Blogger: Ingunn Harstad 
Både St.Olavs Hospital og NTNU har samarbeidsprosjekter i Nepal. Hva har så utvikling, migrasjon og samfunnsendringer med helse å gjøre?
Byene i Nepal vokser (foto: Tone W. Alstadheim/NTNU)
Nepal er et land med store kontraster. Her kan en se nybygde høyhus i stål og betong side om side med jordhus med bølgeblikktak. Det er annonser for datautdannelse på falleferdige husvegger. Firefelts motorveg hvor det både kjører gamle, rikt dekorerte lastebiler med svart, stygg eksos og SUVer med mørke vinduer og privatsjåfører.
Husbyggingen i sentrale strøk, og særlig i hovedstaden Kathmandu, har vært enorm de siste årene. Og det ble fortalt at tomteprisene i Kathmandu nå er på høyde med New York. Utbyggingen øker samtidig presset på en allerede begrenset infrastruktur. Tilgangen på vann og elektrisitet er svært begrenset, og strømmen kobles ut mange timer hvert døgn.
Som i mange andre utviklingsland er en stor del av befolkningen ung. Det er vanskelig å få arbeid og det blir hevdet at så mange som tre millioner nepalere arbeider i utlandet. Dette er hovedsakelig, men ikke bare, menn, og i mange landsbyer er det kun kvinner, barn og eldre igjen. Landbruket er svært arbeidsintensivt, og jord ligger nå brakk pga manglende arbeidskraft. Det er også vanskelig å få arbeidere til annet manuelt arbeid. Samtidig er det en betydelig husbygging og økende tomtepriser pga penger sendt hjem fra arbeidere i utlandet.
Mange menn fra Nepal jobber i utlandet, mens kvinner, barn og eldre blir igjen på landsbygda (foto: Tone W. Alstadheim/NTNU)
Disse observasjonene ble gjort under et opphold i Nepal under min overlegepermisjon. Både St.Olavs Hospital og NTNU har samarbeidsprosjekter i Nepal. Hva har så utvikling, migrasjon og samfunnsendringer med helse å gjøre?
Det er godt kjent at helse og sosiale forhold hører tett sammen. Fattigdom er blant de viktigste risikofaktorene for mange sykdommer, og samfunnsforhold og politiske forhold påvirker i stor grad helsetjenestene i befolkningen. En av de viktigste enkeltfaktorene er skolegang og utdanning. De siste statistikkene sier at lesekyndigheten i Nepal nå er på 69 prosent blant menn og 47 prosent blant kvinner. Hos personer over tretti år er 30 prosent lesekyndige. Dette sier noe om en rivende utvikling hvor de fleste barn nå får gå på skole.
For noen år siden innførte myndighetene en utbetaling til alle kvinner som føder på sykehus, ment først og fremst for å dekke reiseutgifter. Dette førte til en betydelig økning av institusjonsfødsler, selv om de totale tall fortsatt er under 40 prosent. Med tanke på fødsler er det også svært ulik fordeling mellom rike i byene og de fattige på landsbygda. Blant kvinner i Kathmandu sier ryktene at nå får svært mange tilbud/anbefaling om keisersnitt istedenfor vanlig fødsel fordi legene/sykehusene tjener mer på det.
En massiv utbygging av veier til mange landsbyer hvor en tidligere måtte gå i dager for å komme til nærmeste vei, øker tilgangen til helsetjenester for mange. Disse veiene er «jordveier» uten grus eller dekke, og i monsunen er de knapt framkommelige. Men resten av året kan det føre til at for eksempel kvinner med fødselskomplikasjoner kan komme til sykehus i tide.
Innenfor helsetjenesten har det vokst fram en rekke til dels avanserte tilbud, hovedsakelig i de større byene og mest for de som har penger. Forsikringsselskapene har etter hvert kommet på banen og mange typer helseforsikringer er nå i omløp.
Sammen med samfunnsutviklingen er sykdomspanoramaet i endring. Fortsatt ser en de klassiske infeksjonssykdommene med diare og pneumonier hos barn, og tyfoidfeber, pneumonier, meningitter og tuberkulose hos voksne. Men nå kommer et økende antall pasienter med hjertekarsykdommer, KOLS og diabetes. Dette stiller nye og økende krav til helsetjenesten som den ikke er forberedt på. Det er ikke lenger snakk om kun akutt eller kortvarig behandling men kronikeromsorg over år.
Det er mange utfordringer, også helsemessig, å ta tak i for et land og et folk i utvikling. Og ikke alle problemer opptrer nødvendigvis i samme rekkefølge som de gjorde i vårt land hvor vi i stor grad var ferdige med de alvorlige infeksjonssykdommene før livsstilsykdommene slo til for fullt. Gjennom samarbeidet med Kathmandu University kan vi være med å delta i og kanskje påvirke utviklingen videre.