på angst og depresjon, sier Hoftun.
Hun advarer om at denne studien ikke kan si om angst og depresjon er årsak til kronisk smerte eller om det er smerte over tid som gir angst og depresjon, men sier at det finnes en del andre studier som støtter den første teorien.
– Vi så også at overvekt, røyking og alkohol er sterkt assosiert med smerte, sier hun. Dette er kunnskap som kan være nyttig å ta med i møter med ungdom som blir henvist med uspesifikke kroniske smerter. Samtidig som man spør ungdommen om røyk og alkohol, kan man gjøre dem klar over denne sammenhengen. Dette kan være et utgangspunkt for å behandle smerte og for å fremme en sunn livsstil.
I tillegg må man fokusere på psykisk helse, og tilby hjelp dersom man mistenker at ungdommen lider av angst eller depresjon eller har andre psykiske problemer.
Går det over?
Det hadde vært interessant å følge opp ungdommen fra HUNT 3 for å se hvor mange som fortsatt rapporterer kronisk smerte som voksne, og videre se på hva som karakteriserte disse i ungdomstiden, konkluderer Hoftun.
Disputas
Gry Børmark Hoftun disputerer over avhandlingen Chronic Non-Specific Pain in Adolescence Prevalence, Disability, and Associated Factors – Young-HUNT and HUNT 3, 2006-2008, fredag 30. november kl. 12.15 I MTA, NTNU.
Prøveforelesningen Forholdet mellom smerterapportering og rapportering av andre subjektive symptomer, og mulige forklaringer på medisinsk uforklart multisymptomatologi, gis kl.10.15 samme sted.
Relaterte publikasjoner
- Chronic idiopathic pain in adolescence–high prevalence and disability: the young HUNT Study 2008. Hoftun GB et al.
- Factors associated with adolescent chronic non-specific pain, chronic multisite pain, and chronic pain with high disability: the Young-HUNT Study 2008. Hoftun GB et al.
- Association of Parental Chronic Pain With Chronic Pain in the Adolescent and Young Adult Family Linkage Data From the HUNT Study (lenke foreløpig utilgjengelig)