Blogger: Inger Lise Aamot,
postdoktor ved CERG
Naturen kan være på sitt aller vakreste nå i oktober, og for mange er dette en flott tid med fjellturer, jakt og annen utendørsaktivitet. Oktober er også den måneden vi vier litt ekstra oppmerksomhet til brystkreftsaken via Rosa sløyfe-aksjon, i regi av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen.
Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. Selv om mange rammes, er prognosene gode og de aller fleste blir friske. Likevel er det mange kvinner som lever med uhelbredelig brystkreft, og takket være avansert behandling kan de leve mange år med diagnosen. Fysisk aktivitet og strukturert trening er blitt en del av behandlingstilbudet, og det pågår studier som nå forsøker å finne ut av hvordan trening kan påvirke sykdomsutvikling, livskvalitet og prognose. Vi vet at fysisk aktivitet virker forebyggende på en del kreftdiagnoser, men det er ikke kjent om trening etter diagnose påvirker kreftoverlevelse eller hvor godt en tåler kreftbehandlingen.
(Illustrasjonsfoto: iStockPhoto)
Det vi derimot vet er at mange får bivirkninger under kreftbehandling, og at fysisk aktivitet kan bidra til å redusere plagene. Her på St. Olavs Hospital har vi gjennom flere år tilbudt gruppetrening til kvinner som kommer for strålebehandling på grunn av brystkreft. I tre-fem uker trener de med veiledning fra fysioterapeut to ganger i uka, og fokus er på kondisjonstrening, styrketrening og bevegelighetstrening. Ved oppstart opplever de fleste at de er i svært dårlig form og er sliten etter måneder med tøff behandling, men at de faktisk greier mer enn de trodde når de først begynner å trene. Og de fleste opplever en stor fremgang i fysisk form i løpet av disse ukene. I fjor undersøkte vi effekten av dette treningsprogrammet, blant annet med testing av maksimalt oksygenopptak før og etter treningsperioden. Det vi fant var at kvinnene ved oppstart hadde svært dårlig kondisjon, men etter tre-fem uker med veiledet trening på moderat intensitet (og økt egenaktivitet ellers) hadde de i gjennomsnitt økt sitt maksimale oksygenopptak med 20 % og følte seg betraktelig mer opplagt!
Dette viser at selv under behandling kan en forbedre sin fysiske form, og spørsmålet er om fysisk aktivitet burde være en del av hele behandlingsforløpet etter kreftdiagnosen. Det pågår som sagt studier som undersøker dette og behovet for mer forskning rundt dette temaet er stort. Jeg vil derfor oppfordre alle til å støtte opp om Rosa sløyfe-aksjonen og derigjennom kreftforskningen!
Portrettfoto: NTNU/BERRE AS