Teambasert læring – den glemte læringsformen

av @NTNUhealth 29. august 2013

Blogger: Ivar Skjåk Nordrum Ivar Skjåk Nordrum

 

 

 

Vår nye rektor, Gunnar Bovim, twitret i august i år:  «—[rektoratet] tror det er mulig å se nærmere på innovative studieformer».

Noen måneder før gjorde vi nettopp det sammen med medisinstudentene på 2. studieår. Vi piloterte den innovative læringsformen som kalles team-basert læring (TBL) i slutten av mai i år. «Dere tok en sjanse», sa en student i sin tilbakemelding til Børge og meg, «tiden før eksamen er kanskje ikke den beste å teste ut nye undervisningsformer på».

Vi ved NTNU er altså blant de første til å prøve TBL i Norge.

Hvem er vi?

Det har seg slik at Børge Lillebo kom over TBL da han var på forskeropphold ved Vanderbilt University Hospital i Nashville. Børge er stipendiat og koordinator for problembasert læring (PBL) på fakultetet vårt. Ikke lenge etter arrangerte prodekan Hilde Grimstad et seminar om TBL sammen med to TBL-lærere fra University of North Dakota. Det ene tok det andre den dagen, og før vi viste ordet av det hadde studentene Even Holth Rustad og Jarle Alexander Møller, som den gang begge var tillitsvalgte, Børge og jeg etablert et TBL-pilotteam. Jeg selv er patolog og professor i rettsmedisin. Terningen var kastet. Arbeidet gjenstod.

Hva er TBL?

TBL er pedagogisk modell som ble unnfanget av Larry Michaelsen for hele 35 år siden ved økonomistudiet ved universitetet i Oklahoma i USA. Modellen er lite kjent i studiemiljøene i Norge, og det er få publikasjoner å finne i medisinske bibliografiske databaser før år 2000. Ikke er det keiserens nye klær heller. De medisinske studieplanene ved landets medisinske fakulteter er de siste årene revidert eller foreslått revidert, men TBL er knapt nevnt i noen av revisjonsdokumentene. Vi ved NTNU er altså blant de første til å prøve TBL i Norge.

TBL er en lærerstyrt og studentaktiviserende læringsform som gir studentene god trening i resonnement, beslutning og argumentasjon. Det er gruppearbeid med oppgaveløsning med konkrete svaralternativer. Og, hele seansen foregår i et auditorium med alle studentene til stede og det hele ledes av en lærer.

TBL-pilot

Da studentene kom kunne de se hvor de skulle sitte. Vi benyttet PBL gruppeinndelingen.

Modellen består av tre trinn, eller faser, pluss lærerens arbeid med å lage oppgaver på forhånd. Det første trinnet er individuell forberedelse, altså selvstudium, basert på oppgitte læringsmål. Senere møter studentene i auditoriet. Nå tar de fatt på det andre trinnet som er oppgaveløsning individuelt (såkalt iRAT) og så i grupper (tRAT). De får ikke svarene på oppgavene etter iRAT, men må første diskutere seg i mellom og bli enige i gruppa om gruppesvaret på de samme oppgavene. Dette trinnet er en slags oppvarmingsrunde før det siste og mest omfattende trinnet.

Det tredje og siste trinnet tar typisk 2/3 av tiden i auditoriet og består av gruppevis løsning av oppgaver med viktige problemstillinger og høy vanskelighetsgrad (tAPP). Gruppene jobber 10-15 minutter med hver oppgave. På kommando fra læreren rapporterer alle gruppene samtidig sitt svar med en plakat, eller et elektronisk studentresponssystem. Læreren plukker ut studenter som må argumentere for sin gruppe sitt svar i plenum. Alle studentene må derfor forberede seg på at de kan bli plukket ut til dette. Læreren kommenter og forklarer hva som er det mest riktige svaret før studentene begynner på neste oppgave. En TBL-sesjon tar gjerne 2-3 timer.

TBL-pilot

Samtidig rapportering av svar. De gule skiltene er nummer på gruppene.

Se opptak fra TBL-piloten (foreløpig versjon)

Slik er altså prinsippet. Så har du to timer forelesning kan du erstatte dette med to timer TBL. Gi studentene læringsmålet og veiledning om relevant faglitteratur et par uker i forveien. Og, så må du lage noen gode oppgaver. For øvrig er det samme rom, samme lærer, men mer lærerikt og mye mer gøy for alle sammen.

Hvordan gikk det så med TBL-piloten vår?

Studentene skulle jo opp til eksamen uken etter, og var nettopp ferdig med kurset i generell patologi. Nysgjerrigheten førte allikevel til at 2/3 av kullet på 120 studenter stilte opp. Læringsmålet var to emner fra patologikurset. Så forberedelsene til studentene avvek fra hovedprinsippet denne gangen. Diskusjoner, smil og latter ble det. Vi traff bra med vanskelighetsgraden på oppgavene viste det seg, og lærte mye av gjennomføringen. Den skriftlige evalueringen fra studentene var veldig positiv. En av studentene skrev: «Håper dette kommer på timeplanen framover». Det gikk altså riktig bra.

Stor takk til sporty innstilling hos Medisinkull 2011.

Du liker kanskje også