Blogger: Gro Ulset
Å ha venner og å oppleve vennskap er viktig både for store og små. Det er en klar sammenheng mellom vennskap og livskvalitet i følge en større undersøkelse som ble gjennomført blant voksne i Norge for noen år siden, hvor det blant annet ble gjort særskilte analyser av temaet vennskap. De som hadde opplevd å ikke ha nære venner i løpet av oppveksten rapporterte om dårligere livskvalitet enn de som hadde erfart det motsatte. Dette mønsteret så delvis ut til å bli opprettholdt også i voksen alder.
Barne- og likestillingsdepartementet poengterer i en rapport om ungdoms fritidsmiljø at «[…]ungdom som har et forhold til jevnaldrende og støtte fra venner, har mindre risiko for å utvikle problemer. Opplevelsen av tilhørighet til nærmiljøet har også positiv betydning».
I min forskning jobber jeg med barn og unge som gjerne er ekstra utsatte og sårbare, nemlig de som er plassert i barneverninstitusjon. Det er interessant å stille følgende spørsmål: Hva betyr vennskap med jevnaldrende for disse barna og ungdommene? Hvordan kan vennerelasjoner etableres, bygges og ivaretas i den tiden institusjonen er å forstå som deres hjem?
Kanskje er det også slik at det å være plassert utenfor hjemmet, og å oppleve å flytte eller bryte opp flere ganger som barn, har betydning for hvordan en velger å definere vennerelasjoner?
Illustrasjon: Photos.com
Vennskapserfaringer har betydning for hvordan man sosialiseres inn i et samfunn, hvilke jevnaldrende referansegrupper man forholder seg til, bygging av identitet, livskvalitet og trivsel.
Barn og unge som plasseres i barneverninstitusjon kan oppleve stor belastning ved å måtte flytte fra hjemmet sitt; noen opplever å flytte flere ganger mellom ulike institusjoner og fosterhjem, noen bor opptil flere år i én og samme institusjon mens andre erfarer kortere plasseringsperioder. Man kan tenke seg at den støtte, tilhørighet og sosiale aksept de opplever i forholdet til jevnaldrende og venner i nærmiljøet og andre steder, kanskje også gjennom sosiale medier, har betydning for livskvalitet og trivsel under institusjonsoppholdet, men også for tiden som kommer etterpå.
(…) anerkjennelse og trygghet er en forutsetning for at barn og unge i barneverninstitusjoner skal kunne nyttiggjøre seg hjelp fra de voksne ansatte. Nettopp derfor er det også viktig å vite hvordan de selv opplever og tolker sine venneforbindelser og relasjoner til jevnaldrende ved opphold i institusjon.
Både de erfaringene de unge har med seg fra tidligere, og de som gjøres under oppholdet vil sannsynligvis ha innvirkning på konstruksjonen av sosialt liv innenfor institusjonssettingen. Kanskje er det også slik at det å være plassert utenfor hjemmet, og å oppleve å flytte eller bryte opp flere ganger som barn, har betydning for hvordan en velger å definere vennerelasjoner? Dette vet vi svært lite om. Derfor skal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge gjennomføre en kvalitativ intervjustudie for å få mer innsikt i vennskapserfaringene til beboere i barneverninstitusjoner.
Ved å snakke med barn og unge i institusjoner skal vi hente inn mer kunnskap om hva vennskap betyr i deres livsverden, og hvilke forhold som synes å fremme eller hemme at vennskap etableres, bygges og ivaretas i forbindelse opphold i barneverninstitusjon.
Ungdom vil for alt i verden finne noen å være sammen med, og at det handler om å høre til og å være en del av et sosialt fellesskap, påpekes det i en studie om barnevern og institusjonsplassering fra Fafo og NOVA. Rapporten poengterer at anerkjennelse og trygghet er en forutsetning for at barn og unge i barneverninstitusjoner skal kunne nyttiggjøre seg hjelp fra de voksne ansatte. Nettopp derfor er det også viktig å vite hvordan de selv opplever og tolker sine venneforbindelser og relasjoner til jevnaldrende ved opphold i institusjon.
En tilnærmingsmåte der en søker direkte innsikt gjennom barna og ungdommene, er helt nødvendig om en skal finne ut mer av deres erfaringer og oppfatninger knyttet til sosialt liv, hvordan de har det i hverdagen og hvordan de eventuelt skulle ønske det var annerledes.
For de som arbeider med å tilrettelegge for gode institusjoner i Norge, og for de voksne som mer eller mindre lever sammen med barna og ungdommene i institusjonene vil det forhåpentligvis være til hjelp å få tilgang på forskningsbasert kunnskap på dette feltet.